9.5.3 Tro eksemplarfremstillinger
«Hvorvidt et fotografi er vernet av den nærstående rettigheten i § 23 eller som et fotografisk verk etter § 2 andre ledd bokstav f, vil bero på om fotografiet har verkshøyde. Vurderingen av verkshøyde vil avhenge av i hvilken grad fotografen har utnyttet valgmuligheter ved frembringelse av fotografiet. Dette kan være valg knyttet til kameravinkel, utsnitt, belysning, farger, kontraster mv., slik at fotografiet er uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats.
Betegnelsen «tro eksemplarfremstilling» i fortalen må antas å omfatte rene eksemplarfremstillinger en-til-en hvor det ikke gjøres særskilte valg og hvor kravet til verkshøyde ikke er oppfylt. Dette kan for eksempel være fotokopier, rene avfotograferinger og den type digitalisering for bevaring som skjer i kulturarvsektoren. Det er i utgangspunktet slike eksemplarfremstillinger den nye bestemmelsen tar sikte på.
Også eksemplarfremstillinger hvor det er foretatt visse valg, slik at det er tale om noe mer enn en ren en-til-en gjengivelse, kan omfattes av den nye avgrensningen. Billedkunstverket må imidlertid være hovedmotivet for eksemplarfremstillingen og formålet må være å gjengi billedkunstverket. (…)
Departementet har valgt å benytte betegnelsen «ren avbildning» i forslaget og mener at dette har samme meningsinnhold som «tro eksemplarfremstilling».
IFF er enig i at begrepet «ren avbildning» er mer hensiktsmessig å bruke i denne sammenhengen, da det kan forstås på samme måte som «eksemplarfremstilling». Videre mener IFF det er viktig å tydeliggjøre forskjellen og gapet mellom det å bare ta bilde av et verk og det å skape en reproduksjon av høy kvalitet.
En «ren avbildning/eksemplarfremstilling», for eksempel tatt med en mobiltelefon eller et vanlig kompaktkamera av en person uten spesiell fotografisk kompetanse, vil vanligvis ikke tilføre reproduksjonen av verket noe. For å oppnå en høykvalitets gjengivelse av et verk, kreves det mange avgjørelser, spesielt knyttet til kameravinkel, fargebruk, lyssetting, kontraster, og etterbehandling, under selve prosessen. Til og med utstyret som brukes krever at du tar kompetente valg og kan arbeide på en kreativ måte. Det er ofte denne type arbeid som skjer i kulturarvsektoren .
IFF mener et svekket rettighetsvern potensielt kan føre til reduserte insentiver innen kunst- og kulturarvsektoren til å skape høykvalitets reproduksjoner og tro eksemplarframstillinger. Dette vil ha en svært negativ effekt da formålet med reproduksjonen jo er å tilgjengeliggjøre kunst og kulturarv for folket.
11 Fordeling av rimelig kompensasjon
Betegnelsen «tro eksemplarfremstilling» i fortalen må antas å omfatte rene eksemplarfremstillinger en-til-en hvor det ikke gjøres særskilte valg og hvor kravet til verkshøyde ikke er oppfylt. Dette kan for eksempel være fotokopier, rene avfotograferinger og den type digitalisering for bevaring som skjer i kulturarvsektoren. Det er i utgangspunktet slike eksemplarfremstillinger den nye bestemmelsen tar sikte på.
Også eksemplarfremstillinger hvor det er foretatt visse valg, slik at det er tale om noe mer enn en ren en-til-en gjengivelse, kan omfattes av den nye avgrensningen. Billedkunstverket må imidlertid være hovedmotivet for eksemplarfremstillingen og formålet må være å gjengi billedkunstverket. (…)
Departementet har valgt å benytte betegnelsen «ren avbildning» i forslaget og mener at dette har samme meningsinnhold som «tro eksemplarfremstilling».
IFF er enig i at begrepet «ren avbildning» er mer hensiktsmessig å bruke i denne sammenhengen, da det kan forstås på samme måte som «eksemplarfremstilling». Videre mener IFF det er viktig å tydeliggjøre forskjellen og gapet mellom det å bare ta bilde av et verk og det å skape en reproduksjon av høy kvalitet.
En «ren avbildning/eksemplarfremstilling», for eksempel tatt med en mobiltelefon eller et vanlig kompaktkamera av en person uten spesiell fotografisk kompetanse, vil vanligvis ikke tilføre reproduksjonen av verket noe. For å oppnå en høykvalitets gjengivelse av et verk, kreves det mange avgjørelser, spesielt knyttet til kameravinkel, fargebruk, lyssetting, kontraster, og etterbehandling, under selve prosessen. Til og med utstyret som brukes krever at du tar kompetente valg og kan arbeide på en kreativ måte. Det er ofte denne type arbeid som skjer i kulturarvsektoren .
IFF mener et svekket rettighetsvern potensielt kan føre til reduserte insentiver innen kunst- og kulturarvsektoren til å skape høykvalitets reproduksjoner og tro eksemplarframstillinger. Dette vil ha en svært negativ effekt da formålet med reproduksjonen jo er å tilgjengeliggjøre kunst og kulturarv for folket.
11 Fordeling av rimelig kompensasjon
11.5 Departementets vurderinger
«Enkelte fribruksregler i åndsverkloven gir rett på kompensasjon til rettighetshavere for bruken, som betales av staten. Kompensasjonsordningene for privatkopiering i § 26 fjerde ledd og for fremstilling av eksemplar i tilgjengelige format i § 56 a, jf. forskrift til åndsverkloven § 15, er etter gjeldende rett forbeholdt originære rettighetshavere. Det gis ikke kompensasjon til rettighetshavere som har fått overdratt rettigheter til seg, eksempelvis utgivere eller musikkforlag.»
«Ifølge artikkel 16 kan det fastsettes at utgivere som har fått overført eller lisensiert til seg en rettighet, er berettiget til en andel av kompensasjonen som gis for den bruken av verket som er foretatt i henhold til opphavsrettslige avgrensningsregler. Dette skal ikke påvirke eksisterende og fremtidige ordninger med hensyn til rettigheter til offentlig utlån.»
«Ifølge artikkel 16 kan det fastsettes at utgivere som har fått overført eller lisensiert til seg en rettighet, er berettiget til en andel av kompensasjonen som gis for den bruken av verket som er foretatt i henhold til opphavsrettslige avgrensningsregler. Dette skal ikke påvirke eksisterende og fremtidige ordninger med hensyn til rettigheter til offentlig utlån.»