Referanse: 498793 Dato: 05.10.2025 Svartype: Med merknad Jeg støtter forslaget til lovendring og departementets begrunnelse. Det er på høy tid at aldersgrensen for sosiale medier økes! Aldersgrensen på 13 år ble vedtatt uten tilstrekkelig konsekvensvurdering Da GDPR ble innført var det forsvinnende lite diskusjon om aldersgrensen i personopplysningsloven § 5. Barns rett til beskyttelse ble overhodet ikke problematisert av departementet høringsnotatet den gangen. Dette til tross for at de konstitusjonelle og menneskerettslige rammer som det vises til i nåværende høringsnotat også gjaldt den gangen. Tillat meg å påpeke at det er kritikkverdig. Enkelte høringsinstanser gav gode begrunnelser for at aldersgrensen burde settes til 15-16 år. Men departementet så ganske enkelt bort fra dette og la ensidig vekt på barnets rett til selvbestemmelse. Først nå i ettertid innser myndighetene at barn må beskyttes bedre mot de alvorlige personvernkonsekvensene og andre skadevirkninger som tidlig debut på sosiale medier kan gi. Det er på høy tid, og jeg er takknemlig for at regjeringen nå tar tak i dette. Høyere aldersgrense i lov gir foreldrene viktig støtte i grensesettingen Mange foreldre har lenge vært bekymret for barnas personvern på nett, men føler seg maktesløse i møte med teknologigigantene. Det er heller ikke lett å stå imot gruppepresset fra andre foreldre og barn når «alle andre får lov». Myndighetenes lovfesting av høyere aldersgrense er et viktig tiltak for å hjelpe foreldrene med å sette grenser. Høyere aldersgrense motvirker klasseskiller og «sosial dumping» av barn på nett Høyere aldersgrenser er likevel ekstra viktig for barn av foreldre som ikke bekymrer seg for personvernet deres. Vi blir i dag tilbudt mange «gratistjenester» i bytte mot personopplysningene våre («den nye oljen»), samtidig som personvernkonsekvensene av deling er vanskelig å forstå, selv for voksne. Det oppstår da en fare for nye klasseskiller. Foreldre som forstår (og er villig til å betale for bedre personvern) passer på seg og sine, mens foreldre som ikke forstår/betaler ikke evner å beskytte sine barn. Det er dermed svært viktig at myndighetene, gjennom ulike tiltak, forsøker å motvirke slike klasseskiller som kan føre til «sosial dumping» av barn på nett. Høyere aldersgrense på sosiale medier er ett slikt viktig tiltak som må på plass. Viktig å innføre forbud mot at mindreårige har egen smarttelefon, nettbrett etc. Et annet viktig tiltak som bør innføres, er å gi forbud mot at barn under aldersgrensen får ha egen smarttelefon, nettbrett eller andre digitale verktøy som gir tilgang til sosiale medier. For det er her det store problemet ligger – at barn har altfor lettvint tilgang på slike verktøy. Det bør være uproblematisk å innføre aldersgrense for smarttelefon etc. Tilsvarende aldersgrenser har vi i dag for andre ting vi mener er skadelige for barn, som alkohol, røyk, snus, moped-/bilkjøring, energidrikk osv. Forbud mot at mindreårige har smarttelefon vil trekke opp en viktig felles grense for foreldre. Aldersgrense for smarttelefon vil også gjøre det mye lettere å realisere ønsket om høyere aldersgrenser på sosiale medier. Vi kan ikke utelukkende basere oss på at teknologigigantene skal etterleve krav om aldersverifisering og innhenting av foreldresamtykker. Det vet vi jo at de ikke gjør. Mange er dessuten bekymret for personvernkonsekvensene ved verifisering på sosiale medier. Myndighetene bør derfor vurdere flere tilnærminger til hvordan aldersgrensen på sosiale medier kan realiseres, herunder altså et forbud mot at mindreårige har smarttelefon og tilsvarende. Aldersgrensen bør settes til 16 år – av flere gode grunner Departementet gir ingen begrunnelse for hvorfor aldersgrensen bør settes til 15, og ikke 16 år. Dette til tross for at GDPR art. 8 gir en klar hovedregel om 16 år. Medlemsstatenes anledning til å fastsette lavere alder er å anse som et unntak, og bør derfor begrunnes godt. Jeg – og mange med meg – mener aldersgrensen bør settes til 16 år, slik bl.a. Australia og flertallet av de europeiske