Dato: 22.03.2024 Svartype: Med merknad Dette handler om et NEI til en utvidet abortgrense til 18. svangerskapsuke. Hvordan kan man foreslå noe slikt? Jeg hørte Gro Harlem Brundtland energisk fortelle, på nyhetene for et par dager siden, at det er en ny tid nå; det er bare å ta en tablett, en medikamentell manøver hjemme, og du er «kvitt» fosteret. En av reporterne spør henne hvem skal ta seg av fosteret? Hvor hun raskt svarer at det er kvinnene det! Hva? De vil jo kvitte seg med det …! Vi får ikke se mer av det intervjuet. «Det er en ny tid nå.» Ja, det skal være sikkert! Her utvider man, og tråkker over stadig nye grenser! Man kan undres på hva det neste blir? Dette er mer et etisk dilemma enn at kvinner kjemper for egen kropp. De må gjerne kjempe for egen kropp, men i abort-spørsmålet kjemper de for, ja, krever de retten til, å bestemme over en annen liten person sitt liv, og da at den lille ikke skal få leve! Jeg synes jeg hører argumentene; «Det er ingen person!» Jo, det er det. Denne lille kroppen har et sett med DNA hvor alt* ligger kodet, helt fram til alderdommen, og en naturlig slutt på livet. Det gjør denne lille kroppen til en person, en unik person med evner og anlegg som enhver annen av oss. Den er bare i startfasen og har ingen mulighet til å tale sin egen sak. Vi har alle vært der, som det lille fosteret, men vi lever i dag fordi vi har hatt mødre som har båret oss fram. *Alt, tilsvarer f.eks hvordan denne personen vil se ut, blå, brune eller grønne øyne, om nesen er sånn eller sånn, jente eller gutt, et musikalsk talent, eller kunstner, en med strategiske evner eller, eller – vi kunne fortsatt i det uendelige å beskrive – og det har fått sitt unike fingeravtrykk! Med hvilken rett kan vi bestemme over et annet liv på denne måten, gi et menneske en dødsdom uten rettergang? Ved å utvide grensene for abort kan dette bli nok et groteskt prevensjonsmiddel! Fordi det vil bli benyttet også av de uten annen grunn enn at det ikke passer akkurat nå, å ha et barn å ta vare på. Det er tall som sier at i Oslo har abort-tallene økt med 12% siste årene!! Hvorfor? Man må gå «bak» tallene, se hva som er grunnen! Jfr Jeppe drikker, men ingen spør hvorfor! Man vil ha nemdene vekk. Ordet «Nemd» har fått en dårlig klang. Det kan det sikkert være ulike grunner til, kanskje hos begge parter? Det er en alvorlig og sårbar situasjon å møte i en nemnd, og begge, både mor og barn, bør møtes med omsorg. Jeg synes alle som ønsker å avslutte svangerskapet sitt bør innom et råd, eller hva man skal kalle det, hvor man kan snakke om situasjonen på et nøytralt grunnlag, og belyse ulike sider av situasjonen, og konsekvenser. Man bør belyse de alvorlige konsekvensene også for mor ved å ta en abort. Hvor mange sliter ikke med psykiske plager, og sorg, etter et inngrep? Denne sorgen kan vare hele livet, - for innerst inne vet nok de fleste at et barn er borte fra livet deres; «Nå er det 10 år siden, hvordan ville barnet sett ut nå?» Hvem ville det vært lik, - mor eller far? osv» Det vil alltid være en underliggende sorg i livet som blir tung å bære. I tillegg vil dette bli vanskelig å snakke om, nettopp på grunn av argumentasjonen om at det «ikke er en person» som er fjernet. Da er det liksom ikke noe å sørge over! Hvilket kaldt samfunn er det vi lager oss!? De som «ikke passer inn», er det bare å fjerne? Og foster-reduksjon når det er tvillinger? Det er bare grusomt hva samfunnet vil «normalisere»! Hva blir det neste? Eller skal vi si «hvem» er de neste som skal fjernes fordi de legger «byrde» på samfunnet? Jeg tør nesten ikke tenke tanken. Det er en i farefull retning det norske samfunnet er på vei. Jeg er utdannet sykepleier, og under utdanningen hadde vi praksis ved en fødeavdeling, og en av disse vaktene der, husker jeg som det var i går; Det var nattevakt, og dagen før var det utført en abort i 15. svangerskapsuke, og vi fikk se fosteret. Det var et mini mini menneske i størrelse, men alt var der; ansikt, fingrer, tær osv, - det behøvde bare modnes, få mer kjøtt på de tynne bena … Men det fikk ikke leve, fordi moren var 15 år og rusmisbruker … Jeg har ikke glemt den lille jenta. Jeg skulle ønske vi kunne ta bedre vare på alle Norges innbyggere! Ha trygge oppvekst-vilkår for både store og små. Og da tenker jeg helt fra livets startfase. Legge til rette for sentre/bo-enheter el lign., der unge (alene-)mødre kunne bli tatt vare på gjennom svangerskapet, få bære fram barnet sitt, og få en god forberedelse til fødselen. Etter fødselen, bør de få tilbud om å komme til mødrehjem med trygge rammer, kanskje få hjelp med utdanning; støtteordninger og barnepass, så de blir rustet til å stå på egne ben med barnet sitt. Dette burde være mulig i et rikt land som Norge. Men man må ville det. Også faren må få et ord med i laget! Jeg snakket med en som opplevde at hans meninger ikke ble vektlagt i det hele tatt, og barnet hans ble fjernet fra mors liv! Sorg hos far, sorg hos besteforeldre. Vi må elske fram Livet, ikke sorg og død. Vi må ha respekt for alt liv, fosteret sitt, og foreldrenes! Vi må snu tankemønsteret, gjøre et paradigme-skifte; at samfunnet vil ta vare på alle, - ikke ekskludere de som «ikke passer inn». Vi ville blitt et bedre, og rikere samfunn! La oss kalle en spade for en spade; En provosert abort er å ta livet av en person som er helt i begynnelsen av livet sitt! Hjertet slår allerede ved 3.svangerskapsuke! Bare til sammenligning; Når en person dør innen helsevesenet kommer legen og lytter med stetoskop for å høre om hjertet har sluttet å slå, eller om det fortsatt er tegn til liv! Nå skal det bli/eller er det allerede, mulig å ta et medikament inntil uke 9, for å avslutte det nye livet. Hvor er etikken? Den er skjøvet helt til side. Øynene lukkes for virkeligheten, vi ser en annen vei, blir verdiløse og avstumpet i vårt menneskesyn. Hva gir et menneske verdi, - jeg bare spør? Hva settes kriteriene ut fra? Hva er malens utgangspunkt? Slik debatten går, kan det synes som det er ytre faktorer som styrer et menneskes verdi, f.eks skal en kvinnes livssituasjon og kropp få bestemme om et menneske får leve opp eller ikke! Hvis vi drar et slikt verdisyn lenger, og hevder at kapasiteten på f eks et sykehjem er sprengt, det finnes ikke nok folk til å hjelpe de pleietrengende. Hvordan vil man da se på de gamle og syke som trenger hjelp til alt? Vil man gi en type medikamentell «behandling», og problemet er løst? En skremmende tanke på et forkvaklet verdisyn. Jeg håper vi aldri aldri kommer dit. Men i hvilken retning går verdi-pilen? Våkne opp! Det er forferdelig å høre skrikene, og ropene av sinte kvinner som går i tog og krever å få kvitte seg med barna sine,- fordi det på dette tidspunktet i deres liv ikke passer. Eller kanskje handler det om kromosom, eller en defekt? Uansett, jeg vil oppfordre til å bære fram barnet! Kroppen har allerede forberedt seg på svangerskapet som er i gang, og det er ikke bare å avslutte det. Kroppen er i en egen modus. Ved å bære barnet fram, vil man fortsette den naturlige prosessen til kroppen. Om barnet ved fødselen viser seg å ikke være levedyktig vil man få en annen og mer naturlig, og sunnere, sorgprosess og avslutning rundt dette lille barnets liv. Det blir en verdig avskjed for begge parter. Tallene sier at 600.000 aborter er utført i Norge siden 1970-tallet hvor det ble skapt en opinion som ropte på selvbestemt abort som en menneskerett! Mange av disse barna som er blitt fjernet opp igjennom disse årene ville vært i arbeidsfør alder i dag; 50 – 40 -30 år og yngre. I dag mangler vi arbeidskraft, blant annet innen eldreomsorgen. Man trenger vel ikke spørre om det er en sammenheng? Den er åpenbar! Stopp galskapen nå! La barna få leve og vokse opp til glede og la de få sjansen til å bruke sine evner og utrustning til nytte og lærdom for samfunnet rundt seg. Kanskje er noen av de til for å lære oss andre om empati, og om hva som er verdt å elske, nemlig selve livet. Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
