Dato: 27.02.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar til Forslag til forskrift om særlige vilkår for rett til autorisasjon som paramedisiner for ambulansearbeidere og sykepleiere i en overgangsperiode . Samtidig som man unner de som oppfyller vilkårene å kunne søke autorisasjon som paramedisiner, vekker det stor bekymring at så mange andre i prehospital tjeneste blir utelatt fra den samme muligheten. Dette høringssvaret gir uttrykk for meningene til de som har signert. Forslaget oppfattes som urimelig og urettferdig Helse- og omsorgsdepartementet stadfester at autorisasjonsordningen har fremstått urimelig for ambulansepersonell som på tidspunkt for innføring hadde annen spesialisert utdanning og mange års yrkeserfaring innen paramedisin, og som hadde arbeidsoppgaver og ansvar tilsvarende det som kan forventes av en autorisert paramedisiner i ambulansetjenesten. Forslaget begrenser dette utsagnet til å kun gjelde de med nasjonal paramedic-utdanning (NPU) eller prehospital critical care (PHCC) frem til 2019. Dette rammer mange ansatte svært urettferdig. De fleste steder i Norge vil ambulansefagarbeidere etter nødvendig utsjekk og sertifisering utføre de samme arbeidsoppgavene som en paramedisiner. NPU eller PHCC gir ingen endring i verken arbeidsoppgaver eller ansvarsforhold. Det er ikke belyst hva som skiller «paramedisin» fra det ambulansefaglige som disse har utført i årevis. Tilbakevirkende kraft «lukker døren» for mange ambulansefagarbeidere med lang yrkeserfaring å kunne opparbeide seg muligheten for autorisasjon. Det gir heller ikke mening å ekskludere de som har fullført disse utdanningene etter 2019, eller som gjennomfører utdanningen på nåværende tidspunkt, da yrkesutøvelsen er lik etter fullført utdanning. Siden autorisasjonskravet skal vurderes opp mot nødvendig kyndighet, bør også de med fullført utdanning etter 2019 falle inn under vilkårene. Ambulansefagarbeidere med sykepleieutdanning For mange ansatte har sykepleieutdanning vært en høyst relevant utdanning for arbeid i prehospital tjeneste. Helse Møre og Romsdal har en stor andel ambulansefagarbeidere med sykepleieutdanning innen prehospital tjeneste. Disse blir avlønnet i stillingsgruppe 3, tilsvarende fagarbeider. De regionale helseforetakene foreslo med støtte fra Helsedirektoratet å inkludere ambulansefagarbeidere med sykepleieutdanning i overgangsordningen. Hvorfor man har besluttet å ikke følge denne anbefalingen er for oss ikke tilstrekkelig belyst. Det vises ikke til en «konkret og individuell vurdering av om søkers samlede kompetanse godtgjør at søker har den nødvendige kyndighet.» jf. Prop. 99 L (2014-2015) punkt 4.4. Det fremstår som at formell likhet i navn mellom paramedic og paramedisin har blitt vektet fremfor en konkret vurdering av innholdet i de respektive utdannelsene. Prop. 99 L (2014-2015) punkt 4.31 oppgir følgende om autorisasjon; «Når det søkes om autorisasjon må søkerens samlede kvalifikasjoner, det vil si innhold, omfang og nivå i grunn- og etterutdanning, kurs og praktisk erfaring vurderes konkret opp mot vilkårene knyttet til den enkelte autorisasjon.». Flere emner sammenfaller i studieprogrammene til sykepleie og paramedisin. NTNU oppgir i en evaluering av RHETOS at de i hovedsak har samarbeidet med sykepleie i studieprogrammet sitt, mens Universitetet i Stavanger viser til at paramedisinere har felles undervisning med sykepleiestudenter i medisinske- og naturvitenskapelige emner (Hansen et al., 2022, s. 33). En konkret vurdering viser at ambulansefagarbeidere har formell kompetanse lik den som utgjør store deler av emnene i paramedisin, blant annet AMLS, PHTLS og kode 160. Samlet