Høringsuttalelse til Norges offentlige utredninger 2023: 29 Abort i Norge. Ny lov og bedre tjeneste
Anne Eskild og Camilla Haavaldsen
Spesialister i fødselshjelp og kvinnesykdommer
Selvbestemt abort - hvor lenge?
Abortutvalget går inn for å fjerne nemndene og innføre selvbestemt abort innen utgangen av uke 18. Man må stille seg spørsmålet om politikere som fremmet forslaget har sett en nyfødt som er abortert i svangerskapsuke 18. Et foster i svangerskapsuke 18 er omtrent 20 cm langt og alle organer er dannet. Det er et paradoks at 18 ukers selvbestemmelsesgrense løftes fram som «en abortlov for vår tid». Mens i vår tid kan barn som er født ned mot svangerskapsuke 22 overleve. (Se også nedenfor: Hva er uke 18?). Fosterets juridiske status og rett til liv virker fraværende i dagens debatt.
I en undersøkelse som ble utført i regi av Jordmorforbundet svarte hele 48 prosent av deres medlemmer at de ville reservere seg mot deltakelse ved senabort hvis det ble vedtatt fri abort inntil 22 uker i Norge. Dersom grensen ble endret til 18 uker, så ville andelen fortsatt være en fjerdedel. Forslaget til ny abortlov vil muligens innebære at 25% av personalet på fødeavdelingen vil reservere seg mot abort. Det er ikke gjort tilsvarende undersøkelsen blant leger. Retten til å reservere seg mot å utføre abort er viktig for rekruttering av jordmødre og gynekologer, fagpersoner som det i dag er kritisk mangel på.
I utarbeidelsen av ny abortlov argumenteres det med at kvinnen bør kunne bestemme over sin egen kropp. Men en senabort medfører økt risiko for komplikasjoner. Jo senere en abort utføres, desto høyere vil risikoen være for store blødninger og kirurgiske inngrep. Hvis tidspunktet for selvbestemmelse forskyves, vil det kunne bety at avgjørelsen om abort utsettes. Det får negative konsekvenser for kvinnens helse.
Spesialister i fødselshjelp og kvinnesykdommer
Selvbestemt abort - hvor lenge?
Abortutvalget går inn for å fjerne nemndene og innføre selvbestemt abort innen utgangen av uke 18. Man må stille seg spørsmålet om politikere som fremmet forslaget har sett en nyfødt som er abortert i svangerskapsuke 18. Et foster i svangerskapsuke 18 er omtrent 20 cm langt og alle organer er dannet. Det er et paradoks at 18 ukers selvbestemmelsesgrense løftes fram som «en abortlov for vår tid». Mens i vår tid kan barn som er født ned mot svangerskapsuke 22 overleve. (Se også nedenfor: Hva er uke 18?). Fosterets juridiske status og rett til liv virker fraværende i dagens debatt.
I en undersøkelse som ble utført i regi av Jordmorforbundet svarte hele 48 prosent av deres medlemmer at de ville reservere seg mot deltakelse ved senabort hvis det ble vedtatt fri abort inntil 22 uker i Norge. Dersom grensen ble endret til 18 uker, så ville andelen fortsatt være en fjerdedel. Forslaget til ny abortlov vil muligens innebære at 25% av personalet på fødeavdelingen vil reservere seg mot abort. Det er ikke gjort tilsvarende undersøkelsen blant leger. Retten til å reservere seg mot å utføre abort er viktig for rekruttering av jordmødre og gynekologer, fagpersoner som det i dag er kritisk mangel på.
I utarbeidelsen av ny abortlov argumenteres det med at kvinnen bør kunne bestemme over sin egen kropp. Men en senabort medfører økt risiko for komplikasjoner. Jo senere en abort utføres, desto høyere vil risikoen være for store blødninger og kirurgiske inngrep. Hvis tidspunktet for selvbestemmelse forskyves, vil det kunne bety at avgjørelsen om abort utsettes. Det får negative konsekvenser for kvinnens helse.
Hva er uke 18?
Definisjonen av svangerskapslengde er uklar utredningen. I kapittel 37, §3 står det: «Svangerskapets lengde beregnes ut fra første blødningsdag i den gravides siste menstruasjon.» I samme avsnitt står det at «ultralydmål skal vektlegges.» Det fremstår for oss uklart om ultralyd er påkrevet for å datere svangerskapet. Vi mener at det bør være et krav at svangerskapslengden beregnes ved hjelp av ultralyd av fosteret. Dato for siste menstruasjon er ofte er usikker, lengde av menstruasjonssyklus varierer og tidspunktet for implantasjon av fosteranlegget er ukjent.
