Dato: 08.04.2024 Svartype: Med merknad Kirkerådets høringssvar til forskrift om tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg Kirkerådet viser til høringsbrev 21. februar 2024 fra Barne- og familiedepartementet. Kirkerådet er glad for den betydelige satsningen som nå kommer den kirkelige kulturarven til gode. Forskriftens §1-1 legger vekt på kirkenes kjerneverdier og bruk, men favner også kirkebyggenes allmenne kulturhistoriske interesse og bruk i befolkningen. Dette er i tråd med både kulturarvstrategien i Den norske kirke og bevaringsstrategien for kulturhistorisk verdifulle kirkebygg. Det er videre positivt at man gjennom programmet tenker framover og miljøriktig ved at temaer som ENØK, inneklima og universell utforming inkluderes i innsatsområde 1, jf. § 2-2. Vi vil også trekke fram det positive i at det åpnes for selvstendige prosjekter innenfor Innsatsområde 2 - Kunnskap og kompetanse, Innsatsområde 3 – Opplevelse og formidling og Innsatsområde 4 – Engasjement og deltakelse, jf. §§ 2-3, 3-1 og 3-3 første ledd. Vi mener at denne type prosjekter ikke bør begrenses til bare enkeltbygg, men at de også bør kunne omfatte flere kirkebygg med felles historie, materialer eller utfordringer. Dette vil kunne gi viktige synergieffekter. Overordnede innspill til forbedringer av forskriften Forskriftens omfang Ved inngangen til et så stort og langvarig program bør forskriften nøye seg med å være en overordnet ramme for programmet. Programorganisasjonen må ha rom for å høste erfaringer som kan føre til nødvendige justeringer. Forslaget til forskrift er for detaljert og åpner ikke for en slik «lærende organisasjon». Tilskuddsforvalter ved programstyre og sekretariat får et ansvar for at målsettingene med programmet blir oppnådd. Da må en hele tiden utvikle og gjennomføre behovsvurderinger opp mot målsettingene. Dersom forskriften blir omfattende og unødig komplisert, vil det i seg selv kunne hindre programmets målsettinger og hindre god utvikling. Forskriften bør avgrenses til å være en tilskuddsforskrift rettet mot kirkeeier. Elementer i foreliggende forslag som regulerer organiseringen av tilskuddsforvaltningen, kan med fordel legges til en styreinstruks, veiledninger o.l. Dette gjelder for eksempel for forskriftens kapittel 3, Søknadsprosess. Rent veiledningsstoff, herunder eksempler for type tiltak, bør legges til en egen veiledning. Prosjektene i programmet skal også godkjennes av biskopen, uavhengig av denne forskriften. Det er bl.a. for å ivareta soknets og kirkeeiers interesser. Det gjelder ikke minst for bruken av kirkene og for å sikre relevante kirkelige prioriteringer. Det er viktig å få frem på overordnet nivå at det er noen kirkelige hensyn som skal ivaretas. Ikke bare antikvariske, økonomiske, distriktspolitiske, og andre gode hensyn som ivaretas i dette programmet. Tilskuddenes størrelse Kirkerådet er enig i at et av de avgjørende suksesskriteriene for bevaringsprogrammene vil være å sikre at de nye statlige midlene ikke bidrar til å redusere kommunenes finansielle engasjement for kirkevedlikeholdet. Det er derfor viktig å finne en ordning som hverken overbelaster kommunenes økonomi eller inviterer til å redusere kommunenes egeninnsats. Vi mener imidlertid at den foreslåtte innretningen for tilmåling av tilskudd i § 4-4 gir feil insitament ved å belønne store og dyre prosjekter med prosentvis vesentlig høyere tilskudd enn til mindre prosjekter. Kirkerådet er alvorlig bekymret for de mulige konsekvensene av en slik modell: Kunstig oppskalering av prosjekter utover sunn prosjektstørrelse der oppdeling i delprosjekter ville gitt bedre prosjektstyring. Overprising av konsulent- og håndverkstjenester i store prosjekter. Fortrenging av mindre, lokale foretak til gjennomføring. Lavt tilskudd