utgjør dette en betydelig del av studieplanen til bachelor i paramedisin. Samme forskrift viser også til at autorisasjon kan tildeles der utdanningen ikke er sammenfallende. Prop. 99 L (2014-2015) punkt 4.3; «Det er lagt til grunn at det ikke er et krav at utdanningen er helt sammenfallende med den norske i innhold 4.3. Forskrift åpner derfor opp for at autorisasjon kan tildeles der det ikke helt sammenfaller, men at kyndighet kan dokumenteres.». De fleste ambulansefagarbeidere utøver yrket med samme arbeidsoppgaver og ansvarsområder som paramedisinere. Sykepleieutdanning og lang yrkeserfaring i tillegg tilsier at det foreligger tilsvarende kyndighet med paramedisinere. Den samlende kompetansen bør derfor kunne vurderes som tilstrekkelig opp mot autorisasjonskravet, jf. punkt 4.31. Høringsbrevet oppgir også følgende om avgrensning i Prop 99 L (2014-2015) punkt 4.4; «Det er i praksis lagt til grunn at søker må ha gjennomført og bestått en helsefaglig utdanning på minst samme nivå som den tilsvarende norske utdanningen også for autorisasjon på dette grunnlaget.». Utdanningsinstitusjonene viser til et kompetansegap på opptil 115 studiepoeng. Forslaget sier at enten fagbrev i ambulansefag eller sykepleieutdanning vil veie opp for dette kompetansegapet. Men ambulansefagarbeidere med sykepleieutdanning får ikke noe av kompetansen sin vektet i det hele tatt. Dette er en logisk brist , og oppleves som både urimelig og urettferdig. Konsekvenser for ambulansetjenesten Uendret vil forslaget bidra til uro og usikkerhet blant mange ansatte i prehospital tjeneste. En overgangsordning som utelater så mange fra muligheten til å søke eller opparbeide seg muligheten til å søke om autorisasjon, vil kunne bidra til profesjonsstrid og negativ innvirkning på arbeidsmiljø og motivasjon, og i verste fall føre til at folk velger å slutte i prehospital tjeneste. Fordi forslaget er gitt med tilbakevirkende kraft, ser mange nå ingen andre alternativer enn å søke bachelor i paramedisin for å sikre de samme mulighetene i fremtiden. Det er verken økonomisk eller nyttig for samfunnet at erfarne ambulansefagarbeidere skal gå ut av produksjon, for å så studere i tre år for å tilegne seg en kompetanse de allerede besitter. Dette er helt urimelig. Dette vil også ta opp studieplasser fra de som ønsker seg inn i yrket. Å bli utelatt fra overgangsordningen vil oppleves av flere å skape A- og B-lag i prehospitale tjenester. Oppbygning av et normativt fagmiljø forventes å skape nye muligheter for videreutdanning i fremtiden. Dette forventes da å ligge på høyere utdanningsnivå, som høyskole eller universitet. Uten autorisasjon som paramedisiner kan man bli ekskludert for disse mulighetene, da dette kan tenke seg å være et nødvendig opptakskrav. Opprettelse av spesialiserte ressurser kan også være forbeholdt de med slik autorisasjon. Flere frykter at det også vil føre til unødig differensiering i arbeidsoppgaver i fremtiden, noe ikke er gjeldende per i dag i Helse Møre og Romsdal. Det er videre bekymring knyttet til arbeidsoppgaver som idag ivaretas av ambulansefagarbeidere, vil være forbeholdt de med autorisasjon som paramedisiner i fremtiden. Dette vil således være stikk i strid med Helseministeren sin proklamasjon om at mangelen på ressurser vil kreve et større omfang av oppgaveglidning i tiden fremover. Eksempel på dette er sett i Røros, hvor ambulansepersonell utfører kommunalt helsearbeid i ledig tid. Dette er et godt eksempel på slik oppgaveglidning, og tydeliggjør også sykepleieutdanning som relevant kompetanse for prehospitalt arbeid. Forslag til endringer Legg opp til muligheter for konvertering, fremfor at det blir gitt