Næringslivets Sikkerhetsråd

Næringslivets Sikkerhetsråd (NSR) viser til NOU 2023: 28 Investeringskontroll – En åpen økonomi i usikre tider, og invitasjon til å levere høringsinnspill.

NSR mener at investeringskontrollutvalget har lagt frem et solid fundament for videre arbeid med myndighetenes håndtering av potensielt sikkerhetstruende økonomisk aktivitet og forbedring av kontroll av utenlandske investeringer i Norge.

Næringslivets Sikkerhetsråd er en medlemsorganisasjon som har som formål å kartlegge, forebygge og bekjempe sikkerhetstruslene som vårt næringsliv står overfor. Med dagens komplekse trusselbilde, kreves det forebygging gjennom informasjonsdeling, samarbeid og kompetanseheving. Gjennom våre stifterorganisasjoner og medlemmer, representerer NSR hele bredden i norsk næringsliv med ca. 54 000 virksomheter og mer enn 1,2 millioner ansatte.

Norge er en liten og åpen økonomi som er avhengig av at det regelbaserte internasjonale systemet opprettholdes. Økonomisk åpenhet kan føre til sårbarheter som utgjør risiko for nasjonale sikkerhetsinteresser og investeringer i sikkerhetssensitive sektorer kan true nasjonal sikkerhet. Spesielt hvis de fører til uønsket tilgang til kunnskap, teknologi eller påvirkning av beslutningstakere gjennom utfordringer knyttet opp mot tap av integritet, konfidensialitet eller tilgang til varer og tjenester.

Norsk næringsliv har en viktig rolle som leverandør av varer og tjenester til samfunnsfunksjoner som har betydning for nasjonale sikkerhetsinteresser. For å opprette et robust regime som kan stå seg over tid, er det nødvendig å i større grad tilpasse prosedyrer til næringslivets normale beslutningsprosesser og modus operandi. Dette er særlig viktig for små og mellomstore bedrifter som har begrensede ressurser til å følge opp regulatoriske endringer som kan påvirke sentrale rammevilkår for den enkelte virksomhet og daglig drift. Samlet kan vi styrke vår motstandsdyktighet og sikre felles nasjonale interesser.

Norge har et regelverk som gir myndighetene mulighet til å regulere utenlandske investeringer av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser, primært gjennom sikkerhetsloven. Som utvalget påpeker, er balansen mellom næringsinteresser og sikkerhetsinteresser krevende å ivareta.

Næringslivet opplever i dag en mangel på veiledning og rådgivning fra myndighetene i forbindelse med investeringer og oppkjøp. For å bedre dette er det nødvendig å øke involveringen av næringslivet i prosessen med å identifisere relevante saker og utarbeide retningslinjer som kan ta hensyn til næringslivsinteresser, samtidig som at det veies opp mot rikets sikkerhet. Implementerte tiltak må være i tråd med norsk næringspolitikk, særlig med hensyn til saksbehandlingstid og tilbudet om rådgivning og veiledning, der næringslivet kan spille en rolle som konkurransegrunnlag. NSR støtter utvalgets vurdering om at dagens ordning ikke er tilstrekkelig egnet til å fange opp potensielt sikkerhetstruende økonomisk aktivitet da det ikke er tilpasset et næringsliv i konstant endring. Økt inkludering og åpenhet rundt utviklingen av regelverket kan bidra til å skape større forutsigbarhet og forutberegnelighet fra myndighetenes side.

Utvalget identifiserer utfordringer ved dagens investeringskontroll, inkludert mangel på systematikk, forutsigbarhet og enhetlighet. Det anbefales derfor etablering av nytt regelverk med tilhørende screeningmekanisme som retter fokus på behandling av investeringer i sikkerhetssensitive sektorer. Dette vil trolig føre til bedre identifisering av saker som kan gi tilgang til sensitiv informasjon eller på andre måter true norsk sikkerhet. Utvalget legger frem et forslag om et bredere kontrollregime som inkluderer også virksomheter som ikke er underlagt sikkerhetsloven. NSR støtter utvalgets anbefaling om dette, og mener det er nødvendig å se på hele leverandørkjeder for å tilstrekkelig håndtere risiko.

Meldeordningen som innføres bør sikte mot å være enkel å forholde seg til, og det bør være tydelig for en virksomhet hvilket kontaktpunkt som gjelder for dem. Behovet for informasjonsinnhenting fra ulike kilder og komplekse vurderinger før beslutninger tas, kan skape ressursmessige utfordringer og vil i verste fall kunne medføre at norske virksomheter mister muligheter til å få tilført ønsket kapital fra utenlandske investorer.

Dagens behandling av investeringskontrollsaker oppleves av utvalget som noe tilfeldig, og mangelen på offentlige standardiserte kriterier og retningslinjer gjør det vanskelig å forutsi hvilke virksomheter og investeringer som vil bli gjenstand for kontroll. NSR mener ut ifra utvalgets vurdering, at det er behov for mer koordinering mellom sektordepartementene og en mer enhetlig tilnærming til vurderingsgrunnlaget for å sikre en mer forutsigbar og standardisert behandling av saker. Slik det fremstår nå, avhenger behandlingen av saker mye av sektordepartementenes kompetanse på området og forståelse av regelverket. Dette kan bidra til å gi et skjevt vurderingsgrunnlag og unøytralt resultat, i konflikt med prinsippet om likebehandling.

Definisjonen av sikkerhetssensitive sektorer og samfunnskritiske funksjoner er dynamisk og i stadig endring, primært regulert av sikkerhetsloven. Usikkerheten for næringslivet knyttet til meldeplikt og mulig kontroll øker på grunn av det skiftende sikkerhetspolitiske landskapet og teknologiske innovasjoner, lange og kompliserte verdikjeder og dermed også avhengigheter. Den brede definisjonen av virksomhetsbegrepet som dagens kontrollordning baserer seg på bidrar til usikkerhet om hvilke sektorer og virksomheter som er, eller eventuelt kan bli, underlagt meldeplikt. NSR støtter utvalgets vurdering om at mer tydelighet om hvem som kan bli gjenstand for kontroll, og at mer åpenhet vil være gunstig og mindre ressurskrevende for næringslivet.

Regelverket for investeringskontroll må ses som ett av flere verktøy for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser. Det er derfor behov for å opprette et regime som står seg over tid, men som tar høyde for et trussel- og sikkerhetsbilde som er i konstant endring. Dette krever løpende vurderinger og tilpasninger av regelverket basert på erfaringsgrunnlag og internasjonale utviklinger. Selv om det er et ønske om økt forutsigbarhet, er ikke dette nødvendigvis forenelig med dagens trusselbilde. Det er derfor viktig at regimet og implementerte tiltak evner å fange opp endringer i det sikkerhetspolitiske landskapet. Ekspertise på feltet må være oppdatert, og spesielt små- og mellomstore bedrifter må ha tilgang til rådgivning og veiledning. Næringslivet kan spille en viktig rolle som en kilde til kompetanse, spesielt innen områder som teknisk analyse og due diligence i forbindelse med oppkjøp og utenlandske investeringer. Økt koordinering og dialog mellom næringsliv og myndigheter er avgjørende for å sikre utvikling og implementering av effektive tiltak.

Som utvalget også vektlegger, er det også nødvendig med samarbeid med EU og andre handelspartnere slik at det etableres et konformt regime med land Norge og norske virksomheter har nært handelssamarbeid med. Det er viktig at investeringskontrollen bidrar til å sikre ønskede investeringer til Norge og norsk verdiskaping, og harmoniserer med internasjonale standarder og praksis.

Risiko ved uønskede utenlandske investeringer vil vedvare, om ikke øke, i tråd med staters bruk av sammensatte virkemidler for å oppnå strategiske fordeler. Fremover vil det derfor være nødvendig med et regime og apparat som kan bistå, rådgi og understøtte, uten at det legges for mye byrder på næringslivet eller begrensninger på næringslivets virke. Det ses nødvendig med konkrete tiltak og vurderinger i forbindelse med utarbeidingen av det nye regimet. NSR mener derfor at tidspunkt for gjennomgang av regelverket bør kortes ned fra 3 år, og at det norske regelverket heller bør fortløpende vurderes og tilpasses, med en tverrfaglig tilnærming basert på lærdommer fra andre land og i tråd med næringslivets erfaringer med regelverket.

NSR mener at Nærings- og fiskeridepartementets oppfølging av NOU 2023:28 bør samvirke med næringslivets organer, slik at man sikrer en regelverksutvikling som møter både næringslivets og myndighetenes behov. NSR ser for seg å være en aktiv brobygger mellom myndigheter og næringsliv i dette viktige arbeidet.

Odin Johannessen Direktør Næringslivets Sikkerhetsråd