Utdanningsforbundet

Reduksjon av introduksjonsstønaden for par uten barn

Introduksjonsstønadene er ikke høye nok til å unngå å ha dårlig råd. Et par uten barn har likevel et bedre utgangspunkt med sine stønader enn en familie med barn. Dersom en lavere og samordnet sats for par uten barn likevel vil føre til behov for sosialhjelpsstønad, vil vi tro at tiltaket ikke vil bidra til forventet reduksjon av det totale ressursbehov hos nav-kontorene, både med hensyn til penger og kvalifisert personale. Det bør derfor vurderes om dette tiltaket er regningssvarende. Mer viktig vil det være for både norsk økonomi og det enslige paret å bli kvalifisert og få jobb i Norge.

Men siden det foreslås at tiltaket skal gjelde alle i introduksjonsprogrammet og ikke utelukkende ukrainerne, vil den økonomiske effekten bli større. Bakgrunnen for forslaget er derfor ikke bare innstramming for å redusere immigrasjonen fra Ukraina, slik det innledningsvis står i høringsdokumentet.

Krav om forutgående medlemskap i folketrygden for rett til grunn- og hjelpestønad

I dag kan disse stønadene fås ved sykdom, skade eller lyte uavhengig av medlemskap i Folketrygden. Utdanningsforbundet reagerer med vantro på kulden i formuleringen under 6.5:

«Innføringen av et vilkår om tolv måneders forutgående medlemskap i folketrygden for rett til stønad, kan gjøre det mindre gunstig for fordrevne med sykdom, skade eller lyte å velge Norge som ankomstland.»

Det eneste formildende med dette forslaget er at kravet til medlemskap ikke skal gjelde personer under 18 år. Barn som flytter til Norge og blir medlem av folketrygden skal ha lik rett til å få dekket merutgifter knyttet til sykdom, skade eller lyte som andre barn.

Krav om forutgående medlemskap i folketrygden for rett til engangsstønad

Engangsstønad ved fødsel og adopsjon er ment for personer som får barn uten å være i et arbeidsforhold som har vart i seks av de siste ti månedene. Det er derfor ofte studenter eller kvinner uten arbeidsinntekt som mottar dette. Selv om det i seg selv er et relativt stort beløp, så vet vi også at det ikke er sammenliknbart med fødselspenger for dem som har permisjon fra jobb.

De sist ankomne ønsker vanligvis rask retur. Vi antar det derfor ikke er mange ukrainere som får barn i løpet av den første tiden i Norge uansett. Også i dette tilfellet bør man derfor vurdere om tiltaket er regningssvarende. De vanlige introduksjonsstønadene er ikke høye (ca. 237.000) og dersom barnefødsel vil kreve sosialhjelp, vil kravet til saksbehandling utløse økt ressursbehov ved nav-kontorene også når det gjelder dette forslaget.

Krav om botid for personer mellom 19 og 24 år for å få tannhelsetjenester med redusert egenbetaling

Departementet foreslår også at dette skal være en bestemmelse som skal gjelde alle med midlertidig oppholdstillatelse, ikke bare ukrainere med kollektiv beskyttelsesrett. Både Danmark og Finland har rettigheter om tannhelsehjelp for denne aldersgruppen ukrainere med kollektiv beskyttelse. Mens i Sverige har alle rett på tannhelsehjelp til de er 23 år dersom de er ‘forsäkrad’.

Utdanningsforbundet mener det er lite sannsynlig at det er tannhelsehjelp som får ukrainske ungdommer til å flykte til Norge. Og formålet med lovendringene går langt utover det som anføres; å få færre ukrainere på flukt til å velge Norge. Det er slik Utdanningsforbundet vurderer, enda en endring av loven som ikke bidrar til regjeringens formål med den.