landene har gjort (jf. oversikten i høringsnotatet). En god grunn til dette er å beskytte mindreårige mot utfordringene og skadepotensialet som bruken av sosiale medier kan medføre, som departementet redegjør for i høringsnotatet. En 16 års aldersgrense vil også harmonere med seksuell og helserettslig myndighetsalder i Norge. Det passer godt med hensyn til at barns bruk av sosiale medier nesten uunngåelig innebærer at de legger igjen sensitive opplysninger om seg selv. Det veldig uklart for meg hvordan departementet – både i 2018 og i dag – kan legge til grunn at GDPR art. 8 ikke er ment å dekke behandling av særlige kategorier personopplysninger. Alle barn deler sensitive opplysninger når de først er på sosiale medier. Det skal ikke så mye til. Det blir da en logisk brist å gi 15-åringer kompetanse til å samtykke til informasjonssamfunnstjenester, samtidig som man forutsetter at de ikke vil dele sensitive opplysninger der. Da gis barn tilgang på helt feil premisser. 16 år er derfor en mer passende aldersgrense. Aldersgrensen må gjelde uavhengig av tilbyders behandlingsgrunnlag Jeg mener videre at barn som bor i Norge må beskyttes av aldersgrensen, uavhengig av hvilket behandlingsgrunnlag tilbyderen bruker. En slik beskyttelse gis da også av nasjonale regler, etter gjeldende rett. Jeg viser til departementets egen vurdering av at nasjonale regler om behandling av barns personopplysninger gjelder der GDPR er taus, i Prop. 56 LS (2017–2018). Departementet redegjør her for gjeldende rett ved behandling av barns personopplysninger (13.1), påpeker at forordningen ikke gir en samlet enhetlig regulering av temaet (13.2.1), og at nasjonale regler dermed fortsatt vil gjelde der forordningen ikke har gitt særskilte regler (13.5). Det betyr at tilbydere av informasjonssamfunnstjenester som behandler personopplysninger om barn på et annet grunnlag enn samtykke (jf. GDPR art. 8), må følge de nasjonale reglene – herunder vergemålsloven og barneloven. Ny barnelov (som er vedtatt, men ikke ikraftsatt) presiserer at det er foreldrene som har kompetansen til å samtykke utad på vegne av barn om behandling av personopplysninger. Det gjelder selv om foreldrene innad (overfor barnet) skal gi barnet økt selvbestemmelse med alder og modenhet. Dette må gjelde også når tilbydere av informasjonssamfunnstjenester påberoper seg berettiget interesse eller annet behandlingsgrunnlag. Hvis ikke, vil tilbydernes valg av andre behandlingsgrunnlag enn samtykke gi muligheter til å omgå regelverket vi har i Norge som beskytter barns personvern gjennom krav om foreldresamtykke. Departementet bør derfor – gjennom lov og på andre måter – gjøre det klart overfor tilbyderne at aldersgrensene for foreldresamtykke gjelder uavhengig av behandlingsgrunnlag. Her er noen viktige utdrag fra Prop. 56 LS (2017–2018) som beskriver de nasjonale reglene for behandling av barns personopplysninger, med mine understrekinger: " Et eget spørsmål i forbindelse med behandling av personopplysninger om barn gjelder barnas adgang til selv å samtykke til behandling av egne personopplysninger. Det følger av vergemålsloven § 9 at «[e]n mindreårig kan ikke selv foreta rettslige handlinger eller råde over sine midler, med mindre noe annet er særlig bestemt.» I merknaden til bestemmelsen inntatt i Ot.prp. nr. 110 (2008–2009) kapittel 13 side 172 fremgår følgende: « Den mindreårige har heller ikke kompetanse til å samtykke til behandling av personopplysninger. Dette er også en «rettslig handling» som omfattes av forbudet .» For en nærmere omtale av gjeldende rett for så vidt gjelder behandling av barns personopplysninger, viser departementet til Prop. 47 L (2011–2012) kapittel 5 side 14–18. Der uttales det blant annet følgende under punkt 5.2 side 14–15: « Når det gjelder mindreårige vil det imidlertid vanligvis være den som har foreldreansvaret som opptrer på vegne av barnet. Personopplysningslovens alminnelige bestemmelser suppleres således av reglene i lov om barn og foreldre 8. april 1981 nr. 7 (barnelova). Etter barnelova § 30 har foreldrene rett og