til mindre fellesråd som ikke har kapasitet til å organisere store prosjekter, kan føre til at disse ikke søker. I ytterste konsekvens: Feil og tap av kulturminneverdier når fremdriften forseres og faglig kvalitet tilsidesettes for å «bruke opp» store tilførte tilskuddsmidler. Kirkerådet erfarer at det store flertallet av pågående istandsettingsprosjekter i fredete eller listeførte kirker ligger under 30 mill. kr, og i mange tilfeller under 10 mill. kr. De foreslåtte intervallene opererer med for høye prosjektkostnader, og spredningen i tilskuddssatsene er altfor stor. Kirkerådet foreslår isteden et «flatt» tilskuddsnivå på 50 %, etter forbilde fra Svenska kyrkans kyrkoantikvariske ersättning. Vi ser dessuten ikke behovet for høyere tilskuddssatser for middelalderkirker. En prioritering av middelalderkirker frem til 2030 må løses med andre virkemidler enn økt tilskudd. Kirkerådet anslår at kommunene i Norge til sammen bruker ca. 500 mill. kr årlig på vedlikehold av fredete og listeførte kirker. Med et tiltenkt tilskuddsnivå fra kirkebevaringsfondet på totalt 500 mill. kr og en kommunal egenandel på 50 %, vil summen som kommer kirkebyggene til gode kunne dobles dersom kommunene holder sitt finansielle engasjement på samme nivå som i dag. En slik fordelingsmodell vil da gi god sammenheng med forslaget til § 1-2 bokstav d, dersom denne bestemmelsen blir vedtatt. I motsatt fall vil forskriftsforslaget slik det foreligger kreve vesentlig økning av de kommunale tilskuddene til kirkebevaring for å utløse kr 500 mil fra kirkebevarlingsfondet, og det er ikke svært sannsynlig at vil skje. Vi støtter forslaget om mulighet for ekstra tilskudd til kommuner med mange kirker i forhold til innbyggertall og til kommuner med alvorlige økonomiske utfordringer. Det bør tillegges at økt tilskudd dessuten bør kunne gis ved overhengende risiko for tap av antikvariske verdier. Som et virkemiddel for å kunne ta hensyn til de løpende erfaringer som høstes, er det viktig at programstyret har mulighet til å justere tilskuddsnivået underveis, uten at det kreves forskriftsendring med tilhørende saksbehandling for justeringen. Programmets første fase Kirkerådet er svært bekymret for en for rask opptrapping av tilskuddsnivået i programmets innledende fase. Svenska kyrkan brukte en innkjøringsperiode på fem år etter år 2002 for å komme opp på planlagt nivå for kyrkoantikvarisk ersättning. Selv etter denne perioden der markedet, kirkeeierne og forvaltningen gradvis kunne forberede seg på å absorbere jevnlige, årlige tilskudd på 460 mill. SEK, opplevde man perioder med betydelig underforbruk. Erfaringen i Sverige var også at programmet var prisdrivende, til tross for at de årlige midlene ble fordelt på et langt større antall kirker enn det som er lagt til grunn i Norge. Forslag til enkeltendringer Til bruken av begrepet «tilskuddsforvalter» Kirkerådet anbefaler at begrepet defineres i en av de innledende bestemmelsene. Vi er innforstått med at begrepet omfatter både programstyret og programsekretariatet, jf. høringsbrevet om dette. Til § 1-2 Det overordnete politiske målet med opprettelsen av bevaringsfondet er at kirkene skal komme på et tilfredsstillende vedlikeholdsnivå. Kirkerådet mener at kriterier for måloppnåelse på politisk nivå ikke hører hjemme i en tilskuddsforskrift rettet mot kirkeeiere, jf. vår kommentar til forskriftens omfang. Vi anbefaler primært at hele paragrafen strykes og løftes over til styreinstruksen. Skal den likevel beholdes i forskriften, ønsker vi å påpeke at det er en problematisk forenkling å bruke antall kirker med tilstandsgrad 0 eller 1 etter Norsk standard som kriterium for måloppnåelse for kulturhistoriske bygninger, der synlig alder i form av patina, skjevheter og slitasje faktisk utgjør en vesentlig del av kulturminneverdien. Foreliggende formulering for måloppnåelse kan føre til reduksjon av viktige verdier. Forskriftsteksten bør sette tilfredsstillende vedlikeholdsnivå og ivaretagelse av de antikvariske verdier som mål. Programstyret og -sekretariatet bør fastsette detaljerte kriterier med utgangspunkt i beste praksis for antikvariske tilstandsvurderinger. Til § 1-3 Andre ledd bør strykes. At det er Riksantikvaren som har fullmakt til å frede eller listeføre kirker, er allerede nevnt i første ledd. Det er heller ikke tvil om hvilke kirker som er omfattet av forskriften, siden den gjelder de til enhver tid fredete og listeførte kirker. Til § 2-1 fjerde ledd Kirkerådet støtter uttrykkelig at satsningen på istandsetting av kirkebygg kobles strategisk sammen med styrking av kunnskap om kirkene, forståelse av kulturarven de representerer og engasjementet for å bevare dem som levende kulturminner. Det er viktig at mulighetene som ligger i innsatsområdene 2, 3 og 4 løftes frem og at det stimuleres til tiltak, fremfor at arbeidet med innsatsområdene 2 til 4 pålegges. Det er ikke gitt at mange prosjekter skal gjøre de samme formidlingstiltakene hver for seg. Samarbeid mellom flere prosjekter innenfor et geografisk område eller blant kirker med liknende utfordringer, kan være et godt alternativ. Se også våre endringsforslag til § 2-3, 2-4 og 2-5. I § 3-5 er ivaretakelse av innsatsområdene 2, 3 og 4 formulert som et ikke valgfritt krav til søknaden, mens forprosjekter og hovedprosjekter ifølge § 2-1 fjerde ledd bør omfatte aktiviteter innenfor disse innsatsområdene. Kirkerådet foreslår at man i stedet krever aktiviteter innenfor minst to av tre innsatsområder. Dette tar høyde for at ikke alle prosjekter er egnet for alle typer kompetansebygging og formidling, samtidig som det forplikter til å ta stilling til innsatsområdene. Høringsforslag: Forprosjekter og hovedprosjekter bør også omfatte aktiviteter innenfor innsatsområde 2 Kunnskap og kompetanse, 3 Opplevelse og formidling og 4 Engasjement og deltaking. Forslag til endring: Forprosjekter og hovedprosjekter skal også omfatte aktiviteter innenfor minst to av innsatsområdene 2 Kunnskap og kompetanse, 3 Opplevelse og formidling og 4 Engasjement og deltaking. Til § 2-2 Kirkerådet mener at det i første avsnitt bør føyes til «inventar». Høringsforslag : Innenfor innsatsområde 1 kan det gis tilskudd til istandsetting, sikring og konservering av kulturhistorisk verdifulle kirkebyggs eksteriør og interiør. Forslag til endring : Innenfor innsatsområde 1 kan det gis tilskudd til istandsetting, sikring og konservering av kulturhistorisk verdifulle kirkebyggs eksteriør, interiør og inventar. Kirkerådet mener videre at avsnittene 2, 3 og 4 med fordel kan strykes, fordi det første avsnittet dekker paragrafens poeng. De tre siste punktenes definisjoner av begreper er overflødige og for detaljerte. Et eksempel på dette er klargjøringen der man skiller mellom «istandsetting» og «konservering», der interiør og inventar bare kan konserveres og ikke istandsettes, i motsetning til eksteriør som både kan istandsettes og konserveres. Å konservere interiører eller viktige inventar i forfall, er ikke tilstrekkelig. De må også kunne istandsettes. Heller enn å skille på «istandsetting» og «konservering» bør tiltakene som kan motta tilskuddsmidler avgrenses mot tiltak som går vesentlig utover å løfte kirkebyggene til vanlig vedlikeholdsnivå. Eksempler på dette kan være utvidelse og ombygging av orgler eller større bygningsmessige endringer som legger til rette for ny bruk av kirkerom. Kirkerådet ser at slike tiltak kan være nødvendige for å sikre bærekraftig bruk av enkelte kirkebygg, og at disse med fordel kan prosjekteres og gjennomføres samtidig med istandsettingstiltak initiert