Krav om språk i digitale løsninger
Språkrådet merker seg at forordning (EU) 2018/1724 inneholder tallrike henvisninger til språkmangfoldet i EU og stiller krav til bruk av språk i den felles digitale portalen. Se artikkel 2 nr. 3 og artiklene 9 til 13. Særlig interessant er klarspråkskravet i artikkel 9 nr. 1 bokstav i. Men i departementets høringsnotat står det lite om språk.
Språkrådet legger til grunn at når den felles digitale portalen skal utvikles og forordningene gjennomføres, skal forordningenes henvisninger til «Unionens offisielle språk» forstås slik at også norsk (bokmål og nynorsk) er omfattet.
Språkrådet forstår figuren på side 12 i høringsnotatet slik at en bruker i Norge som benytter den felles digitale portalen, er i direkte kontakt med norske myndigheter. Da gjelder språkloven. I offentlige organer er bokmål og nynorsk likestilte, jf. språkloven §§ 1 og 4. Både regelen i § 14 om at selvbetjeningstjenester må finnes på bokmål og nynorsk samtidig, og regelen i § 15 første ledd om at korrespondanse med myndigheter foregår på det skriftspråket et privat rettssubjekt selv bruker, kan være relevante, avhengig av utformingen av grensesnittet i den felles digitale portalen.
Dersom ny forvaltningslov blir vedtatt slik den er foreslått i NOU 2019: 5 Ny forvaltningslov § 8, vil det bli presisert der at norsk er forvaltningsspråket i Norge.
Språkrådet legger til grunn at når den felles digitale portalen skal utvikles og forordningene gjennomføres, skal forordningenes henvisninger til «Unionens offisielle språk» forstås slik at også norsk (bokmål og nynorsk) er omfattet.
Språkrådet forstår figuren på side 12 i høringsnotatet slik at en bruker i Norge som benytter den felles digitale portalen, er i direkte kontakt med norske myndigheter. Da gjelder språkloven. I offentlige organer er bokmål og nynorsk likestilte, jf. språkloven §§ 1 og 4. Både regelen i § 14 om at selvbetjeningstjenester må finnes på bokmål og nynorsk samtidig, og regelen i § 15 første ledd om at korrespondanse med myndigheter foregår på det skriftspråket et privat rettssubjekt selv bruker, kan være relevante, avhengig av utformingen av grensesnittet i den felles digitale portalen.
Dersom ny forvaltningslov blir vedtatt slik den er foreslått i NOU 2019: 5 Ny forvaltningslov § 8, vil det bli presisert der at norsk er forvaltningsspråket i Norge.
Teknisk-språklige problemstillinger
Når Norge kobler seg til europeiske fellesløsninger, må den teknisk-språklige strukturen for håndtering av bokmål og nynorsk være på plass, slik at det er mulig å etterleve språkloven. Det gjelder både det språket brukerne møter i portalens grensesnitt, og de flerspråklige språkteknologiske løsningene som blir brukt i portalen, for eksempel maskinoversettelse og talegjenkjenning.
Bokmål og nynorsk må være integrert som språkvalg
Etter artikkel 2 nr. 3 i forordningen skal «[d]et felles brukergrensesnittet være tilgjengelig på alle Unionens offisielle språk». Norske myndigheter må sørge for at bokmål og nynorsk er integrert som språkvalg allerede i arkitekturen til den felles digitale portalen.
Videre må de språkteknologiske løsningene som brukes i portalen, kunne brukes på både bokmål og nynorsk. Ifølge de innledende betraktningene til forordningen, punkt 19, bør brukere, når de gjennomfører nettbaserte prosedyrer på tvers av landegrensene, «kunne motta alle relevante forklaringer på et av Unionens offisielle språk som i hovedsak forstås av et størst mulig antall grensekryssende brukere». Medlemsstatene oppfordres til «å bruke tekniske løsninger som i så mange tilfeller som mulig vil gjøre det mulig for brukerne å gjennomføre prosedyrene på dette språket, samtidig som medlemsstatenes nasjonale regler om bruk av språk overholdes». En slik teknisk løsning kan for eksempel være automatisk oversettelse.
