Dato: 15.03.2024 Svartype: Med merknad Høyringsnotat – utkast til forskrift om kapasitetsjusteringar for løyver til akvakultur med matfisk i sjø av laks, aure og regnbogeaure i 2024 frå Steinvik Fiskefarm AS Steinvik består av selskapa Steinvik Fiskefarm, Steinvik Fiskefarm Visningssenter, Steinvik Rensefisk og Barlindbotn Settefisk som til saman har over 60 tilsette. I Steinvik produserer vi laks og aure fordelt på 9 sjølokalitetar i Kinn og Askvoll kommunar, samt settefisk, storsmolt og reinsefisk på land i Kinn og Bremanger kommunar. Steinvik driv også med formidling av havbrukshistorie på visningssenter. Vi viser i dette høyringssvaret til NFDs høyringsbrev av 2. februar 2024 om utkast til forskrift om kapasitetsjusteringar for løyver til akvakultur med matfisk i sjø av laks, aure og regnbogeaure i 2024 («Forskriftsutkastet»). Høyringssvaret er gitt innan fristen som er sett til 15. mars 2024. Vi viser videre til pressemelding frå NFD av 6. mars 2024 der regjeringa har føretatt ny fargelegging i trafikklyssystemet for havbruk. I pressemeldinga datert 6. mars 2024 uttaler fiskeri- og havministeren følgjande: «Det bekymrer meg at påvirkningen fra lakselus øker i flere områder, og at dette skjer på tross av at målet er å redusere påvirkningen. Dersom næringen skal kunne vokse, er den nødt til å gjøre endringer for å redusere utslipp av lakseluslarver fra anleggene.» Vi ynskjer å opplyse om at vår bedrift, saman med naboar i heile fylket, har gjort det ministeren blir sitert på i siste setning; « er den nødt til å gjøre endringer for å redusere utslippet av lakselus fra anleggene .» Vi har redusert talet på kjønnsmodne holus år for år og gjennomgåande gjennom heile året. Vi har redusert talet på lus i utvandringsvindauge for vill laksesmolt med meir enn 40 % berre sidan 2017 Vi har gjort ein god jobb, og dette vert òg trekt fram i den siste Fiskehelserapporten til Veterinærinstituttet. Det som uroar oss er nå forskarane i Trafikklyssystemet ikkje klarer å knytte talet på lus på trålt laksesmolt til smitte frå oppdrettsnæringa i området. Da må ein stille seg spørsmål om det er kart eller terreng som er feil. At biomassen ikkje har gått så langt ned som ministeren ynskjer, heng mellom anna saman med at det blitt oppretta ulike sonestrukturar lokalt og regionalt, auka samarbeidet verksemder i mellom om utnytting av lokalitetar i sjø mm. Vi som verksemd har eit ansvar for eigne tilsette og at dei har arbeid heile året. Det gjer at vi er nøydt til å ha ei så effektiv drift som mogeleg. For å møte ulike miljø- og fiskehelsekrav har vår bedrift investert nær 700 millionar i produksjon av postsmolt på land. Det har gitt oss større og meir robust fisk å setje i sjøen, som igjen har styrka helse og miljø. I framtida er vår visjon å halde fram med å investere i postsmoltanlegget ved å produsere større fisk på land før utsett i sjø. Slik vil vi redusere tida i sjø og herav redusere påverknad på ytre miljø. Slike investeringar tek tid og krev kapital. I vårt tilfelle med fleire nedtrekk, reduserast evna til lønnsam drift. Dette førar igjen til vesentleg redusert evne til å gjennomføre planar om utbygging av eksisterande postsmoltanlegg som skal bidra til å løyse utfordringar i framtida vi står ovanfor i dag. Når vi og mange med oss les ulike sitat frå ministeren både i pressemelding og i seinare presseoppslag, så kjenner vi oss ikkje igjen. Vi vert uroa for om Departementet ikkje har oversikt eller innsikt i kva vi held på med her ute på kysten. Innsikt i dei tiltaka vi har gjort oppfattast som mangelfull. Dei siste åra har vi, saman med andre verksemd i PO3 og PO4 kome med forslag til løysningar som alle ville styrkt både lusesituasjon og fiskehelsa. Ingen av desse forslaga har vore spørsmål om almisser frå Staten, men spørsmål om auka fleksibilitet; rullerande MTB, lokalitetsfleksibilitet, løyve til å nytte nedtrekk i teknologinøytrale løysningar mm. Vi kan ikkje sjå at Departementet har svart oss på noko av dette. Når ministeren fortel at det ikkje er ynskje om å gjere noko stykkevis og delt men kome med ei Stortingsmelding neste år, så forstår vi ikkje kvifor ministeren skal gjennomføre nedtrekk. Det bør være like for like, og det burde vore samanheng mellom tiltaka. Det ministeren har signalisert er reine nedtrekk utan å tenkje på at desse kunne vore avbøta om ministeren til dømes hadde innført ei form for rullerande MTB eller liknande. Konsekvensane av nedtrekk for vår verksemd er redusert konkurransekraft og reduserte mogelegheiter til å investere oss inn i framtida. Andre naudsynte prosjekt viktig for regionen vår blir skrinlagt som ein konsekvens av nedtrekka. Det er stort sett fôr og smolt som fell bort som kostnad når ein no signaliserer endå eit nedtrekk. Alle andre kostnader kan reknast som faste. Eit nedtrekk betyr at det vert færre individ å dele kostnadene på, og slik vert produksjonen vår mindre lønnsam enn produksjonen til dømes lengre nord. Dette er tungt å sjå at ministeren bagatelliserer i sine uttaler. Om Fiskeri- og havbruksministeren meinar at alle gode innspel som har kome dei siste åra skal sjåast i samanheng med den kommande havbruksmeldinga, må ein også vente med å gjere nye nedtrekk til den er klar. Det ministeren vil oppnå med nye nedtrekk no, er å svekke vår og andre sine verksemder lokalt. Det var ikkje intensjonen med Trafikklyssystemet slik vi oppfattar det. Om nedtrekka blir gjeldande må Fiskeri- og havministeren utsette nedtrekka til etter at ei ny Havbruksmelding er vedtatt i Stortinget. Fyrst då kan ein diskutera heilskapen. Slik det er no svekkar mininisteren næringa på den eine sida utan å bidra med avbøtande tiltak vi har bedt om ved fleire høve. Dette blir ei avstraffing ingen er tent med. Venleg helsing Steinvik Fiskefarm AS Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