plikt til å ta avgjørelser om personlige forhold for barnet, herunder samtykke til behandling av personopplysninger . Avgjørelsene skal treffes ut fra barnets interesser og behov, og barnets ønsker skal tillegges økende vekt med alderen, jf. §§ 31-33.» " Det er klart at «samtykke» her må forstås som "den rettslige handlingen barnet utfører når barnet gir fra seg egne personopplysninger", og ikke snevert som "samtykke som behandlingsgrunnlag". Dette i lys av formålene som disse bestemmelsene skal ivareta, nemlig barnets behov for beskyttelse mot å foreta rettslige handlinger de ikke forstår konsekvensene av. Sikkerhetspolitisk behov for informasjonssamfunnstjenester etablert i Europa I høringsnotatet nevner departementet noen viktige utfordringer med formålene som personopplysninger behandles for på sosiale medier. Jeg kan imidlertid ikke se at de sikkerhetspolitiske aspektene ved å gi teknologigiantene utstrakt tilgang til våre barns personopplysninger er nevnt. Personvernkonsekvensene ved at andre stater (via teknologigigantene) får tilgang til et stort omfang personopplysninger om norske borgere er det generelt altfor lite oppmerksomhet om hos norske myndigheter. Jeg vil derfor påminne departementet om viktigheten av å påskynde arbeidet for at Europa selv etablerer informasjonssamfunnstjenester og annen digital infrastruktur, slik at vi ikke er avhengig av tjenester fra USA og Asia i den krevende sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i. Støtter forslag om virkeområde og at endringen skal gjelde eksisterende samtykker Jeg støtter for øvrig forslaget om at aldersgrensen i personopplysningsloven § 5 skal gjelde uavhengig av hvor tilbyderen er etablert. Jeg støtter også forslaget om at lovendringen om økt aldersgrense skal gjelde også for eksisterende samtykker, slik at tilbydere må innhente samtykker for barn i alderen 13-15 som bruker tjenesten. Dette for å unngå at barn gir samtykke før lovendringen trer i kraft. Skolen må gi mye bedre opplæring i nettvett for å motvirke klasseforskjeller Avslutningsvis et hjertesukk om skolens rolle, som jeg mener er relevant for høringen. For fra motstanderne av økt aldersgrense vises det til at foreldene har ansvar og bør engasjere seg, gi opplæring til barna, og ikke kjøpe smarttelefon før de synes barna er gamle nok osv. Men det er som nevnt i praksis umulig for foreldre å håndtere dette alene. Foreldre får dessuten altfor lite drahjelp fra skolene i opplæringen av nettvett. Og det er et stort paradoks. For skolene har hittil vært en av de største pådriverne for å gi våre barn tilgang til digitale verktøy. Barn helt ned i 1.klasse har fått utdelt datamaskiner, uten veiledning om personvern. Mange foreldre ønsker ikke Chromebook i hus, men har ingenting de skulle ha sagt. Vi får også høre fra barna at de i skole- og sfotiden har vært inne på nettsider de absolutt ikke burde hatt tilgang til. Min erfaring er at skolen tar forsvinnende lite ansvar for personverninnstillingene på skole-pcen. I stedet sender de med en «samtykkeerklæring» der barnet (ned i 6 år!) blir bedt om å signere på en lang liste, bl.a. om at de ikke skal oppsøke ulovlige nettsteder. Dette mener jeg er en forholdsvis provoserende ansvarsfraskrivelse fra kommunen. Min erfaring er også at barna dessverre lærer nokså lite om nettvett på skolen. Det de lærer handler om grooming, som er viktig nok. Men dette temaet utgjør bare en brøkdel av hva barn bør lære for å bli personvernbevisste samfunnsborgere. Igjen er det viktig å ikke skape klasseskiller. Skolene må ta et mye større ansvar for personvernopplæringen, slik at ikke barn er avhengige av foreldrene sine på et så viktig felt! Høyere aldersgrense er et viktig steg i riktig retning Høyere lovfestet aldersgrense på sosiale medier - helst også på smarttelefon og nettbrett - er et viktig tiltak for å sette grenser for tilbyderne, og som signal til skoler og foreldre. Jeg ønsker departementet lykke til videre i det svært viktige arbeidet for å bedre barns personvern! Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
