Vurderinger
Fylkeskommunedirektøren i Agder har i sitt høringssvar valgt å fokusere på innstramningene som foreslås i tannhelseloven og som berører tannhelsetjenester som fylkeskommunen leverer.
I høringsnotatet er det foreslått at det innføres et krav om botid for retten til delvis vederlagsfri tannhelsehjelp til personer mellom 19 og 24 år.
Agder fylkeskommune ønsker å uttrykke en bekymring til forslaget om å innføre botidskrav på fem år for personer 19 og 24 år for å få tannhelsehjelp med redusert egenbetaling i den offentlige tannhelsetjenesten. Tannhelsetjenesten ser en potensiell utfordring med en overføring av kostnader fra staten til kommunene med forslaget. Vi forstår behovet for å håndtere migrasjonstrender og forberede ressursallokering, men mener at dette forslaget har potensiale til å være urettferdig og usolidarisk av flere grunner.
Botidskravet vil medføre ulik behandling av innbyggernes rettigheter, der noen individer får tilgang til reduserte egenbetalinger basert på oppholdstid, og ikke på individuelle behov og økonomiske forhold. Dette vil kunne «straffe» unge voksne som nylig har kommet til landet, uavhengig av deres personlige omstendigheter.
Innføring av botidskravet kan fungere som en barriere for tilgang til nødvendig tannhelsehjelp for unge voksne. Dette kan være spesielt problematisk for dem som har akutte eller pågående tannhelseproblemer og som trenger umiddelbar hjelp.
Et botidskrav vil føre til en mangel på differensiering da det ikke tar hensyn til individuelle behov eller økonomiske ressurser. Botidskravet kan potensielt være i konflikt med prinsippet om likebehandling, da det innfører en egen betingelse for å få rett til redusert egenbetaling, noe som ikke gjelder for resten av befolkningen.
Botidskravet kan mulig motvirke målene om forebyggende tannhelsearbeid, spesielt for unge voksne. Det kan skape hindringer for etablering av sunne tannhelsevaner i aldersgruppen, noe som kan ha langsiktige konsekvenser.
Agder fylkeskommune oppfordrer departementet til å revurdere denne innskrenkningen nøye, med tanke på individuelle behov, prinsippet om likebehandling og potensielle konsekvenser for folkehelsen. Alternativt kan det vurderes å innføre mer differensierte tiltak som tar hensyn til både migrasjonshensyn og individuelle behov for tannhelsehjelp.
I det samlede høringsnotatet foreslås ulike innstramninger som generelt fratar en allerede sårbar gruppe noen rettigheter, som kan medføre økte forskjeller i levekår og helse. I folkehelsearbeidet står det helt sentralt å jobbe for å redusere samfunnets sosiale ulikhet i helse.
I høringsnotatet er det foreslått at det innføres et krav om botid for retten til delvis vederlagsfri tannhelsehjelp til personer mellom 19 og 24 år.
Agder fylkeskommune ønsker å uttrykke en bekymring til forslaget om å innføre botidskrav på fem år for personer 19 og 24 år for å få tannhelsehjelp med redusert egenbetaling i den offentlige tannhelsetjenesten. Tannhelsetjenesten ser en potensiell utfordring med en overføring av kostnader fra staten til kommunene med forslaget. Vi forstår behovet for å håndtere migrasjonstrender og forberede ressursallokering, men mener at dette forslaget har potensiale til å være urettferdig og usolidarisk av flere grunner.
Botidskravet vil medføre ulik behandling av innbyggernes rettigheter, der noen individer får tilgang til reduserte egenbetalinger basert på oppholdstid, og ikke på individuelle behov og økonomiske forhold. Dette vil kunne «straffe» unge voksne som nylig har kommet til landet, uavhengig av deres personlige omstendigheter.
Innføring av botidskravet kan fungere som en barriere for tilgang til nødvendig tannhelsehjelp for unge voksne. Dette kan være spesielt problematisk for dem som har akutte eller pågående tannhelseproblemer og som trenger umiddelbar hjelp.
Et botidskrav vil føre til en mangel på differensiering da det ikke tar hensyn til individuelle behov eller økonomiske ressurser. Botidskravet kan potensielt være i konflikt med prinsippet om likebehandling, da det innfører en egen betingelse for å få rett til redusert egenbetaling, noe som ikke gjelder for resten av befolkningen.
Botidskravet kan mulig motvirke målene om forebyggende tannhelsearbeid, spesielt for unge voksne. Det kan skape hindringer for etablering av sunne tannhelsevaner i aldersgruppen, noe som kan ha langsiktige konsekvenser.
Agder fylkeskommune oppfordrer departementet til å revurdere denne innskrenkningen nøye, med tanke på individuelle behov, prinsippet om likebehandling og potensielle konsekvenser for folkehelsen. Alternativt kan det vurderes å innføre mer differensierte tiltak som tar hensyn til både migrasjonshensyn og individuelle behov for tannhelsehjelp.
I det samlede høringsnotatet foreslås ulike innstramninger som generelt fratar en allerede sårbar gruppe noen rettigheter, som kan medføre økte forskjeller i levekår og helse. I folkehelsearbeidet står det helt sentralt å jobbe for å redusere samfunnets sosiale ulikhet i helse.
Konklusjon
Agder fylkeskommune uttrykker bekymring over forslaget om å innføre fem års botidskrav for redusert egenbetaling i den offentlige tannhelsetjenesten for personer mellom 19 og 24 år. Vi ser en potensiell utfordring med overføring av kostnader fra staten til kommunene, samt urettferdighet og manglende hensyn til individuelle behov. Botidskravet kan fungere som en barriere for tilgang til nødvendig tannhelsehjelp, spesielt for de med akutte behov. Agder fylkeskommune oppfordrer departementet til å revurdere innskrenkningen grundig med tanke på likebehandling, individuelle behov og folkehelse. Alternativt foreslår vi differensierte tiltak som tar hensyn til migrasjon og individuelle tannhelsebehov.
Høringssvaret gis med forbehold om politisk vedtak i Fylkesutvalget 19. mars.
Høringssvaret gis med forbehold om politisk vedtak i Fylkesutvalget 19. mars.