av bevaringsprogrammet. Tilskudd fra bevaringsprogrammet bør imidlertid forbeholdes tiltak innenfor programmets innsatsområder. Skulle man likevel beholde de siste avsnittene, gjør vi oppmerksom på at fjerde ledd første setning: «å beskytte (…) mot videre ødeleggelse» må rettes faglig og språklig. Ordene «forfall» eller «forringelse» kommuniserer langt bedre enn «ødeleggelse». Høringsforslag : Med konservering menes i denne forskrift tiltak som har som formål å beskytte kirkens interiør og inventar mot videre ødeleggelse. Tiltakene omfatter både løst og fast inventar, som bl.a. kirkekunst, vegg- og takmalerier, orgler, møbler, tekstiler, belysning, tårnur, kirkeklokker og alle andre gjenstander av kulturhistorisk verdi i kirkene. Forslag til endring : Med konservering menes i denne forskrift tiltak som har som formål å beskytte kirkens interiør og inventar mot forringelse. Tiltakene omfatter både løst og fast inventar, som bl.a. kirkekunst, vegg- og takmalerier, orgler, møbler, tekstiler, belysning, tårnur, kirkeklokker og alle andre gjenstander av kulturhistorisk verdi i kirkene. Oppgradering og utskifting ligger utenfor programmet. Til § 2-3 Kirkerådet mener at ordet «funksjon» bør legges til «kirkelig verdi» i bokstav c, slik at det blir «kirkelig verdi og funksjon». Det er avgjørende at de som er konsulenter ikke bare kjenner historien og de kulturhistoriske verdiene, men også hvordan kirkene brukes i dag. Bokstav d bør utvide perspektivet fra enkeltbygg, til også å kunne omfatte f.eks. bygg av spesielle typer, perioder eller materialer. Høringsforslag : d. å dokumentere og systematisere eksisterende og ny kunnskap om kirkebygget og dets endringshistorie. Endringsforslag : d. å dokumentere og systematisere eksisterende og ny kunnskap om kirkebygg og deres endringshistorie. Dette kan gjelde enkeltbygg, men også grupper av bygg med fellestrekk. Til § 2-4 Begrepet «gode opplevelser» er for generelt. Begrepet «opplevelse» brukes i kulturminneloven § 1, sammen med «selvforståelse, trivsel og virksomhet». Opplevelser er i loven ikke kvalifiserte som gode eller mindre gode. Opplevelser kan også være «tankevekkende», og «negative», men likevel konstruktive fordi man lærer noe eller reflekterer over noe som kulturminnet formidler. Kirkerådet foreslår at ordet «gode» strykes, men at man bruker «opplevelser som øker forståelsen av kulturarven/kulturminnet». Siste ledd «Tiltakene må primært gjennomføres som …» bør strykes for å åpne for samarbeid mellom prosjekter og for selvstendige formidlingsprosjekter, jf. kommentar til § 2-1. Til § 2-5 Siste ledd «Tiltakene må primært gjennomføres som …» bør strykes for å åpne for samarbeid mellom prosjekter og for selvstendige prosjekter som styrker engasjement og deltakelse, jf. kommentar til § 2-1. Til § 3-1 Ordet «menigheter» som brukes i bokstav c) bør erstattes med «sokn i Den norske kirke» for å tydeliggjøre at bevaringsprogrammet primært er rettet mot kirker med aktuell eller historisk tilknytning til Dnk. Dersom det skulle være tilfeller der en menighet som ikke tilhører Den norske kirke holder til i et kirkebygg som faller under denne forskriften, vil den likevel kunne søke om tilskudd som en «frivillig organisasjon». Til § 3-2 Kirkerådet støtter at søknadene prioriteres etter kirkebyggenes kulturhistoriske verdi og vedlikeholdstilstand, slik at kirkebygg med størst verdi og størst fare for varig tap av kulturhistoriske verdier, istandsettes først. Det er derfor hensiktsmessig at tilskuddsforvalter gjennom utlysningen «inviterer» aktuelle kirkebygg til å søke, for å hindre at unødvendig mye ressurser brukes på søknadsskriving som ikke utløser tilskudd. Til § 3-5 Kravet til dokumentasjon ved søknad om hovedprosjekt er omfattende. Dette bør derfor defineres