Dato: 09.09.2025 Svartype: Med merknad Å kreve legitimasjon ved bruk av sosiale medier, vil føre til at Norges myndigheter har større kontroll over hvilke privatpersoner som gjør hvilke politiske ytringer på nettet, og også hvilke politiske ytringer de leser på nettet. Videre vil legitimasjonskravet gjøre at mange politiske ytringer i praksis kan sensureres i sosiale medier. Dette har vist seg å være tilfellet fra første dag Storbritannias nylige "Online Safety Act" ble innført, hvor blant annet diskusjoner og ytringer om volds-kriminalitet utført av innvandrere blir merket som ikke passende for mindreårige, og dermed skjules for alle som ikke har legitimert seg. Dette er særlig relevant for det demokratiske ordskiftet, da disse problemstillingene i langt større grad diskuteres i sosiale medier enn i de redaktørstyrte mediene. Det er svært sannsynlig at andre politiske spørsmål vil være gjenstand for samme asymmetri i framtiden -- altså at de i langt større grad debatteres i sosiale medier, enn i redaktørstyrte medier. Det er svært uklokt å innføre lovverk som i praksis reduserer det norske folkets mulighet til å debattere viktige demokratiske spørsmål. Et fungerende demokrati er avhengig av at velgerne fritt og uten hinder kan lese og debattere alle politiske spørsmål. Det er ikke sannsynliggjort at sosiale medier netto har skadevirkninger for mindreårige som er store nok til å rettferdiggjøre så sterke inngrep i personvern og det demokratiske ordskiftet. Slike skadevirkninger måtte være svært høye for at dette skulle vært rettferdiggjort, da demokratiets funksjon er ett av de viktigste hensynene i Norge. Lov-endringen bør derfor ikke vedtas. Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen
