Høring av NOU 2023: 28, Investeringskontroll – En åpen økonomi i usikre tider
Norge er en åpen økonomi og ligger på snittet av OECD-landene, som er blant de mest åpne globalt. Handel med omverdenen har avgjørende betydning for arbeidsplasser og velstand i Norge. Handelsliberalisering og investeringer på tvers av landegrensene bidrar til økonomisk vekst og velstandsøkning i Norge. Som en liten økonomi, er vi derfor avhengige av regelbasert internasjonal handel med minst mulig unødige hindringer for flyten av varer, tjenester og investeringer.
Samtidig er vi for tiden vitne til geopolitiske endringer som har ført til at handel og sikkerhet i større grad sees i sammenheng. Dette skaper økende behov for å kunne håndtere risiko knyttet til handel for en åpen økonomi som den norske. NHOs medlemsbedrifter er opptatt av denne utviklingen og melder både om bekymring, men også at de tar konkrete grep for å tilpasse sin internasjonale aktivitet til den nye situasjonen. Mot denne bakgrunnen er det naturlig at det arbeides med å videreutvikle virkemidler knyttet til investeringskontroll i Norge.
Sammenliknet med andre land i Europa og OECD ligger Norge noe under snittet for utenlandske direkteinvesteringer som andel av BNP. Det er viktig at ikke denne trenden forsterkes gjennom tungrodd regelverk, som avviker fra praksis i andre OECD-land og EU. I tillegg kan nye reguleringer begrense handlefriheten og kan hemme innovasjon, utvikling, samt omstillings- og konkurranseevne. De påfører også kostnader. Det er derfor viktig å ta hensyn til de samlede effektene av reguleringer ved utformingen av et regelverk knyttet til investeringskontroll.
Samtidig er vi for tiden vitne til geopolitiske endringer som har ført til at handel og sikkerhet i større grad sees i sammenheng. Dette skaper økende behov for å kunne håndtere risiko knyttet til handel for en åpen økonomi som den norske. NHOs medlemsbedrifter er opptatt av denne utviklingen og melder både om bekymring, men også at de tar konkrete grep for å tilpasse sin internasjonale aktivitet til den nye situasjonen. Mot denne bakgrunnen er det naturlig at det arbeides med å videreutvikle virkemidler knyttet til investeringskontroll i Norge.
Sammenliknet med andre land i Europa og OECD ligger Norge noe under snittet for utenlandske direkteinvesteringer som andel av BNP. Det er viktig at ikke denne trenden forsterkes gjennom tungrodd regelverk, som avviker fra praksis i andre OECD-land og EU. I tillegg kan nye reguleringer begrense handlefriheten og kan hemme innovasjon, utvikling, samt omstillings- og konkurranseevne. De påfører også kostnader. Det er derfor viktig å ta hensyn til de samlede effektene av reguleringer ved utformingen av et regelverk knyttet til investeringskontroll.
2. Merknader til NOU 2023: 28
Næringslivets Hovedorganisasjon, NHO, støtter i hovedsak forslagene som fremmes i NOU-en. Vi ønsker å trekke frem enkelte områder av spesielt stor viktighet for næringslivet:
Unngåelse av unødige handelshindringer
Regelverket som foreslås utformet må i minst mulig grad føre til unødige handelshindringer. NHO vil understreke at utenlandske investeringer og verdiskaping bidrar til den økonomiske stabiliteten og handlefriheten, og som utvalget selv påpeker, våre nasjonale sikkerhetsinteresser. Ivaretakelsen av sikkerhetsinteressene må gjøres på en forutsigbar, målrettet og minst mulig inngripende måte.
Harmonisering og samarbeid med EU
NOU-en beskriver godt utviklingen i EU og EUs medlemsland når det gjelder investeringskontroll. Siden NOU-en ble lagt frem, har Europakommisjonen foreslått å revidere eksisterende EU-regelverk på området, som en del av EUs strategi for økonomisk sikkerhet. Forslaget revidert forordning om investeringskontroll innebærer bl.a. at alle EUs medlemsland skal innføre en kontrollmekanisme, og at regelverk og vurderingskriterier i medlemslandene i større grad skal utformes likt. I tillegg foreslås det mulighet for kontroll av investeringer innad i EU, i tilfeller der egentlig eier er et selskap utenfor EU. I det nye lovforslaget benytter Kommisjonen traktatbestemmelser som gjelder funksjonsmåten til det indre marked som rettsgrunnlag, bl.a. fordi dette er knyttet til fri flyt av kapital. Selv om revisjonen av EUs rammeverk for investeringskontroll ennå er på forslagsstadiet, kan man legge til grunn en utvikling i retning av mer harmonisert regelverk i medlemslandene og mer utstrakt samarbeid på EU-nivå. Dette betyr at regelverket også blir ytterligere mer relevant for Norge.
Nytt regelverket som innføres i Norge må i størst mulig grad være harmonisert med reglene som utvikles i EUs medlemsland og være kompatible med EUs rammeverk for investeringskontroll. Det bør også vurderes hvorvidt Norge kan gjennomføre EUs regelverk i norsk rett, og hvilke muligheter dette vil gi for deltagelse i EUs rammeverk for investeringskontroll. På den måten kan Norge posisjonere seg best mulig for å ta del i EUs samarbeid på området. Dette vil kunne få betydning for flyten av kapital og dermed integriteten i det indre marked, som det er sentralt for Norge å ivareta. Norsk regelverk bør ikke være mindre strengt enn i EU-landene, noe som kan innebærer risiko for omgåelse av EU-regelverket via Norge. Det bør heller ikke være mer strengt, noe som kan skape en konkurransemessig ulempe for å tiltrekke seg investeringer. Dessuten er det lite effektivt og hensiktsmessig for et lite land som Norge å utarbeide eget regelverk på et internasjonalt rettsområde i utvikling, særlig når utviklingen skjer hos våre viktigste allierte og handelspartnere.
Revisjonen av EUs rammeverk for investeringskontroll må dessuten sees på som en del av en bredere utvikling med mål om å styrke unionens økonomiske sikkerhet. Styrket investeringskontroll er bare ett av initiativene, som også omhandler forskningssikkerhet, eksportkontroll og kontroll av utgående investeringer. I tillegg omfatter økonomisk sikkerhet også initiativer der EU skal utvikle sin næringspolitikk for å styrke europeisk industri på strategiske områder. Utviklingen får betydning for norsk konkurranseevne og vårt forhold til Europa, og det vil være viktig at Norge i størst mulig grad tar del i dette.
Forutsigbarhet, forenkling og likebehandling
At norsk regelverk for investeringskontroll i størst mulig grad er i tråd med det i våre naboland og EU vil også skape mest forutsigbarhet for næringslivet. For næringslivet er det dessuten viktig at det nye regelverket inneholder størst mulig grad av forhåndsfastsatte og veldefinerte kriterier for hvilke investeringer som kan bli gjenstand for nærmere undersøkelse av myndighetene. Dette vil bidra til å unngå urimelig forskjellsbehandling fra myndighetenes side, f.eks. kun basert på investors nasjonalitet. Samtidig bør det legges opp til god veiledning for næringslivsaktører.
NHO støtter at saker om investeringskontroll bør behandles av én myndighet. Spesielt ser vi mulige synergier gjennom at dette samordnes i den nye etaten for eksportkontroll. Det er behov for å skape et godt og ikke minst attraktivt fagmiljø, noe en større etat vil kunne bidra til. Notifikasjoner fra investor må dessuten kunne behandles med korte frister for saksbehandling, spesielt når det gjelder saker som godkjennes uten videre undersøkelser.
Unngåelse av unødige handelshindringer
Regelverket som foreslås utformet må i minst mulig grad føre til unødige handelshindringer. NHO vil understreke at utenlandske investeringer og verdiskaping bidrar til den økonomiske stabiliteten og handlefriheten, og som utvalget selv påpeker, våre nasjonale sikkerhetsinteresser. Ivaretakelsen av sikkerhetsinteressene må gjøres på en forutsigbar, målrettet og minst mulig inngripende måte.
Harmonisering og samarbeid med EU
NOU-en beskriver godt utviklingen i EU og EUs medlemsland når det gjelder investeringskontroll. Siden NOU-en ble lagt frem, har Europakommisjonen foreslått å revidere eksisterende EU-regelverk på området, som en del av EUs strategi for økonomisk sikkerhet. Forslaget revidert forordning om investeringskontroll innebærer bl.a. at alle EUs medlemsland skal innføre en kontrollmekanisme, og at regelverk og vurderingskriterier i medlemslandene i større grad skal utformes likt. I tillegg foreslås det mulighet for kontroll av investeringer innad i EU, i tilfeller der egentlig eier er et selskap utenfor EU. I det nye lovforslaget benytter Kommisjonen traktatbestemmelser som gjelder funksjonsmåten til det indre marked som rettsgrunnlag, bl.a. fordi dette er knyttet til fri flyt av kapital. Selv om revisjonen av EUs rammeverk for investeringskontroll ennå er på forslagsstadiet, kan man legge til grunn en utvikling i retning av mer harmonisert regelverk i medlemslandene og mer utstrakt samarbeid på EU-nivå. Dette betyr at regelverket også blir ytterligere mer relevant for Norge.
Nytt regelverket som innføres i Norge må i størst mulig grad være harmonisert med reglene som utvikles i EUs medlemsland og være kompatible med EUs rammeverk for investeringskontroll. Det bør også vurderes hvorvidt Norge kan gjennomføre EUs regelverk i norsk rett, og hvilke muligheter dette vil gi for deltagelse i EUs rammeverk for investeringskontroll. På den måten kan Norge posisjonere seg best mulig for å ta del i EUs samarbeid på området. Dette vil kunne få betydning for flyten av kapital og dermed integriteten i det indre marked, som det er sentralt for Norge å ivareta. Norsk regelverk bør ikke være mindre strengt enn i EU-landene, noe som kan innebærer risiko for omgåelse av EU-regelverket via Norge. Det bør heller ikke være mer strengt, noe som kan skape en konkurransemessig ulempe for å tiltrekke seg investeringer. Dessuten er det lite effektivt og hensiktsmessig for et lite land som Norge å utarbeide eget regelverk på et internasjonalt rettsområde i utvikling, særlig når utviklingen skjer hos våre viktigste allierte og handelspartnere.
Revisjonen av EUs rammeverk for investeringskontroll må dessuten sees på som en del av en bredere utvikling med mål om å styrke unionens økonomiske sikkerhet. Styrket investeringskontroll er bare ett av initiativene, som også omhandler forskningssikkerhet, eksportkontroll og kontroll av utgående investeringer. I tillegg omfatter økonomisk sikkerhet også initiativer der EU skal utvikle sin næringspolitikk for å styrke europeisk industri på strategiske områder. Utviklingen får betydning for norsk konkurranseevne og vårt forhold til Europa, og det vil være viktig at Norge i størst mulig grad tar del i dette.
Forutsigbarhet, forenkling og likebehandling
At norsk regelverk for investeringskontroll i størst mulig grad er i tråd med det i våre naboland og EU vil også skape mest forutsigbarhet for næringslivet. For næringslivet er det dessuten viktig at det nye regelverket inneholder størst mulig grad av forhåndsfastsatte og veldefinerte kriterier for hvilke investeringer som kan bli gjenstand for nærmere undersøkelse av myndighetene. Dette vil bidra til å unngå urimelig forskjellsbehandling fra myndighetenes side, f.eks. kun basert på investors nasjonalitet. Samtidig bør det legges opp til god veiledning for næringslivsaktører.
NHO støtter at saker om investeringskontroll bør behandles av én myndighet. Spesielt ser vi mulige synergier gjennom at dette samordnes i den nye etaten for eksportkontroll. Det er behov for å skape et godt og ikke minst attraktivt fagmiljø, noe en større etat vil kunne bidra til. Notifikasjoner fra investor må dessuten kunne behandles med korte frister for saksbehandling, spesielt når det gjelder saker som godkjennes uten videre undersøkelser.