Grong kommune

Dette forslaget kan få en direkte konsekvens for kommunene. De veiledende satsene for sosialhjelp til ektepar/samboere er på kr. 13100 pr. måned. I tillegg skal en ha nok til å dekke husleie og strøm og eventuelle andre nødvendige levekostnader. Hvis stønaden reduseres for denne gruppen, må kommunen regne med flere søknader om sosialhjelp, da introduksjonsstønaden i flere tilfeller ikke vil dekke opp nødvendige utgifter til denne gruppen. En del vil kanskje kunne klare seg, men vil ha utfordringer med å håndtere andre større utgifter som kan oppstå (tannbehandling, bilutgifter, klesinnkjøp, helseutgifter m.m).

Dette forslaget til endring vil få betydning for personer som har ekstra utgifter eller behov som følge av skade, sykdom eller funksjonsnedsettelse (gjelder både voksne og barn). Det er utfordrende å si hvor mange som vil kunne rammes av endringen, men det er grunn til å tro at også de som bosettes kan ha slike behov også som følge av krigen. De ekstra utgiftene eller behovene vil fortsatt være der, og vil ha betydning med tanke på å ha penger nok til et forsvarlig livsopphold. Det er sannsynlig at det vil kunne medføre et større behov for støtte og at denne utgiften kommer til kommunene når det bosettes personer med helseutfordringer.

På integreringsfeltet er det de siste årene kommet flere lovendringer og høringer, der konklusjonene er at det ikke vil medføre økte kostnader for kommunene. Endringene har medført økt antall lovpålagte tjenester som krever mer bemanning for å håndtere lovkrav og økte kostnader ved kompetansekrav og tiltak. Dette har ikke ført til tilsvarende endringer på inntektssiden til kommunene gjennom integreringstilskuddet. Kostnader til utgiftsdekning gjennom sosialbudsjett, prisøkning på utstyr og møbler, økning i lønnsnivå for ansatte og økning i grunnbeløpet og introduksjonsstønad, har også en direkte konsekvens på utgiftssiden ved bosetting.

Kommunene har en klar holdning til å bidra for at mennesker skal få en trygg livssituasjon i et nytt land når de flykter fra krig og nød. Grong kommune har bosatt flyktninger siden 80-tallet og ser på det som en viktig oppgave og et samfunnsoppdrag.

Med dagens kommuneøkonomi bør dette være en oppgave der inntekts- og utgiftssiden samsvarer. I lys av alle lovendringer og kostnadsutviklingen i samfunnet generelt, begynner det å bli krevende å levere forsvarlige tjenester til mennesker som helt klart har behov for det i lys av det de har opplevd og den situasjonen de står i. Det bør derfor ikke vedtas lovendringer på statlige ytelser som øker presset på kommuneøkonomien ytterligere. Kommunene må ha rammer til å ivareta mennesker som har flyktet fra hjemlandet sitt og yte bærekraftige tjenester innenfor rammene av statlige tilskudd.