Lerøy Seafood Group ASA

Vi er kjent med at det er forskriften som er lagt ut på høring, og ikke fastsetting av fargene i trafikklyssystemet. Vi finner likevel grunnlag for å knytte noen få kommentarer til hvordan man har kommet frem til denne fargefastsettingen.

Vi har registrert at i forbindelse med departementets presentering av trafikklyssystemet 6.3.24, ble det hevdet at lusenivået har økt i de røde områdene. Dette stemmer ikke med de opplysningene vi har tilgang til. Der er det dokumentert at lusenivået har gått ned.

Vi registrerer også at det i to områder, deriblant område 4, er foretatt «grundigere vurderinger ut ifra den samlede miljøtilstanden der blant annet de fysiske forholdene i sjøen, tilstanden til villaksen etter kvalitetsnormen og forholdene for sjøørreten har blitt vurdert». Lerøy har ikke hatt tilgang til grunnlaget for disse vurderingene da disse ikke er lagt ut offentlig. Vi oppfordrer til at disse vurderingene blir gjort offentlig tilgjengelig.

Da grunnrenteskatten ble behandlet i Stortinget, ble regjeringen i Vedtak 716 blant annet anmodet om å innføre en ordning som gjør at nedtrukken produksjon kan produseres i løsninger med vesentlig lavere lusenivåer (lave eller ingen utslipp). Regjeringen ble også bedt om at det skulle legges frem forslag om en miljøteknologiordning i løpet av 2023.

Sjømat Norge har i sin uttalelse vist til at de støtter en ordning som åpner for å ta i bruk lavutslippsteknologi i områder hvor dette er nødvendig, og viser til Havbruksutvalgets vurderinger av slike ordninger.

Lerøy har de siste 4 årene jobbet med et stort teknologiprogram. Vi har vurdert over 70 ulike teknologier, og har valgt å fokusere på to hovedtyper av tekniske løsninger. En kombinasjon av nedsenkbare og semi-lukkede merder er nå på plass på lokaliteter på Vestlandet og i Midt Norge, og flere er i ferd med å tas i bruk.

Vi har til nå hatt god erfaring med bruk av dypdriftsteknologi. Vi har ikke behandlet mot lus, og vi har hatt gjennomgående høy overlevelse på lokalitetene der vi har denne teknologien i bruk. Vi er nå i ferd med å innfase ulike typer skjermingsteknologi.

Vi har målsetting om at i løpet av 2024 skal minst 1/3 av vår laks stå i merder med ny teknologi på Vestlandet og i Midt-Norge.

Dette er en satsing som medfører svært store investeringer i løsninger for å kunne oppnå en miljøgevinst. I løpet av 2023 og 2024 vil Lerøy ha investert 700 Mill NOK i nedsenkbare- og skjermede teknologiske løsninger

Vi har også lagt vekt på at dette vil kunne medføre forbedringer ikke bare for vårt eget selskap, men også for naboene sine anlegg og lokaliteter. Vi mener at vi ved strategisk utvalg av lokaliteter som tar i bruk disse løsningene, også vil kunne ha mulighet til positiv effekt på andre selskap sine lokaliteter som driver med konvensjonell teknologi. Vi er en stor aktør som har mulighet til å gjøre dette i et omfang som vil kunne få betydning for flere aktører i større områder.

I den foreslåtte forskriftens kapittel 4 omtales tilbud om kapasitetsøkning, samt unntak fra nedjustering i røde områder. (vår utheving). Slik vi forstår kapittelet, er den videre reguleringen laget med hjemmel i Produksjonsforskriften § 12, 1.ledd, punkt b). Dette er fordi det videre i dette kapittelet legges til grunn at det må foreligge et vedtak fra Mattilsynet på at man har oppfylt kriteriene for unntak. Det vil si at man må ha dokumentert drift med lave nok lusetall over den perioden som kreves.

Produksjonsforskriftens §12. ledd, punkt a) åpner for at man også kan søke om vekst /evt. unngå nedtrekk dersom:

«Lakseluslarver ikke slippes ut i frie vannmasser, og det er dokumentert av en upartisk faginstans at lokaliteten tillatelsen er knyttet til er utformet slik at egg og frittsvømmende stadier av lakselus ikke slippes ut i frie vannmasser»

Forskriften som nå er ute på høring mangler beskrivelser av hva man legger til grunn for søknad etter Produksjonsforskriften §12. 1.ledd punkt a).

Her er det en åpning for at man kan ta inn ulike kriterier for miljøteknologiske løsninger i gjeldende regelverk.