Asker kommune

Asker kommune ønsker å berømme Klimautvalget 2050 med at de gjennom et grundig arbeid og en helhetlig tilnærming har produsert en rapport som vil bli svært viktig i samfunnsutviklingen framover. Utvalget har gjennomført en analyse av samtlige utslipp i det norske utslippsregnskapet og Asker kommune stiller seg bak deres konklusjon om at det er behov for en bredere, mer helhetlig, mer systematisk og mer langsiktig planlegging dersom vi skal få til omstillingen mot lavutslippssamfunnet i 2050.

Asker kommune støtter utvalgets anbefaling om at all politikk må ta utgangspunkt i at Norge skal være et lavutslippssamfunn innen 2050. Dette premisset må ligge til grunn for alle beslutninger- også i de tilfeller der beslutningene kan gå på bekostning av andre samfunnsinteresser. Asker mener at de overordnede prinsippene (side 277 i rapporten) som er foreslått for å sikre at Norge skal være et lavutslippssamfunn i 2050 er nyttige for politiske valg som skal tas både på nasjonalt, regionalt og kommunalt nivå; 1) forutsigbarhet og styringseffektivitet 2) kostnadseffektivitet 3) langsiktighet 4) ressurs- og arealeffektivitet 5) nasjonal politikk for globale mål 6) rettferdighet 7) styre etter dit man vil.

Utvalget skriver også at det ikke er mulig å nå klimamålet i 2050 uten at aktivitetsnivået endres. Transportbehovet må reduseres, forbruket av varer og energi må ned, og nedbyggingen av natur må reduseres kraftig. Dette er i tråd med ambisjonene til Asker, blant annet fra kommuneplanens samfunnsdel og temaplaner innenfor klima, natur og mobilitet. Asker kommune prøver gjennom en helhetlig arealplanlegging og diverse klimatiltak å legge til rette for at både de direkte og indirekte utslippene i kommunen går ned, men vi er samtidig avhengige av en målrettet statlig klimapolitikk for å lykkes med våre målsettinger. Vi ber derfor om at anbefalingene fra utvalget følges godt opp på et statlig nivå. Det er opp til politikere å ta de politiske valgene som fører til at vi når klimamålet, men klimapolitikken må understøttes av et beslutningssystem som er bedre tilpasset målet om en helhetlig omstilling til lavutslippssamfunnet. Alle tiltak, både på statlig, regionalt og kommunalt nivå bør vurderes på grunnlag av samlede virkninger på klimagassutslipp over tid.

Omstillingen vil innebære vanskelige avveiinger om hvilke sektorer som kan stå for de små gjenværende utslippene i 2050, og få tilgang på begrensede ressurser som kraft, areal og kompetanse. Dette er et ansvar som også kommunene kjenner på. Dette perspektivet får ikke nok vekt når omstilling vurderes sektor for sektor. Valg tatt på et tidspunkt kan angi retningen for samfunnsutviklingen på en måte som påvirker hvilke valg som er tilgjengelige på et senere tidspunkt. Dette gjelder også for kommunene.

Utvalget har gjort et godt og viktig grep ved å ta utgangspunkt i klimalovens mål om at Norge skal bli et lavutslippssamfunn innen 2050. Dette målet må også påvirke kommunenes prioriteringer framover. En av utvalgets hovedanbefalinger er at kommunene bør få et tydelig og lovfestet ansvar for å bidra i omstillingen til et lavutslippssamfunn. Dette er Asker kommune enig i. Dersom Norge ikke lykkes med omstilling i kommunene, vil ikke Norge nå målet om å bli et lavutslippssamfunn.

Kommunene har en vesentlig rolle som samfunnsutvikler, myndighetsutøver, tjenesteleverandør, innkjøper, eier og drifter. I tillegg kan kommunen spille en viktig rolle som pådriver og initiativtaker. For at kommunene skal kunne bidra innenfor alle disse rollene, er vi avhengige av å ha de riktige virkemidlene. Det gir mening å gå gjennom lovverk for å styrke klimahensyn med tanke på 2050-målet, og utvalget har kommet med en rekke forslag som bør ses nærmere på. I dette høringsinnspillet kommer vi nærmere inn på flere av utvalgets forslag og anbefalinger, som vi mener er spesielt viktige for kommunens klimaarbeid.

Asker kommune er glad for å se at rapporten legger vekt på sammenhengen mellom natur og klima. Dette er noe vi i kommunen også er svært opptatt av. A realpolitikken må både begrense tap av natur og bidra til bevaring av naturens karbonlagre. Arealpolitikken er viktig for kommuner, i og med at kommunene har ansvar for å lage og vedta arealplaner etter plan- og bygningsloven. Bruk av arealer gir utslipp fra selve arealene, og legger strukturelle betingelser for samfunnets evne til å omstille seg til et lavutslippssamfunn. Dette er spesielt knyttet til transportstruktur, by- og tettstedsstruktur og næringsstruktur. Vi anerkjenner at kommunene har en viktig samfunnsrolle for å planlegge for en arealforvaltning som står seg i et lavutslippssamfunn, og trenger ressurser for å få dette til. Vi støtter utvalgets anbefaling om at staten bør sikre tilstrekkelige ressurser i kommunene innen klima og natur, slik at kommunene kan ta ansvaret som ligger i å planlegge for en fremtid med minimale utslipp og minimale naturinngrep. Vi ber spesielt om at klimasatsordningen styrkes, og vi ønsker også at plan- og bygningsloven styrkes etter anbefalingene fra utvalget, slik at den kan fungere som et verktøy i omstillingen til lavutslippssamfunnet.

I utviklingen mot et lavutslippssamfunn vil det være behov for å ta i bruk arealer til eksempelvis strømforsyning og ladestasjoner. Siden arealer er og vil være en knapp ressurs må vi være svært forsiktige med hvordan vi bruker dem. Dette krever prioriteringer og avveininger som én kommune vanskelig kan gjøre alene. Asker ber om at det legges til rette for en helhetlig planlegging og prioritering av arealbruk på tvers av kommunegrensene, og at det legges til rette for et godt samarbeid mellom stat, region og kommuner knyttet til infrastruktur og arealbruk.

Vi støtter utvalgets anbefaling om at nasjonale myndigheter setter klare rammer for kommunenes ansvar i arealpolitikken slik at nasjonale mål for klima og natur blir nådd. Vi støtter også at de nasjonale rammene for lokal arealpolitikk må legge til grunn at nedbyggingen av naturlige arealer skal begrenses vesentlig og at det tradisjonelle vernet for alle økosystemer, spesielt for hav, myr og skog bør økes betydelig. Det bør også gjøres en gjennomgang av om gjeldende lovgivning og virkemiddelbruk i skogbruket ivaretar hensynet til opptak og lagring av karbon, og naturmangfold, slik utvalget anbefaler.

Å bli et lavutslippssamfunn samtidig som tapet av natur stanses, krever en strammere naturressurs- og arealpolitikk enn Norge fører i dag. Arealregnskap, planvask og mål om naturnøytralitet er eksempler fra utvalget som vi mener kan bidra til å begrense naturtap. Asker kommune er i gang med å utarbeide et arealregnskap og er også i oppstarten av et arbeid med å klimavaske arealplaner. Vi etterlyser imidlertid føringer, rammeverk og maler slik at slike grep kan gjøres på en helhetlig måte på tvers av kommuner.

Asker er enige i utvalgets utgangspunkt om at all økonomisk aktivitet må skje innenfor planetens tålegrenser. Norsk økonomi er mindre sirkulær enn andre økonomier, vi har et høyt materielt fotavtrykk per innbygger sammenlignet med andre land, vi er ett av de europeiske landene med flest flyturer per person og høyest volum av avfall per person. Asker mener at det ikke kan være opptil hver enkelt nordmann å skulle løse dette alene. Det må tilrettelegges for høyere sirkularitet og et mer bærekraftig forbruk fra nasjonalt nivå. Det er fullt mulig å opprettholde et velferdssamfunn med en svakere materiell velstand enn Norge har vent seg til. Asker støtter utvalget i at politikken bør vektlegge velferd mer enn materiell velstand. Vi støtter også utvalgets mange forslag for økt sirkularitet i Norge. Vi mener i tillegg at det allerede i hovedanbefalingene i kapittel 1 bør lages en anbefaling som tydeligere og mer direkte gir uttrykk for at overforbruk er en av hovedgrunnene til at klimagassutslippene er for høye og at vi må slutte med alt unødvendig forbruk.

Utvalgets prinsipp om at all politikk og alle beslutninger må ta utgangspunkt i at alle ressurser er knappe vil ha konsekvenser for kommunenes arbeid med ombruk og sirkularitet, og vil ha påvirkning på innkjøp, areal-, nærings- og energiplanlegging. Asker støtter utvalgets anbefaling om at det gjøres en bred utredning av virkemidler for en mer sirkulær økonomi. Asker kommune har selv erfart utfordringene rundt å få sirkulære forretningsmodeller til å gå rundt og ønsker blant annet at mva på brukte varer fjernes helt.

Det bør etableres nasjonale beregninger og indikatorer over hvor sirkulær den norske økonomien er, som ser hen til EUs indikatorarbeid og som kan gi grunnlag for å sette nasjonale mål for hvor sirkulær økonomien skal være i 2050.

Asker kommune har lenge prøvd å få en oversikt over kommunesamfunnets forbruksbaserte utslipp. Vi ber om at det gis en bestilling til Miljødirektoratet om å få på plass bakgrunnsdata og utarbeide et slikt utslippsregnskap, på samme måte som de leverer årlige data for direkte utslipp fra kommunene.

Asker vil være med på å omstille Norge, og for å få dette til trenger vi at:

Rapporten har potensiale til å bli en viktig premissleverandør for samfunnsplanleggingen framover. Omstillingen til lavutslippssamfunnet handler om mer enn utslipp. Den innebærer en bred samfunnsomstilling som må starte nå. Norsk klimapolitikk må vektlegge varig omstilling til nullutslipp og tempoet i omstillingen må økes. Det er avgjørende at kommunene involveres og er aktive i denne prosessen.