Vårt overordnede syn på forslaget
Likestillings- og diskrimineringsombudet, heretter ombudet, støtter regjeringen forslag om å heve aldersgrensen for når barn kan samtykke til behandling av personopplysninger ved bruk av informasjonssamfunnstjenester, fra 13 til 15 år, gitt at foreldresamtykke foreligger.
Ombudet mener riktignok at dette lovforslaget aktualiserer flere problemstillinger mht barns informasjonsfrihet og rett til deltagelse i samfunnsdebatten på digitale flater, se vårt høringssvar til ny lov om sosiale medier. Aldersgrensen på 15 år er likevel et riktig tiltak gitt skadevirkningene sosiale medium innebærer, all den tid plattformene er drevet av profitt som følge av massiv sporing og overvåkning, og at eierselskapene i for liten grad iverksetter tiltak for å begrense spredningen av skadelig innhold.
Ombudet mener riktignok at dette lovforslaget aktualiserer flere problemstillinger mht barns informasjonsfrihet og rett til deltagelse i samfunnsdebatten på digitale flater, se vårt høringssvar til ny lov om sosiale medier. Aldersgrensen på 15 år er likevel et riktig tiltak gitt skadevirkningene sosiale medium innebærer, all den tid plattformene er drevet av profitt som følge av massiv sporing og overvåkning, og at eierselskapene i for liten grad iverksetter tiltak for å begrense spredningen av skadelig innhold.
Skjerpede aldersgrenser må ikke bli en hvilepute
Ombudet er opptatt av at innstramming av aldersgrensen på sosiale medier ikke blir en hvilepute for norske myndigheter. Aldersgrenser løser ikke hovedproblemet med sosiale medier slik vi kjenner dem i dag, herunder spredningen av skadelig innhold og avhengighetsskapende design.
I vårt høringssvar til implementeringen av DSA har vi redegjort for vårt syn på skadevirkningene av sosiale medium, herunder TikTok, Snapchat, Instagram og Facebook, for å nevne noen. Kort sagt dreier det seg om rekkevidden av netthets som særlig rammer kvinner og minoritetsgrupper som funksjonsnedsatte, skeive (LHBTI+) og etniske minoriteter. En konsekvens av slik hets er at disse særlig utsatte gruppene risikerer å trekke seg fra samfunnsdebatten som foregår på slike digitale flater, jf. blant annet Fafo-rapporten 2024:19 Hatytringer, hatkriminalitet og diskriminering – funksjonshemmedes erfaringer, https://amnesty.no/netthets-mot-kvinner og vår rapport av 2021: Hatefulle ytringer på nett. I tillegg kommer skadelige kjønnsstereotypier som gjerne går hånd i hånd med grenseoverskridende innhold, nettpornografi og andre skadelige seksuelle praksiser.
Anbefalingsalgoritmene som styrer innhold som presenteres for brukerne på sosiale medier har en tendens til å trekke brukeren stadig dypere ned i det som kjennetegnes som et «kaninhull». Denne selvforsterkende mekanismen kan lede til psykisk uhelse og ekstremisme, jf. Amnesty International, «Driven Into Darkness: How TikTok encourages self-harm and suicidal ideation», 2023, https://www.amnesty.org/en/latest/news/2023/11/tiktok-risks-pushingchildren-towards-harmful-content/ .
Aldersgrenser vil imidlertid ikke beskytte barn over 15 år, eller andre sårbare unge og voksne fra digitale plattformers skadelige mekanismer. Ombudet mener at norske myndigheter må iverksette flere tiltak for å beskytte alle brukere av sosiale medier, og den beste måten å gjøre dette på er å redusere eller fjerne funksjonaliteter som leder til risiko fra tjenestene. Et tiltak med stort potensiale er å forby overvåkningsøkonomien, da denne forretningsmodellen er en trussel for de norske kjerneverdiene, demokratiet og for vår samfunnssikkerhet.
I vårt høringssvar til implementeringen av DSA har vi redegjort for vårt syn på skadevirkningene av sosiale medium, herunder TikTok, Snapchat, Instagram og Facebook, for å nevne noen. Kort sagt dreier det seg om rekkevidden av netthets som særlig rammer kvinner og minoritetsgrupper som funksjonsnedsatte, skeive (LHBTI+) og etniske minoriteter. En konsekvens av slik hets er at disse særlig utsatte gruppene risikerer å trekke seg fra samfunnsdebatten som foregår på slike digitale flater, jf. blant annet Fafo-rapporten 2024:19 Hatytringer, hatkriminalitet og diskriminering – funksjonshemmedes erfaringer, https://amnesty.no/netthets-mot-kvinner og vår rapport av 2021: Hatefulle ytringer på nett. I tillegg kommer skadelige kjønnsstereotypier som gjerne går hånd i hånd med grenseoverskridende innhold, nettpornografi og andre skadelige seksuelle praksiser.
Anbefalingsalgoritmene som styrer innhold som presenteres for brukerne på sosiale medier har en tendens til å trekke brukeren stadig dypere ned i det som kjennetegnes som et «kaninhull». Denne selvforsterkende mekanismen kan lede til psykisk uhelse og ekstremisme, jf. Amnesty International, «Driven Into Darkness: How TikTok encourages self-harm and suicidal ideation», 2023, https://www.amnesty.org/en/latest/news/2023/11/tiktok-risks-pushingchildren-towards-harmful-content/ .
Aldersgrenser vil imidlertid ikke beskytte barn over 15 år, eller andre sårbare unge og voksne fra digitale plattformers skadelige mekanismer. Ombudet mener at norske myndigheter må iverksette flere tiltak for å beskytte alle brukere av sosiale medier, og den beste måten å gjøre dette på er å redusere eller fjerne funksjonaliteter som leder til risiko fra tjenestene. Et tiltak med stort potensiale er å forby overvåkningsøkonomien, da denne forretningsmodellen er en trussel for de norske kjerneverdiene, demokratiet og for vår samfunnssikkerhet.
Overvåkningsøkonomien som driver for skadelig innhold og avhengighetsskapende design
Som nevnt i ombudets høringssvar til DSA er vårt syn at forretningsmodellen de sosiale mediene typisk baserer seg på, nemlig overvåkningsøkonomien , har så store skadevirkninger at den bør fases ut. I den forbindelse vises det til vårt brev til DFD av 19. juni 2025. Avsender av brevet er ombudet i samarbeid med flere andre organisasjoner, herunder Forbrukerrådet, Amnesty International Norge og Redd Barna. En rekke fagpersoner har også signert brevet og gitt sin støtte til vårt forslag om å fase inn et generelt forbud mot overvåkningsbasert markedsføring.
Ombudet påpeker igjen den mangelfulle oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak, hvor regjeringen blir bedt om å vurdere hvilket handlingsrom Norge har til å regulere digitale tjenester utover reguleringen i Digital Services Act og Digital Markets Act, med tanke på å vurdere konsekvenser ved et norsk forbud mot reklame som er basert på masseinnsamling av personopplysninger, sporing og profilering av enkeltpersoner på digitale plattformer, jf. Dokument 8:167 S (2021-2022), Innst. 100 S (2022-2023), Sak - stortinget.no. Ombudet med andre organisasjoner og ombud, herunder Forbrukerrådet, Amnesty og Barneombudet etterspør regjeringens oppfølging av denne saken.
Sendt inn den 7.oktober 2025
Ombudet påpeker igjen den mangelfulle oppfølgingen av Stortingets anmodningsvedtak, hvor regjeringen blir bedt om å vurdere hvilket handlingsrom Norge har til å regulere digitale tjenester utover reguleringen i Digital Services Act og Digital Markets Act, med tanke på å vurdere konsekvenser ved et norsk forbud mot reklame som er basert på masseinnsamling av personopplysninger, sporing og profilering av enkeltpersoner på digitale plattformer, jf. Dokument 8:167 S (2021-2022), Innst. 100 S (2022-2023), Sak - stortinget.no. Ombudet med andre organisasjoner og ombud, herunder Forbrukerrådet, Amnesty og Barneombudet etterspør regjeringens oppfølging av denne saken.
Sendt inn den 7.oktober 2025