Saken
Ambulansetjenesten er i dag en samensatt yrkesgruppe som består av mye kompetent helsepersonell som i dag drifte landets pre-hospitale akuttmedisinske tilbud. Endringen fremlagt i dette forslaget vil i mine øyne IKKE være gi ett tilstrekkelig overgangsvindu.
Frem til 2017, når det første kullet med nyutdannede paramedics som det da het, var det ambulansearbeideren som driftet den norske ambulansetjenesten. Bachelore i paramedisin, som det i senere år har begynt å hete, er ett stort løft i kompetanse for ambulansetjenesten i Norge og er med å sette den norske ambulansetjenesten mer på kartet som en vellfungerende og høyt utdannet tjeneste.
Det er likevell viktig, i mitt syn, at de som har vært med å drive frem denne utdannelsen og driftet ambulansetjenesten frem til nå, skal få være med i overgangen. Bakgrunnen for dette er risikoen for tap av viktig kompetanse eller kompetanse som ikke kan bli riktig brukt, på bakgrunn av en for kort overgangsperiode.
I dere argumentasjon om at personell som ikke hadde oppnådd vilkårene for å inbefattes i overgangsordningen før 01.05.2022, tar dere ikke høyde for at personell som var ferdig med sin utdanning slik at de ikke kommer med som en del av overgangsordningen, også kan ha hatt lang erfaringstid som ambulansearbeider, med tilsvarende helt like arbeidsoppgaver som en paramedic/paramedisiner ville hatt. Tapet av kompetanse, vil stå i sterk kontrast til helsevesenets stadig økende og skrikende behov for mer helsepersonell. Som ambulansearbeider og paramedisiner er du kanskje en av de største generalistene i det akuttmedisinske, prehospitale miljøet.
Den generelle oppfattelsen blant ambulansearbeidere er også at de ikke ønsker og bruke tre år av sine liv til å ta en utdanning som gir dem mulighet til å gjøre, mer eller mindre, den samme jobben som de gjør i dag. Slik blir kompetanse og erfaring en svinn som helsevesenet, med dagens demografiske forrandringer, ikke har råd til å tape. Bakgrunne for dette er ikke at ambulansearbeidere ikke ønsker å videreutdanne seg, men muligheten deres for overgangsordninger eller såkalte "Y-veier" finnes ikke. Selv på deltid er det en meget krevende utdanning å ta, ved siden av både familie liv og vanlig liv, spesielt på bakgrunn av krav om praksisperioder som kan strekke seg over flere måneder.
Om en skal ta den kommende helsepersonellkrisen på alvor, kan man ikke utelukke og stenge kompetent personell ute fra en autorisasjon som gir muligheter til mer utvikling.
Frem til 2017, når det første kullet med nyutdannede paramedics som det da het, var det ambulansearbeideren som driftet den norske ambulansetjenesten. Bachelore i paramedisin, som det i senere år har begynt å hete, er ett stort løft i kompetanse for ambulansetjenesten i Norge og er med å sette den norske ambulansetjenesten mer på kartet som en vellfungerende og høyt utdannet tjeneste.
Det er likevell viktig, i mitt syn, at de som har vært med å drive frem denne utdannelsen og driftet ambulansetjenesten frem til nå, skal få være med i overgangen. Bakgrunnen for dette er risikoen for tap av viktig kompetanse eller kompetanse som ikke kan bli riktig brukt, på bakgrunn av en for kort overgangsperiode.
I dere argumentasjon om at personell som ikke hadde oppnådd vilkårene for å inbefattes i overgangsordningen før 01.05.2022, tar dere ikke høyde for at personell som var ferdig med sin utdanning slik at de ikke kommer med som en del av overgangsordningen, også kan ha hatt lang erfaringstid som ambulansearbeider, med tilsvarende helt like arbeidsoppgaver som en paramedic/paramedisiner ville hatt. Tapet av kompetanse, vil stå i sterk kontrast til helsevesenets stadig økende og skrikende behov for mer helsepersonell. Som ambulansearbeider og paramedisiner er du kanskje en av de største generalistene i det akuttmedisinske, prehospitale miljøet.
Den generelle oppfattelsen blant ambulansearbeidere er også at de ikke ønsker og bruke tre år av sine liv til å ta en utdanning som gir dem mulighet til å gjøre, mer eller mindre, den samme jobben som de gjør i dag. Slik blir kompetanse og erfaring en svinn som helsevesenet, med dagens demografiske forrandringer, ikke har råd til å tape. Bakgrunne for dette er ikke at ambulansearbeidere ikke ønsker å videreutdanne seg, men muligheten deres for overgangsordninger eller såkalte "Y-veier" finnes ikke. Selv på deltid er det en meget krevende utdanning å ta, ved siden av både familie liv og vanlig liv, spesielt på bakgrunn av krav om praksisperioder som kan strekke seg over flere måneder.
Om en skal ta den kommende helsepersonellkrisen på alvor, kan man ikke utelukke og stenge kompetent personell ute fra en autorisasjon som gir muligheter til mer utvikling.
Forslag til ny ordlyd §3, siste setning.
På bakgrunn av overnfornevnte argumentasjon mener jeg at ordlyden i siste setning, av §3 - Særlige vilkår for rett til autorisasjon som paramedisiner, bør endres slik at den som hadde oppnådd vilkårene etter første og andre ledd når denne forskriften trer i kraft, kan søke om autorisasjon, etter denne forskriften.
På denne måten blir kompetansen som finnes ute i det norske helsevesenet, tatt vare på, i en tid med stadig økende aktivitet og stadig økende krav til utøvere.
Andreas Risdalen Ekrem
Autorisert Ambulansearbeider / Nasjonal Paramedic Utdanning - 60std poeng / Masterstudent i Pre-hospital Critical Care ved UIS
På denne måten blir kompetansen som finnes ute i det norske helsevesenet, tatt vare på, i en tid med stadig økende aktivitet og stadig økende krav til utøvere.
Andreas Risdalen Ekrem
Autorisert Ambulansearbeider / Nasjonal Paramedic Utdanning - 60std poeng / Masterstudent i Pre-hospital Critical Care ved UIS