tilbakevirkende kraft. Kravet om at vilkårene skal være oppfylt innen 1. mai 2022 legger til grunn at man heller skulle søkt bachelor i paramedisin. Som hevdet er dette verken økonomisk eller samfunnsnyttig. Det ekskluderer også de som har gjennomført NPU eller PHCC etter 2019, eller som gjennomfører denne videreutdanningen nå, noe som er helt urimelig. La ambulansefagarbeidere med sykepleieutdanning også falle inn under autorisasjonsordningen, slik som de regionale helseforetakene foreslår med støtte fra Helsedirektoratet. Det kommer ikke tilstrekkelig frem hvorfor departementet bestemmer at disse skal utelates. Dette er ambulansepersonell med kompetanse som bør anerkjennes og ivaretas i samme grad. Gi ambulansefagarbeidere sjansen til alternative veier, for eksempel en Y-vei eller tilrettelagte studier med en forkortet studieperiode basert på opparbeidet kompetanse og erfaring. NOU 2015: 17 (s. 152) anbefaler at fireårig ambulansefag bør videreføres og videreutvikles. For å kunne ha tilstrekkelig med kvalifisert personell i tiden fremover vil dette være nødvendig. Det må da skapes reelle muligheter for videreutvikling og etterutdanning innen prehospitalt arbeid for disse. Signatarer Erik Skuseth Fugelsø , fagarbeider og sykepleier Natalie Giske Skrede , fagarbeider og NPU 2021 Tommy Andre Tornes , fagarbeider og sykepleier Alexander Skar , fagarbeider og student PHCC Sindre Sylte Kallmyr , fagarbeider, anestesisykepleier og NPU 2010 Kay Arne Kongshaug , fagarbeider og sykepleier Mats Knotten , fagarbeider og sykepleier Eirin Heitmann , fagarbeider og sykepleier Kai Henning Fløtre, fagarbeider og sykepleier Marius Furnes , fagarbeider, sykepleier og NPU 2017 Matias Haraldsen , fagarbeider og sykepleier Lena Homberset , fagarbeider Silje Mari Barstad , fagarbeider og sykepleiestudent Asif Nazari, fagarbeider Henning Lundberg , fagarbeider og sykepleier Kim Unhjem , fagarbeider Siv Remme, fagarbeider og sykepleier Trond Bjørke , fagarbeider og sykepleier Katrine Nakken, fagarbeider og sykepleiestudent Morten Gamst, fagarbeider og sykepleier Marte Kjøpstad, fagarbeider og sykepleier Ann-Britt Maude Bakken, fagarbeider, sykepleier og NPU 2017 Oda Cecilie Veggen-Røtvei, fagarbeider og sykepleier Håvard Gjeldnes, fagarbeider og sykepleier Paul Vidar Rasmussen, fagarbeider og sykepleier Jon Osdal, fagarbeider, sykepleier og NPU 2011 Tove Synnøve Kindsbækken, fagarbeider og sykepleier Inger Lise Odden Monsøy, fagarbeider og sykepleier Wenche Angvik, fagarbeider og sykepleier Rakel Marita Øvstedal, fagarbeider og sykepleier Janne Helen Storvik, fagarbeider og sykepleier Kåre Helgheim, fagarbeider og sykepleier Marit Sannes, fagarbeider og sykepleier Stine Røe, fagarbeider og sykepleier Eva Solstad Alme, fagarbeider og sykepleier Cecilie Kristine Stranden, fagarbeider og sykepleier Knut-Johan Ims , fagarbeider og sykepleier Åsmund Nygaard, sykepleier Referanser Hansen, T., Sollied, S., Myklevoll, K., Haakens, M., Sinderud, M. B., Aarstad, Å. K. & Kronen, K. (2022). Evaluering av implementeringen av RETHOS for studieprogrammene i paramedisin (9-2022). NOKUT. https://kudos.dfo.no/documents/31206/files/27628.pdf NOU 2015: 17. (2015). Først og fremst — Et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus . Helse- og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/contentassets/477c27aa89d645e09ece350eaf93fedf/no/pdfs/nou201520150017000dddpdfs.pdf Prop. 99-L (2014-2015). Endringer i helsepersonelloven mv. (vilkår for autorisasjon) . Helse- og omsorgsdepartementet. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-99-l-2014-2015/id2406676/ Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen
