Dato: 30.01.2024 Svartype: Med merknad Animalias innspill til Veivalg for klimapolitikken mot 2050, NOU 2023:25 ( Klimaplan 2050 ) Klimaplan 2050 har i mandat å vise vei til lavutslippssamfunnet i alle samfunnssektorer. Hovedbudskapet i Animalias høringsinnspill er en oppfordring til beslutningstakere om å se sammenhenger mellom dette målet og andre bærekraftsmål med relevans for matområdet. Det er helt nødvendig å se alle utforinger og mål i sammenheng i arbeid med klima og bærekraft. Dette inkluderer også et overordnet perspektiv der norske forhold se i sammenheng med relevante globale mål og rammer, som FNs bærekraftmål nr. 2 og nr. 13 og matsikkerhet generelt. Klimaplan 2050s analyse og situasjonsbeskrivelse trekker opp dette brede perspektivet på bærekraft og klimautfordringer, men planens konkrete anbefalinger har ikke samme perspektiv. Flere av planens anbefalinger på matområdet vil reelt føre til redusert nasjonal matproduksjon, svekke produksjonsgrunnlaget og øke importavhengigheten. Matsikkerhet er en utfordring som må møtes parallelt med klimautfordringene både på grunn av befolkningsvekst globalt, økt klimarisiko i matproduksjonen og en mer usikker sikkerhetssituasjon enn på mange tiår. Både i globale og nasjonale styringsdokumenter og -prosesser har dette blitt tydeliggjort over tid. Nedenfor er det pekte på sentrale signaler i styringsdokumenter og prosesser som anbefalingene på maområdet i Klimaplan 2050 helt eller delvis står i motstrid til. Globale mål og rammer Bærekraftig utvikling og matsikkerhet Begrepet bærekraftig utvikling ble introdusert med Brundtlandrapporten i 1987 og definisjonen forutsettes kjent: Bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. («Our common future», 1987). Bærekraftig utvikling ble i rapporten beskrevet som en holdning, en helhetlig og langsiktig tankegang med et mål om å ivareta ressurser til framtidige generasjoner. Ifølge samme rapport må det arbeides med dette på områdene miljø, økonomi og sosiale forhold. FN har senere vedtatt 17 bærekraftmål (SDG) med 169 delmål, og ambisjonen er å innarbeide en bærekraftig utvikling på alle samfunnsområder. Bærekraftmål nr. 2 er å “utrydde sult, oppnå matsikkerhet og bedre ernæring, og fremme bærekraftig landbruk”. I delmål 2.4. handler det om å “sikre at det finnes bærekraftige systemer for matproduksjon, og innføre robuste landbruksmetoder som gir økt produktivitet og produksjon, bidrar til å opprettholde økosystemene, styrker evnen til tilpasning til klimaendringer, ekstremvær, tørke, oversvømmelser og andre katastrofer, og som gradvis fører til bedre jordkvalitet”. Bærekraftmål nr. 13 er å “handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem”. I delmålene under mål 13 handler det om å håndtere og tilpasse seg klimaendringene, styrke evnen til å stå imot og tilpasse seg klimarelaterte farer. Å bekjempe klimaendringer er ikke avgrenset til å redusere klimagassutslipp uavhengig av konsekvensene. Reduksjon av klimagassutslipp står sentralt i arbeidet meg å stoppe klimaendringene, men i SDGs målstruktur er matsikkerhet tydeliggjort som et gjennomgående og helt overordnet og grunnleggende mål. FAO avholdt sin 43. Generalkonferanse for matsikkerhet i Roma 1.-7. juli 2023. Generaldirektør QU Dongyu sa i åpningstalen (Opening statement 3rd July Dr QU Dongyu, FAO Director-General ) at verden trenger mer mat, bedre mat, mer variert mat, og at dette er en stor framtidig utfordring. QU Dongyu sa videre at primærnæringene er transformert gjennom flere ti-år, og at det nå er på tide å både øke tempoet og å oppskalere matproduksjonen, på en helhetlig måte. Han sa også at ulike regioner har ulike perspektiver (fao.org ) Hovedmålet til FAO er matsikkerhet for alle. Generalkonferansen avholdes hvert andre år, og er organisasjonens høyeste organ. Den første FAO initierte kongressen om bærekraftig husdyrproduksjon ble arrangert i september 2023. Konklusjonene herfra illustrerer betydningen av husdyrproduksjon og derfor også hvorfor norsk husdyrproduksjon ikke kan nedskaleres uten negative konsekvenser for matsikkerhet. Referanse: QU Dongyu om husdyrproduksjon, på FAOs Global Conference on Sustainable Livestock Transformation 25.-27. September 2023 Parisavtalen I Parisavtalens fortale heter det: “Partene i denne avtalen.. erkjenner at det å trygge matvaresikkerheten og stanse sult er en grunnleggende prioritet, og at matproduksjonssystemene er spesielt sårbare overfor skadevirkningene av klimaendringer” (Prop. 115 S (2015–2016)). Parisavtalen er best kjent som en forpliktelse til å redusere utslipp av klimagasser. Det er ikke like godt kjent at Norge og alle partene i avtalen har som forutsetning at å trygge matsikkerhet er en grunnleggende prioritet. Norges strategi for matsikkerhet i utviklingspolitikken I november 2022 lanserte regjeringen “Kraftsamling mot svolt – ein politikk for auka sjølvforsyning, Norges strategi for matsikkerhet i utviklingspolitikken”. Strategien uttrykker Norges arbeid med “.. å kjempe mot svolt og å auke den globale matsikkerheita. Arbeidet skal gje ringverknadar lokalt og globalt, for folk og miljø” (regjeringen.no). I strategien står det: “Vi står overfor ein global