For datering av svangerskapet foreslår vi at man bør forholde seg til ultralydtermin ved tidlig ultralyd i uke 11-13 eller ultralyd i uke 17-19 dersom slike undersøkelser er gjennomført. Hvis kvinnen som begjærer abort ikke har vært til ultralydundersøkelse for å fastsette termin, bør ultralyd gjennomføres. Målene som skal brukes for å datere svangerskapet bør samsvare med de målene man anvender i Norge i dag for å fastsette termin ihht e-Snurra; fosterhodediameter (BPD) 41 mm tilsvarer svangerskapsuke 17+6, mens BPD 55 i tillegg til fosterlårbein-lengde (FL) 37 mm tilsvarer svangerskapsuke 21+6.
Usikkerhet og øvre grense
I forskriften til dagens Abortlov defineres fosterstørrelse (CRL-mål ved ultralyd) <66 mm som utgangen av 12. uke (11+6). CRL < 66 mm tilsvarer imidlertid for de fleste svangerskap, utgangen av 13. uke (12 uker+6 dager). Dagens abortlov hjemler derfor selvbestemt abort inntil utgangen av 13. uke.
Hvis man velger å innføre «slingringsmonn» også for hva som skal defineres som uke 17+6, for eksempel BPD 43 mm, vil noen fostre være eldre. Kanskje de vil være uke 19+6 hvis de også er veksthemmet. Det er også målefeil, variasjon mellom leger og ultralydjordmødre som måler samme foster. Det er ikke ønskelig at aborterte fostre viser klare tegn til levedyktighet.
Et argument for selvbestemt senabort og avvikling av abortnemndene har vært at kvinner ikke blir godt ivaretatt i nemnd. Finnes det god kunnskap om dette? Som en del av NOU’en ble det utført en kvalitativ studie av kvinners opplevelse av nemnd. Studien baserer seg på intervju av 13 kvinner. Det er 13 av de 5000 kvinnene som har vært i nemnd i løpet av de siste 10 årene. Kan vi forandre abortloven basert på 13 enkeltpersoners opplevelser i nemnd, samt noen andre anekdotiske fortellinger? Er det mulig å skille mellom et ubehagelig ærend og en ubehagelig nemnd? Hensikten med nemndene er å gi informasjon, lytte til kvinnen og sammen med kvinnen veie hennes liv og interesser opp mot fosterets rett til liv - før beslutning om svangerskapsavbrudd tas. Kvinnen har ikke møteplikt i nemnd, og hun kan ta med seg en annen person som støtte. Nemnden består pr i dag av to leger - en som er spesialist i gynekologi og fødselshjelp og en som er spesialist i allmennmedisin. En avslått abortbegjæring i primærnemnd blir automatisk anket til en klagenemnd. Det er fritt sykehusvalg i Norge, og kvinner kan søke om abort hvor hun vil.
Alle som begjærer senabort tar abort?
Et annet argument for selvbestemt senabort har vært at alle søkere uansett får innvilget abort i nemnd. Det er bare delvis sant. 10-15 prosent av kvinnene som begjærer senabort tar ikke abort - enten fordi begjæringen blir avslått, fordi de trekker begjæringen, eller fordi de ikke møter opp til abortbehandlingen som er innvilget. Kan hende forebygger nemnder aborter hos kvinner som er usikre.
Et tredje argument har vært at selvbestemt senabort ikke vil gi flere senaborter. Det vises til Sverige som har selvbestemt abort til og med uke 18. (https://www.nrk.no/ytring/viktig-feminisme-1.15472123). I Sverige utgjorde imidlertid aborter etter svangerskapsuke 12, 6,2 prosent av alle svangerskapsavbrudd i 2022. Tilsvarende andel i Norge var 4,9 prosent. Dersom vi legger disse tallene til grunn, og vi vil se samme utvikling i Norge som hos svenskene, så vil dette innebære ca 155 flere senaborter pr år.
Hva er selvbestemt abort?
Er det noen som tar valg i et vakuum? Er rekke faktorer er medvirkende for valg. Økonomi er viktig for valg av abort. Vil en kvinne kunne velge å fullføre et svangerskap med et funksjonshemmet barn, hvis det medfører store kostnader for henne, familien og kommunen hun bor i? Hvem har mot til å påføre sin lille kommune millionkostnader. Eller har kraft til å be om støtten familien har krav på?
For mange av kvinnene som tar abort, uavhengig av svangerskapets lengde, og uavhengig av tilstanden til fosteret, er dårlig råd og mangel på bolig en viktig årsak. Den offentlige støtte ved fødsel er best for kvinner som har lønnsarbeid. De blir også oftere gravide og tar sjeldnere abort. Under forarbeidene og debatten om vår nåværende abortlov, ble det argumentert for at økonomi ikke skulle være årsak til abort. Økonomiske støtteordninger for blant annet enslige mødre var viktig. Omfanget av slike økonomiske støtteordninger er vesentlig redusert i dag.
Det hører også med til debatten at noen kvinner presses av famille eller barnefar til å avslutte svangerskapet. For disse kvinnene kan flere uker med «selvbestemt» abort bidra til ytterligere uker med press.
Kunnskap om årsaker til abort?
Med eventuell selvbestemt abort frem til uke 18, vil det være vanskeligere å få systematisk kunnskap om årsaker til abort. Slik kunnskap er viktig for forebygging av abort og for overvåking av fostermisdannelser. Medisinsk fødselsregister ble opprettet for overvåking av fostermisdannelser.
Uten kunnskap om årsaker til aborter vil det også være vanskelig å evaluere en ny lov.
For alt vi vet, vil noen kvinner velge å ta abort at et guttefoster i uke 18 fordi de ønsker seg ei jente. Begjæring på slikt grunnlag, vil ikke innvilges i nemnd i dag.
Når har fosteret egenverd?
I USA har det over lang tid og i enkelte stater vært svært liberale abortgrenser. I noen stater har det så og si vært selvbestemt abort frem til termin. Dette har skapt sterke fundamentalistiske grupperinger som er motstandere av all form for abort. I USA har det derfor bikket over i den andre retningen, og i mange stater er det nå et totalforbud mot abort. Enkelte steder kan man til og med straffes for å destruere befruktede egg. Muligens vil endring av norsk abortlov bidra til polarisering av abortstandpunktene i Norge.
I media har debatten i stor grad handlet om at kvinnen bør slippe å gjennomgå nemnd ved kromosomfeil eller alvorlige fostermisdannelser. Vi har forståelse for at nemnd kan virke belastende for disse kvinnene, men det er ikke bare disse kvinnene (ca 50%) en ny abortlov skal tilpasses. Vi er bekymret og lurer på om det ønskelig i Norge med selvbestemt abort av friske fostre nært opptil grensen for overlevelse.
Vi mener at dagen abortlov er god og balansert. Den ivaretar både kvinnens rettigheter, hennes helse og også fosterets vern i høy grad. I tillegg har dagens lov klare retningslinjer for hvilke helseinstitusjoner som har ansvaret for å utføre abortene, samt retningslinjer for overvåking av årsaker til senabort.
For datering av svangerskapet foreslår vi at man bør forholde seg til ultralydtermin ved tidlig ultralyd i uke 11-13 eller ultralyd i uke 17-19 dersom slike undersøkelser er gjennomført. Hvis kvinnen som begjærer abort ikke har vært til ultralydundersøkelse for å fastsette termin, bør ultralyd gjennomføres. Målene som skal brukes for å datere svangerskapet bør samsvare med de målene man anvender i Norge i dag for å fastsette termin ihht e-Snurra; fosterhodediameter (BPD) 41 mm tilsvarer svangerskapsuke 17+6, mens BPD 55 i tillegg til fosterlårbein-lengde (FL) 37 mm tilsvarer svangerskapsuke 21+6.
Usikkerhet og øvre grense
I forskriften til dagens Abortlov defineres fosterstørrelse (CRL-mål ved ultralyd) <66 mm som utgangen av 12. uke (11+6). CRL < 66 mm tilsvarer imidlertid for de fleste svangerskap, utgangen av 13. uke (12 uker+6 dager). Dagens abortlov hjemler derfor selvbestemt abort inntil utgangen av 13. uke.
Hvis man velger å innføre «slingringsmonn» også for hva som skal defineres som uke 17+6, for eksempel BPD 43 mm, vil noen fostre være eldre. Kanskje de vil være uke 19+6 hvis de også er veksthemmet. Det er også målefeil, variasjon mellom leger og ultralydjordmødre som måler samme foster. Det er ikke ønskelig at aborterte fostre viser klare tegn til levedyktighet.
Et argument for selvbestemt senabort og avvikling av abortnemndene har vært at kvinner ikke blir godt ivaretatt i nemnd. Finnes det god kunnskap om dette? Som en del av NOU’en ble det utført en kvalitativ studie av kvinners opplevelse av nemnd. Studien baserer seg på intervju av 13 kvinner. Det er 13 av de 5000 kvinnene som har vært i nemnd i løpet av de siste 10 årene. Kan vi forandre abortloven basert på 13 enkeltpersoners opplevelser i nemnd, samt noen andre anekdotiske fortellinger? Er det mulig å skille mellom et ubehagelig ærend og en ubehagelig nemnd? Hensikten med nemndene er å gi informasjon, lytte til kvinnen og sammen med kvinnen veie hennes liv og interesser opp mot fosterets rett til liv - før beslutning om svangerskapsavbrudd tas. Kvinnen har ikke møteplikt i nemnd, og hun kan ta med seg en annen person som støtte. Nemnden består pr i dag av to leger - en som er spesialist i gynekologi og fødselshjelp og en som er spesialist i allmennmedisin. En avslått abortbegjæring i primærnemnd blir automatisk anket til en klagenemnd. Det er fritt sykehusvalg i Norge, og kvinner kan søke om abort hvor hun vil.
Alle som begjærer senabort tar abort?
Et annet argument for selvbestemt senabort har vært at alle søkere uansett får innvilget abort i nemnd. Det er bare delvis sant. 10-15 prosent av kvinnene som begjærer senabort tar ikke abort - enten fordi begjæringen blir avslått, fordi de trekker begjæringen, eller fordi de ikke møter opp til abortbehandlingen som er innvilget. Kan hende forebygger nemnder aborter hos kvinner som er usikre.
Et tredje argument har vært at selvbestemt senabort ikke vil gi flere senaborter. Det vises til Sverige som har selvbestemt abort til og med uke 18. (https://www.nrk.no/ytring/viktig-feminisme-1.15472123). I Sverige utgjorde imidlertid aborter etter svangerskapsuke 12, 6,2 prosent av alle svangerskapsavbrudd i 2022. Tilsvarende andel i Norge var 4,9 prosent. Dersom vi legger disse tallene til grunn, og vi vil se samme utvikling i Norge som hos svenskene, så vil dette innebære ca 155 flere senaborter pr år.
Hva er selvbestemt abort?
Er det noen som tar valg i et vakuum? Er rekke faktorer er medvirkende for valg. Økonomi er viktig for valg av abort. Vil en kvinne kunne velge å fullføre et svangerskap med et funksjonshemmet barn, hvis det medfører store kostnader for henne, familien og kommunen hun bor i? Hvem har mot til å påføre sin lille kommune millionkostnader. Eller har kraft til å be om støtten familien har krav på?
For mange av kvinnene som tar abort, uavhengig av svangerskapets lengde, og uavhengig av tilstanden til fosteret, er dårlig råd og mangel på bolig en viktig årsak. Den offentlige støtte ved fødsel er best for kvinner som har lønnsarbeid. De blir også oftere gravide og tar sjeldnere abort. Under forarbeidene og debatten om vår nåværende abortlov, ble det argumentert for at økonomi ikke skulle være årsak til abort. Økonomiske støtteordninger for blant annet enslige mødre var viktig. Omfanget av slike økonomiske støtteordninger er vesentlig redusert i dag.
Det hører også med til debatten at noen kvinner presses av famille eller barnefar til å avslutte svangerskapet. For disse kvinnene kan flere uker med «selvbestemt» abort bidra til ytterligere uker med press.
Kunnskap om årsaker til abort?
Med eventuell selvbestemt abort frem til uke 18, vil det være vanskeligere å få systematisk kunnskap om årsaker til abort. Slik kunnskap er viktig for forebygging av abort og for overvåking av fostermisdannelser. Medisinsk fødselsregister ble opprettet for overvåking av fostermisdannelser.
Uten kunnskap om årsaker til aborter vil det også være vanskelig å evaluere en ny lov.
For alt vi vet, vil noen kvinner velge å ta abort at et guttefoster i uke 18 fordi de ønsker seg ei jente. Begjæring på slikt grunnlag, vil ikke innvilges i nemnd i dag.
Når har fosteret egenverd?
I USA har det over lang tid og i enkelte stater vært svært liberale abortgrenser. I noen stater har det så og si vært selvbestemt abort frem til termin. Dette har skapt sterke fundamentalistiske grupperinger som er motstandere av all form for abort. I USA har det derfor bikket over i den andre retningen, og i mange stater er det nå et totalforbud mot abort. Enkelte steder kan man til og med straffes for å destruere befruktede egg. Muligens vil endring av norsk abortlov bidra til polarisering av abortstandpunktene i Norge.
I media har debatten i stor grad handlet om at kvinnen bør slippe å gjennomgå nemnd ved kromosomfeil eller alvorlige fostermisdannelser. Vi har forståelse for at nemnd kan virke belastende for disse kvinnene, men det er ikke bare disse kvinnene (ca 50%) en ny abortlov skal tilpasses. Vi er bekymret og lurer på om det ønskelig i Norge med selvbestemt abort av friske fostre nært opptil grensen for overlevelse.
Vi mener at dagen abortlov er god og balansert. Den ivaretar både kvinnens rettigheter, hennes helse og også fosterets vern i høy grad. I tillegg har dagens lov klare retningslinjer for hvilke helseinstitusjoner som har ansvaret for å utføre abortene, samt retningslinjer for overvåking av årsaker til senabort.