EUs digitale infrastruktur bruker allerede tekniske løsninger i form av språkteknologiske byggeklosser* som automatisk oversettelse (eTranslation) og talegjenkjenning i tale-til-tekst-systemer. Når Norge kobler seg til slike europeiske løsninger, må norske myndigheter sørge for at både bokmål og nynorsk er tilgjengelig som likeverdige språkvalg i disse byggeklossene. Slik er det ikke i dag. Norsk bokmål er integrert i byggeklossen eTranslation, mens nynorsk er et slags appendiks til bokmål i den forstand at all oversettelse til og fra nynorsk til andre europeiske språk foregår via bokmål.
Tidligere erfaringer med løsninger som eTranslation viser at integrering av norsk med to skriftspråk i europeiske fellesløsninger ikke skjer av seg selv. ELE-rapporten** (februar 2022) om grunnlagsressurser for norsk språkteknologi viser at aktører utenfor Norge har lite kunnskap om den norske språksituasjonen. Derfor må norske myndigheter være ekstra påpasselige med å kreve at utviklerne skal lage fellesløsninger som er tilgjengelige på både bokmål og nynorsk.
Videre må de språkteknologiske løsningene som brukes i portalen, kunne brukes på både bokmål og nynorsk. Ifølge de innledende betraktningene til forordningen, punkt 19, bør brukere, når de gjennomfører nettbaserte prosedyrer på tvers av landegrensene, «kunne motta alle relevante forklaringer på et av Unionens offisielle språk som i hovedsak forstås av et størst mulig antall grensekryssende brukere». Medlemsstatene oppfordres til «å bruke tekniske løsninger som i så mange tilfeller som mulig vil gjøre det mulig for brukerne å gjennomføre prosedyrene på dette språket, samtidig som medlemsstatenes nasjonale regler om bruk av språk overholdes». En slik teknisk løsning kan for eksempel være automatisk oversettelse.
EUs digitale infrastruktur bruker allerede tekniske løsninger i form av språkteknologiske byggeklosser* som automatisk oversettelse (eTranslation) og talegjenkjenning i tale-til-tekst-systemer. Når Norge kobler seg til slike europeiske løsninger, må norske myndigheter sørge for at både bokmål og nynorsk er tilgjengelig som likeverdige språkvalg i disse byggeklossene. Slik er det ikke i dag. Norsk bokmål er integrert i byggeklossen eTranslation, mens nynorsk er et slags appendiks til bokmål i den forstand at all oversettelse til og fra nynorsk til andre europeiske språk foregår via bokmål.
Tidligere erfaringer med løsninger som eTranslation viser at integrering av norsk med to skriftspråk i europeiske fellesløsninger ikke skjer av seg selv. ELE-rapporten** (februar 2022) om grunnlagsressurser for norsk språkteknologi viser at aktører utenfor Norge har lite kunnskap om den norske språksituasjonen. Derfor må norske myndigheter være ekstra påpasselige med å kreve at utviklerne skal lage fellesløsninger som er tilgjengelige på både bokmål og nynorsk.
Søkefunksjon må koble bokmål og nynorsk
I de innledende bemerkningene til forordning (EU) 2018/1724 presiseres det at «søkefunksjonen i det felles brukergrensesnittet bør føre brukerne til de opplysningene de har behov for» (pkt. 56). Her vil Språkrådet gjøre oppmerksom på at de fleste offentlige virksomheter ennå ikke har tatt høyde for parallelle søk mellom bokmål og nynorsk i lokale søkemotorer. Brukere som søker på bokmål, får andre treff enn brukere som søker på nynorsk. Når Norge skal koble seg til en europeisk fellesløsning, må søkefunksjonen i det felles brukergrensesnittet koble nynorsk og bokmål, slik at personer som søker på eget språk (for eksempel fransk), får treff på informasjon fra norske myndigheter, uansett hvilket norsk skriftspråk informasjonen er skrevet på.
*(https://language-tools.ec.europa.eu/)
**European Language Equality (februar 2022) D1.26 Report on the Norwegian Language (https://european-language-equality.eu/wp-content/uploads/2022/03/ELE___Deliverable_D1_26__Language_Report_Norwegian_.pdf)
*(https://language-tools.ec.europa.eu/)
**European Language Equality (februar 2022) D1.26 Report on the Norwegian Language (https://european-language-equality.eu/wp-content/uploads/2022/03/ELE___Deliverable_D1_26__Language_Report_Norwegian_.pdf)