Gjennomføringsforordning (EU) 2022/1463: Fastsettelse av tekniske og operasjonelle spesifikasjoner
Arbeids- og velferdsdirektoratet har vurdert hovedkomponentene i SDG-portalen. Fra et teknisk ståsted omfatter dette:
Arbeids- og velferdsdirektoratet vurderer at første del av arbeidet, som ikke krever pålogging, er relativt enkelt teknisk sett. Dette inkluderer å etablere informasjon på engelsk, publisere lenker og måle tjenestebruk på portalen. Etablering av organisasjon for assistanse, oversettelse til engelsk, etablering av trafikkmåling og analyse av statistikk vil kreve finansiering.
EESSI (Electronic Exchange of Social Security Information) er EUs løsning for elektronisk utveksling av trygdeopplysninger mellom alle EU/EØS-land. NAV har lang erfaring fra innføring og bruk av EESSI-infrastrukturen, hvor NAV har en nasjonal rolle. NAV forvalter det nasjonale tilknytningspunktet (hub) i EESSI-samarbeidet på vegne av alle de kompetente institusjonene i Norge. Arbeidet med å etablere infrastrukturen, organisasjonen i alle land og å definere meldingsformater for informasjonsutvekslingen mellom landene har pågått over mange år.
Å etablere en ny teknisk infrastruktur og nye driftsorganisasjoner for OOTS (Once Only Technical System) vil være en svært stor investering som også innebærer et betydelig finansieringsbehov for de berørte virksomhetene. Investeringskostnaden for innføring av EESSI i Norge har vært betydelig og innebærer årlige drifts- og forvaltningskostnader både for den nasjonale infrastrukturen og for forvaltning av NAVs applikasjoner og komponenter. Arbeids- og velferdsdirektoratet ber derfor om at OOTS ses i sammenheng med EESSI-infrastrukturen og de digitale byggeklossene som er etablert innenfor Social Security-området. Vi viser her til pkt 30 i SDG-forordningen hvor det står følgende: «Denne forordningen bør ikke berøre reglene for koordinering av trygdeordninger fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 883/2004(1) og (EF) nr. 987/2009(2), som definerer hvilke rettigheter og forpliktelser medlemmer i trygdeordninger og trygdeinstitusjoner har, og prosedyrene som gjelder på området koordinering av trygdeordninger.»
For å kunne ta i bruk den tekniske OOTS-løsningen i Norge slik den er tiltenkt, vil det være nødvendig å fullføre eIDAS og den digitale lommeboken. Det vil også være behov for å knytte eID til norsk D-nummer for å sikre rettigheter hos NAV for EU-borgere. Dette vil innebære investeringskostnader både hos NAV og Folkeregisteret, men kostnadene er foreløpig ukjente.
OOTS vil være en kompleks og kostbar løsning slik vi forstår det. Det bør derfor foretas en vurdering av hvordan eksisterende infrastrukturer, kompetanse og erfaring kan supplere arbeidet med å etablere den tekniske infrastrukturen i Norge. Vi har erfart at det er mer kostnadseffektivt å bygge opp ny infrastruktur og nye funksjoner når ressurser som har kunnskap om og kompetanse fra tilsvarende arbeid involveres.
Arbeids- og velferdsdirektoratet vurderer at første del av arbeidet, som ikke krever pålogging, er relativt enkelt teknisk sett. Dette inkluderer å etablere informasjon på engelsk, publisere lenker og måle tjenestebruk på portalen. Etablering av organisasjon for assistanse, oversettelse til engelsk, etablering av trafikkmåling og analyse av statistikk vil kreve finansiering.
EESSI (Electronic Exchange of Social Security Information) er EUs løsning for elektronisk utveksling av trygdeopplysninger mellom alle EU/EØS-land. NAV har lang erfaring fra innføring og bruk av EESSI-infrastrukturen, hvor NAV har en nasjonal rolle. NAV forvalter det nasjonale tilknytningspunktet (hub) i EESSI-samarbeidet på vegne av alle de kompetente institusjonene i Norge. Arbeidet med å etablere infrastrukturen, organisasjonen i alle land og å definere meldingsformater for informasjonsutvekslingen mellom landene har pågått over mange år.
Å etablere en ny teknisk infrastruktur og nye driftsorganisasjoner for OOTS (Once Only Technical System) vil være en svært stor investering som også innebærer et betydelig finansieringsbehov for de berørte virksomhetene. Investeringskostnaden for innføring av EESSI i Norge har vært betydelig og innebærer årlige drifts- og forvaltningskostnader både for den nasjonale infrastrukturen og for forvaltning av NAVs applikasjoner og komponenter. Arbeids- og velferdsdirektoratet ber derfor om at OOTS ses i sammenheng med EESSI-infrastrukturen og de digitale byggeklossene som er etablert innenfor Social Security-området. Vi viser her til pkt 30 i SDG-forordningen hvor det står følgende: «Denne forordningen bør ikke berøre reglene for koordinering av trygdeordninger fastsatt i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 883/2004(1) og (EF) nr. 987/2009(2), som definerer hvilke rettigheter og forpliktelser medlemmer i trygdeordninger og trygdeinstitusjoner har, og prosedyrene som gjelder på området koordinering av trygdeordninger.»
For å kunne ta i bruk den tekniske OOTS-løsningen i Norge slik den er tiltenkt, vil det være nødvendig å fullføre eIDAS og den digitale lommeboken. Det vil også være behov for å knytte eID til norsk D-nummer for å sikre rettigheter hos NAV for EU-borgere. Dette vil innebære investeringskostnader både hos NAV og Folkeregisteret, men kostnadene er foreløpig ukjente.
OOTS vil være en kompleks og kostbar løsning slik vi forstår det. Det bør derfor foretas en vurdering av hvordan eksisterende infrastrukturer, kompetanse og erfaring kan supplere arbeidet med å etablere den tekniske infrastrukturen i Norge. Vi har erfart at det er mer kostnadseffektivt å bygge opp ny infrastruktur og nye funksjoner når ressurser som har kunnskap om og kompetanse fra tilsvarende arbeid involveres.
Avsluttende kommentarer
Det hadde vært ønskelig om KDD kunne tilby et informasjonsmøte for berørte etater, slik at sammenhengen mellom SDG-forordningen og andre EU-forordninger kan tydeliggjøres. Det vil kunne bidra til å gjøre det klarere hvilke konsekvenser forordningen har for berørte etater, og gi etatene bedre muligheter til å planlegge videre arbeid.
Digitaliseringsdirektoratet, som nasjonal koordinator, har fått i oppgave å koordinere og lede arbeidet med å utrede en nasjonal infrastruktur. Vi imøteser mer informasjon om hvordan og når arbeidet er tenkt gjennomført, og at relevant dokumentasjon fra det pågående arbeidet i EU/EØS-fora deles med de berørte etatene.
Det meste av offentlig forvaltningsvirksomhet i Norge skjer i dag digitalt, og det kan vurderes om innføringen av SDG kan være en anledning til å se på en mer helhetlig regulering av de digitale prosessene.
Digitaliseringsdirektoratet, som nasjonal koordinator, har fått i oppgave å koordinere og lede arbeidet med å utrede en nasjonal infrastruktur. Vi imøteser mer informasjon om hvordan og når arbeidet er tenkt gjennomført, og at relevant dokumentasjon fra det pågående arbeidet i EU/EØS-fora deles med de berørte etatene.
Det meste av offentlig forvaltningsvirksomhet i Norge skjer i dag digitalt, og det kan vurderes om innføringen av SDG kan være en anledning til å se på en mer helhetlig regulering av de digitale prosessene.