svoltkatastrofe utan sidestykke. Den globale matsikkerheita er blitt verre for kvart år sidan 2014.2 Nesten ti prosent av befolkninga i verda – rundt 828 millionar menneske – opplevde vedvarande usikker mattilgang i 2021,3 det vil seie at dei ikkje hadde nok, trygg og ernæringsriktig mat.” “Årsakene er samansette. Væpna konfliktar og klimaendringar som fører til naturkatastrofar og ekstremvêr, er dei viktigaste årsakene til matmangel og svolt. På toppen av dette kom nedstenginga og lågare økonomisk vekst etter koronapandemien i 2020 og 2021. Den folkerettsstridige russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022 forverra den globale matsikkerheita ytterlegare. Eksporten frå «Europas matfat» har falle dramatisk. Dei globale forsyningskjedene for gjødsel og såfrø har vist seg å vere sårbare.” I strategien står det videre: “Samstundes kjem meir enn ein tredel av dei totale klimagassutsleppa globalt frå matsystema, sjølv om det er store variasjonar mellom land, mellom matsystema og mellom sektorar.” “Samstundes kan matproduksjon vere ein del av løysinga. Jordbruket kan mellom anna ha ein positiv påverknad på klima og miljø gjennom karbonbinding, god beitebruk og jordforbetring gjennom god agronomisk praksis.” Strategien omhandler landbruk i utviklingsland. De fire målene i strategien lyder: Lokal klimarobust matproduksjon er økt Lokal verdiskaping og økt inntekt for matprodusenter er oppnådd Feil- og underernæring er redusert Omfanget av sultkriser er redusert “Strategien er også å lese som eit element i ønsket om å endre dei breiare matsystema som brødfør store delar av befolkninga i verda i dag, men som skapar store utfordringar for samfunnet. Han peikar mellom anna på behovet for meir robuste matsystem som i større grad baserer seg på lokal og nasjonal produksjon.” Globalt beskrives norsk landbruk som et robust familielandbruk, og med global innfallsvinkel, er det en rekke likheter mellom norsk landbruk og målet som beskrives for landbruk i utviklingsland. Strategien viser at norsk landbruk allerede gjør mye av det som skal oppnås i utviklingslandene. Da landbruksminister og utviklingsminister lanserte strategien, understreket de flere ganger disse sammenhengene, og at det er sammenheng mellom den globale og den nasjonale matsikkerheten. Det er derfor paradoksalt at det i Klimaplan 2050 kommer anbefalinger på matområdet som i praksis vil bygge ned dette landbruket og erstatte det med import fra landbruk med helt andre kjennetegn. Nasjonale mål og rammer Klimatilpasning i matproduksjonen Klimaendringene er her allerede og gir konsekvenser for samfunnet. Landbruk og matproduksjonen er spesielt utsatte næringer, slår Meld. St. 26 (2022-2023) om klimatilpasning fast. Meldingen slår blant annet fast følg: “For å ivareta norsk matsikkerhet vil regjeringen også videreføre de tre pilarene for norsk matsikkerhet, som er å opprettholde produksjonsgrunnlaget, løpende produksjon av mat, og velfungerende handelssystemer.” (5.7). “Regjeringen vil arbeide videre med klimatilpasningstiltak og klimarobuste driftsformer som kan bidra til både å nå landbrukspolitiske mål, det nasjonale målet for klimatilpasning og sikre øvrige samfunnsinteresser” (6.5.1.) Betydningen av klimaendringer for norsk matproduksjon er utdypet i Bardalen m.fl.: Klimaendringer utfordrer det norske matsystemet (NIBIO 2022) Beredskap Beredskapskommisjonens rapport: Nå er det alvor Beredskapskommisjonen behandler også spørsmålet om matsikkerhet og kommer blant annet med følgende hovedanbefalinger: “Kommisjonens prinsipielle vurdering av norsk beredskap tilsier et stort behov for å prioritere sikkerhet og beredskap, og at tiden for den prioriteringen er nå”. “Forutsetningen om åpne, globale forsyningslinjer kan ikke lenger legges til grunn. Vi må i større grad legge føre-var-prinsippet til grunn for beredskapsarbeidet. Anbefalingene til kommisjonen blant annet når det gjelder forsyningssikkerhet, gjenspeiler dette “. “Vi må sikre at vi er i stand til å håndtere et klima med mer ekstreme værtyper, og aktivt forberede oss på de globale konsekvensene av klimaendringene, for eksempel risikoen for at den globale matproduksjonen svekkes.” «Kommisjonen mener at det er nødvendig å sikre størst mulig produksjon av mat i Norge basert på norske ressurser, både for å sikre matforsyningen til befolkningen og ut ifra et solidarisk ansvar om å bidra til økt global matforsyning. Det er også avgjørende for den beredskapen som spredt bosetning representerer» «Hovedkonklusjonen til kommisjonen er at det er nødvendig å øke selvforsyningsgraden og snarest starte oppbygging av lagerhold.» Bærekraft i det norske matsystemet, LMD Landbruks og matdepartementet har igangsatt et arbeid med å videreutvikle bærekraften i det norske matsystemet. Dette har blant annet foreløpig resultert i rapporten “Bærekraft i det norske matsystemet, Nasjonal dialog og innspill” (LMD 2023). Der heter det “Det jobbes i dag langs mange linjer også tverrsektorielt for et mer bærekraftig matsystem.” Her påpekes matsikkerhet som vesentlig, og det vises til at arbeid på tvers av sektorer er viktig for å få til dette. Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
