Dato: 27.03.2024 Svartype: Med merknad Gjøvik kirkelige fellesråd Høringssvar om «Forskrift om tilskudd til kulturhistorisk verdifulle kirkebygg». Gjøvik kirkelige fellesråd (GKFR) har følgende kommentarer til forslaget til forskriften: GKFR er glad for at det endelig kommer konkrete forslag som kan utløse midler til bevaring og vedlikehold av verdifulle kirkebygg i Norge. Etterslepet er godt dokumentert og behovet for statlig støtte er ubetinget nødvendig. Dette er en således en gledens begivenhet. GKFR er enige i at det er viktig at man nå prioriterer middelalderkirker i stein jmfr. Forskriftens 2-1, siste ledd. Vi innser vel at Stortingets mål om at disse bygg skal være ferdig utbedret til 1000-års-markeringen, neppe er mulig. Men målet må ikke oppgis, og det er derfor svært viktig at man nå ikke bruker unødig tid på å starte utdeling av midler. GKFR støtter omfanget av hva det kan søkes tilskudd til i § § 2- 2, 2 -3, 2-4 og 2-5. Vi savner imidlertid, og ber om at det inntas, tilskudd til prosjektledelse. Slik forslaget fremstår vil det kreve betydelige administrative og bygg faglig kompetanse for å gjennomføre mange av de tenkte prosjekter. Enten må ressurser frikjøpes fra dagens ordinære oppgaver i mindre organisasjoner, eller det må kjøpes fra eksterne kilder. Det blir snakk om betydelige kostnader. Dette må det kunne søkes tilskudd til. Vi deler departementets tanker om at man også bør ivareta muligheten for å sikre kompetanse i forbindelse med de ulike prosjekter på disse byggene, og samtidig sørge for rekrutering til utsatte håndverksfag. (§ 3-1). Vi har sans for at man forsøker å skape et lokalt engasjement rundt prosjektene, men støtter ikke forslaget om at dette skal være et kriterium for tildeling av midler, slik forskriften nå kan tolkes. Ulike lokale forhold som kan påvirke lokalt engasjement bør ikke avgjøre tildelingen. Vi opplever at dette vanskeliggjør søkeprosessen, gjør den mer komplisert, gir merarbeid, og vil være lite til hjelp i tildelingsprosessen. Vi støtter ikke forslaget. GKFR ser at departementet foreslår tildeling på inntil 500 millioner årlig . Begrunnelsen for dette inntil synes blant annet å være begrunnet i at mangel på håndverkere innen enkelte fag kan skape stort press eller gjøre at det ikke kan realiseres mange nok prosjekter til å fylle opp totalbeløpet 500 millioner. Det finner vi vanskelig å se er noen god begrunnelse. Vi er enig når det påpekes at det er lite byggeaktivitet i landet for øyeblikket, og at større oppdrag i flere fag er svært kjærkomment. Det er i tillegg åpenbart en lang rekke bygg, også innen andre prosjektgrupper (inkl. listeførte kirker) som kan fylle ut restmidler ved de årlige tildelinger. Vi vil sterkt anbefale en slik tilnærming til bruken av statlige midler. Vi oppfatter at strategien er å gi store statlige bidrag til primærmålgruppen i fra starten av, og at man derfor gir 90% dekning av de mest krevende og kostbare prosjektene (over 70 mill), og hele 75% for de mellom 30 og 70 mill. (§ 4-4) Spranget til de som kommer dårligst ut, listeførte kirker som har kostnadsrammer mellom 0 – 10 millioner, virker imidlertid alt for stor (15% dekning). For mange små kommuner som har denne type kirker, er et løft på 5 – 10 millioner svært krevende. Vi vil anbefale at prosentsatsen heves til minst 30 % for å motivere kommunene til å stille opp også for disse kirkebyggene. Videre finner vi forskriftens §4 -4 , 6 ledd: «Kommunens andel kan reduseres med 10 % dersom…..det de siste fem år er gjennomført istandsettingsprosjekter på fredet eller listeført kirkebygg i kommunen med en total kostnad på 100 millioner», som uheldig. Både reduksjonen i kommunes bidrag, og ikke minst totalkostnaden er urealistisk. Hvor mange små og mellomstore kommuner har tatt prosjekter på egen kjøl i 100-millioner-klassen? Beløpet må reduseres betraktelig hvis det da ikke bare skal brukes som unnskyldning for å ikke støtte mindre kommuner. Søknadsprossedyren (§ 3-2 til 3-8) virker skremmende komplisert. At det finnes kapasitet i våre aller største byer, som kanskje også har egen bygg-avdeling, til å forholde seg til slike prosesser, er mulig. Men når forskriften også skal gjelde små og mellomstore fellesråd / kirkeverger, som jo også har middelalderkirker, stiller vi store spørsmål om ikke dette i alt for stor grad vil gi prioritet til storbyer på bekostning av mindre byer og landkommuner. Dette virker unødvendig komplisert. Forskriftens forslag om at man inviteres til å søke, både til forprosjekt og til hovedprosjektet, oppfattes som uklar og svært byråkratisk. Vi savner en setning om diaolog – en tosidighet i prosessene. Det er positivt at staten tar kostnaden ved forprosjektet. For oss er det uklart om dette gjelder alle forprosjekter, eller om det kun gjelder de prosjekter som kommer til et «hovedprosjektet»? Vi har også merket oss at kommuner må «vise at de har til hensikt å sette av midler tilsvarende nødvendig egenandel» og at det må foreligge forpliktende medfinansiering fra kommunen etter forprosjektering. Vi innser at dette kan bli tidkrevende, og kan bli enda en grunn til å utsette og bli nok et hinder for å få gjennomført hovedhensikten: å bevare og sette i stand kirker med enormt etterslep i vedlikeholdet. Hilsen GJøvik kirkelige fellesråd Barne- og familiedepartementet Til høringen Til toppen