nærmere i retningslinjer og mal-dokumenter. Forskriftsteksten kan begrenses til en liste over minimumskrav der bokstavene c), d) og i) sammenfattes. Det er for øvrig uheldig at forskriftsteksten binder seg til en bestemt og navngitt teknisk løsning. Kirkebyggdatabasen har i dag ingen løsning for søknadshåndtering, og databasen skal dessuten skifte navn. Vi foreslår derfor følgende endring i § 3-5 første setning: Høringsforslag : Søknad (…) sendes tilskuddsforvalter på fastsatt skjema/løsning i kirkebyggdatabasen. Endringsforslag: Søknad (…) sendes på den måten tilskuddsforvalter fastsetter. Denne formuleringen er produktnøytral og åpner samtidig for digitale løsninger. Samme formulering foreslås brukt i § 3-6 første setning. Til § 4-3 første ledd Det er unødvendig å presisere i forskriften hva som er kunnskapskildene for kunnskap om kirkebyggenes tilstand. Det er ingenting i veien at også andre enn de nevnte kilder benyttes. Høringsforslag: Eksisterende kunnskap om tilstandsgrad (TG) ervervet gjennom KAs kirkekontroller og gjennomførte tilstandsundersøkelser på nivå 1-3, vil sammen med kirkelig og kulturhistorisk kildemateriale og de faglige vurderingene hos tilskuddsforvalter ligge til grunn for prioriteringen av søknadene. Endringsforslag: Eksisterende kunnskap om kirkebyggenes tilstand vil sammen med kirkelig og kulturhistorisk kildemateriale og de faglige vurderingene hos tilskuddsforvalter ligge til grunn for prioriteringen av søknadene. I mange tilfeller vil «de faglige vurderingene hos tilskuddsforvalter» kreve at det trekkes inn ekstern kompetanse. Det kan ikke forutsettes at programsekretariatets ansatte eller styremedlemmene selv innehar den nødvendige samlede fagkunnskap. Det er derfor viktig at tilskuddsforvalter gis et tilstrekkelig handlingsrom til å knytte til seg nødvendig ekstern kompetanse . Til § 4-4 Til første ledd, tilskudd til forprosjekter, ref. § 2-1 andre ledd: Kirkerådet støtter at bevaringsprogrammet stimulerer forprosjekter gjennom en raus tilskuddsordning. Vi ser imidlertid en fare for at fullfinansiering kan føre til «outsourcing» av forprosjektarbeidet til konsulenter og dermed manglende lokalt eierskap. Kirkerådet foreslår derfor at det innføres en kommunal egenandel (for eksempel på 20 %) for forprosjektene. Dette vil stimulere til kostnadseffektivitet, og det sikrer at prosjektet allerede i sin innledende fase er godt forankret både i kommunen og i lokalkirken. Til andre til fjerde ledd, tilskudd til hovedprosjekter: Kirkerådet foreslår et «flatt» tilskuddsnivå på 50 %, etter forbilde fra Svenska kyrkans kyrkoantikvariske ersättning. Vi ser som nevnt ikke et behov for høyere tilskuddssatser for middelalderkirker. Prioritering av middelalderkirker frem til 2030 må løses med andre virkemidler enn økt tilskudd. Til syvende ledd: Det er positivt at man vil gi mulighet for ikke-økonomisk innsats som en alternativ egenandel for private eiere og kommuner på ROBEK-listen, men ordningen bør kunne gi større fleksibilitet i vurderingene. Egeninnsats som skal kunne dekke opp for en økonomisk egenandel, kan være umulig for aktuelle kommuner. Det må være kirkens verdi som kulturminne som må være det viktigste. Hvis en kirke med høy kulturminneverdi ligger i en kommune på ROBEK-listen og samtidig har små andre ressurser, bør styret eller sekretariatet ha frihet til å bevilge nødvendige tilskudd uten egenandel. Høringsforslag: Tilskuddsforvalter avgjør om annen egeninnsats kvalifiserer som tilstrekkelig egenandel. Endringsforslag: Tilskuddsforvalter avgjør om annen egeninnsats kvalifiserer som tilstrekkelig egenandel, eller om det i særlige tilfeller med høy risiko for tap av kulturminneverdier må sees bort fra krav om egenandel. Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
