Dato: 11.03.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar Lillestrøm kommune vil med dette avgi høringssuttalelse fra administrasjonen. Formannsskapet vil behandle høringen 20. mars 2024, og det tas derfor forbehold om politisk godkjenning av denne høringsuttalelsen. Lillestrøm kommune er landets 9. største kommune, og har siden etableringen i 2020 vedtatt å bosette flyktninger i tråd med anmodningene fra IMDi. Fra krigen i Ukraina startet og fram til dags dato, har kommunen bosatt totalt 674 flyktninger, hvorav ca. 450 flyktninger med midlertidig kollektiv beskyttelse. Departementenes forslag til innstramminger i integreringsloven, folketrygdloven og tannhelsetjenesteloven omtales i notatet som en tiltakspakke der formålet er å få det norske tjeneste- og ytelsesnivået til kollektivt beskyttede nærmere nivåene i de andre nordiske landene, og dermed bidra til å utjevne ankomsten av fordrevne mellom landene. Vi ser imidlertid at noen av forslagene rammer hele befolkningen, uavhengig av oppholdsgrunnlag – dette for å unngå å komme i konflikt med forbudet mot usaklig forskjellsbehandling. Lillestrøm kommune vil avgi uttalelse på følgende punkter: 1. Redusert introduksjonsstønad Vi ser at forslaget om å redusere introduksjonsstønaden for ektefeller og samboere uten barn er ment å gjelde for alle deltakere i introduksjonsprogrammet, uavhengig av oppholdsgrunnlag. For kommuner i sentrale strøk med høye bokostnader, vil dette kunne medføre at en større andel vil ha behov for å søke supplerende økonomisk sosialhjelp. Utbetalte ytelser vil sannsynligvis ikke øke vesentlig totalt sett, men det vil innebære en forskyving av kostander fra introduksjonsstrønad til økonomisk sosiallov, med andre ord fra tjeneste 275 til tjeneste 281, i tillegg vil de administrative kostnadene for kommunen være betydelige. Slik vi ser det, ligger det ikke noe innsparingspotensial her, og det blir derfor uforståelig at man i notatet punkt 9.1 skriver følgende: «Regjeringen legger ikke opptil en reduksjon i integreringstilskuddet som følge av forslaget. En evt. reduksjon i integreringstilskuddet midt i året vil være krevende å gjennomføre og gi uforutsigbarhet i bosettingsarbeidet i kommunen». Her ligger det i kortene at det kan bli aktuelt å redusere integreringstilskuddet fra 2025, før resultatene fra beregningsutvalgets kartlegging for 2024 foreligger. Dårligere økonomiske rammebetingelser for kommunene vil sannsynligvis virke negativt inn på kommunenes vilje til å bosette, kvaliteten på bosettingsarbeidet og resultatene for introduksjonsprogrammet. Departementet skriver selv i notatets punkt 4.1 at «(…) en reduksjon i introduksjonsstønaden isolert sett vil ha begrenset effekt på ankomstene, dette både fordi stønaden finansierer livsoppholdet for de fordrevne i en kort periode (6-12 måneder) og fordi den enkelte uansett kan ha rett til supplerende sosialhjelp». Lillestrøm kommune er enig med departementet i den vurderingen, og ser derfor ikke hensikten med dette tiltaket. 2. Introduksjonsstønad ved deltidsprogram Departementet foreslår å oppheve bestemmelsen i integreringsloven § 37 c, gjeldende for personer med kollektiv beskyttelse, om at det skal betales introduksjonsstønad tilsvarende deltakelse på fulltid dersom det er forhold på kommunens side som medfører at programmet må være på deltid. Denne bestemmelsen ble tatt inn i integreringsloven kapittel 6A for at deltakeren ikke skulle bli økonomisk skadelidende dersom kommunen ikke hadde kapasitet til å tilby program på fulltid. Antall deltakere i introduksjonsprogrammet vil bli høyere i 2024 enn i 2022 og 2023, og kapasiteten til kommunen er mer tøyd enn noen gang tidligere. Det er derfor ingen grunn til å anta at flere kapittel 6A-deltakere vil få fulltidstilbud. Dette medfører at en svært stor andel av disse deltakerne vil ha behov for supplerende sosialhjelp. Dette vil igjen medføre økt press på saksbehandlerkapasiteten i sosialtjenesten i NAV og derav økte administrative kostnader for kommunen. Lillestrøm kommune kan heller ikke se at dette tiltaket vil påvirke ankomstene av fordrevne til Norge. 3. Om ikrafttredelse og rekkevidde av forslagene Departementet foreslår at endringene også skal gjelde berørte deltakere som allerede er i introduksjonsprogrammet. Det betyr at kommunene må fatte omgjøringsvedtak for alle ektepar og samboere uten barn, ettersom deres økonomiske rettigheter endres etter at de startet i programmet. Departementet mener at endringene ble kommunisert ut i januar 2024, og at mottakere av introduksjonsstønad dermed er varslet flere måneder før ordningen trer i kraft sommeren 2024. Vi er ikke sikre på at det som ble kommunisert i januar ble oppfattet som aktuell politikk for personer som allerede deltar i introduksjonsprogrammet, og mener derfor det må sendes forhåndsmelding til alle som vil bli omfattet av disse endringene. Departementet vurderer at de økonomiske og administrative konsekvensene av de foreslåtte tiltakene er små for kommunene, og man legger til grunn at innstrammingene vil redusere ankomstene og dermed dempe presset på kommunene (punkt 2.3). Lillestrøm kommune lever nå med konsekvensene av bosettingen i 2022 og 2023. Om ankomstene blir redusert etter hvert, vil presset på de kommunale tjenestene ikke bli redusert i verken 2024 eller 2025. Samlet sett vil disse forslagene medføre betydelig administrativt merarbeid for kommunene i en tid der de begrensede personellressursene heller burde brukes til arbeidsrettet oppfølging. 4. Innføre botidskrav for rett til engangsstønad ved fødsel og adopsjon Kravet om minst et års medlemskap i folketrygden før fødsel foreslås å gjelde generelt. Det vil si at denne endringen vil omfatte både norske borgere, EØS-borgere og tredjelandsborgere, uavhengig av oppholdsgrunnlag. Det vil si at for å oppnå reduserte ankomster av fordrevne fra Ukraina, velger man å ta ifra flere grupper i befolkningen økonomiske rettigheter de har per i dag. Vi kan imidlertid ikke se at departementet har utredet tilstrekkelig hvordan konsekvensene av disse innstrammingene vil ramme de andre gruppene enn de som er fordrevet fra Ukraina. En slik endring vil ha store økonomiske konsekvenser for kommunen. Ettersom de ikke er arbeidssøkere det første året etter fødsel, vil en stor andel i denne gruppen vil ha behov for full økonomisk sosialhjelp dersom engangsstønaden faller bort. Engangsstønaden utgjør kr 92.648 for hvert barn man føder. Dette er et høyt beløp og kan være avgjørende for at man velger Norge foran andre land. Dette kunne man sannsynligvis løse ved å endre innretningen på denne stønaden. Det er ingen gode begrunnelser for at stønaden skal utbetales som et engangsbeløp. Man kunne utformet ordningen slik at et litt større beløp ble utbetalt før fødsel og deretter fordele restbeløpet med månedlige utbetalinger i en periode - forutsatt at man oppholder seg i landet. 5. Innføre botidskrav for personer mellom 19 og 24 år for å få tannhelsehjelp med redusert egenbetaling i den offentlige tannhelsetjenesten Kravet om minst 5 års botid for denne aldersgruppen foreslås å ikke begrenses kun til gruppen fordrevne fra Ukraina, men alle med midlertidig oppholdstillatelse. Forslaget vil derfor kunne ha relativt stor betydning for kommuner som bosetter mange flyktninger. Særlig blant gruppen andre flyktninger enn fordrevne fra Ukraina, er mange i denne aktuelle aldersgruppen. Departementet skriver at (…) forslaget vil kunne innebære en viss økning i utgiftene til økonomisk sosialhjelp dersom personer som ellers ville ha fått dekket tannhelsetjenester ikke på annen måte kan dekke nødvendige kostnader. Det er imidlertid ikke mulig å beregne hvor mye dette ev. vil utgjøre . Lillestrøm kommune er enig i vurderingen til departementet i denne saken, og ser at dette forslaget vil medføre økte utgifter i sosialhjelp for kommunen. Oppsummering: Oppsummert mener Lillestrøm kommune at lovforslagene ikke vil bidra til å redusere ankomstene av fordrevne til Norge, som her er regjeringens ønskede politikk. Dette begrunner vi med at en reduksjon av rettigheter for fordrevne gjennom Folketrygdloven, vil måtte kompenseres gjennom den enkeltes rettigheter nedfelt i Sosialtjenesteloven. Dette vil medføre at forslagene som foreligger i betydelig grad vil forskyve utgifter fra statlige til kommunale budsjetter. I tillegg vil disse innstrammingene sette det kommunale tjenesteapparatet under betydelig press ettersom det vil medføre ekstra saksbehandling. Denne økte belastningen er uheldig i en fra før svært presset situasjon. Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
