Telenor Norge AS

Som digital aktør har Telenor over mange år vært engasjert i arbeidet med barn og unges trygghet og sikkerhet på internett. Digitaliseringen gir store muligheter, også for barn og unge, men vi er bevisste på at utviklingen også har en skyggeside.

Et eksempel er BRUK HUE, som siden 2009 har arbeidet med temaer som nettvett, nettmobbing, utenforskap og digital dømmekraft, gjennom skoleopplegg og ressurser for lærere og foresatte. Innholdet er tilpasset mellomtrinn, ungdomstrinn og videregående, og det finnes egne moduler for foreldre og frivilligheten. Sammen med våre samarbeidspartnere utvikler vi undervisningsmateriell for ulike målgrupper, basert på oppdatert kunnskap, forskning og praksiserfaring.

Vi merker oss at departementet i høringsnotatet, med henvisning til Skjermbrukutvalget, fremhever behovet for at voksne – særlig foreldre – engasjerer seg mer i barn og unges digitale liv, og samtidig peker på utfordringer knyttet til foreldres kompetanse til å støtte barna i digitale spørsmål.

Etter vårt syn er kompetanse- og holdningsskapende tiltak avgjørende for en trygg digital oppvekst. En lovfestet aldersgrense kan – forutsatt at ordningen reelt fungerer og anerkjennes – være et supplement, men den må følges av målrettet kompetanseheving og veiledning for foreldre, skole og frivillighet for å ha reell effekt.

Gjennom BRUK HUE ser vi at foreldre kan møte usikkerhet med enten passivitet eller mer kontroll. Begge reaksjoner kan utfordre barns rett til personvern, medvirkning, privatliv og ytringsfrihet. Dette understreker behovet for å styrke foreldres rolle og kompetanse, og for praktiske verktøy som legger til rette for dialog og lokal grensesetting i hjem, skole og frivillighet.

Telenor vil bidra til dette gjennom videreutvikling av BRUK HUE og ved å være en pålitelig rådgiver for voksne og foreldre – med materiell som gir kunnskap og veiledning. Vi registrerer videre at Helsedirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide råd om skjermbruk til ulike aldersgrupper, og vurderer dette som et avgjørende virkemiddel for faktisk effekt i hverdagen.

Telenor mener at plikter knyttet til kontroll og alders-/foreldresamtykkeverifisering må ligge hos tilbyderne av informasjonssamfunnstjenester, der brukerforholdet oppstår – ikke i underliggende ekomnett. Dette er i tråd med forslaget og gjeldende GDPR, hvor pliktene etter artikkel 8 påhviler tjenestetilbydere/behandlingsansvarlige, som skal treffe rimelige tiltak for verifikasjon tatt i betraktning tilgjengelig teknologi.

Telenor støtter videre forslaget om at tilsynsmyndigheten fører tilsyn med at regelverket overholdes, hvorav hvilket organ eller organer som skal være tilsynsmyndighet, reguleres nærmere i forskrift. Det er imidlertid avgjørende at dette innebærer en ordning med kun «én dør inn» for aktørene.

Telenor ønsker å understreke viktigheten av å unngå dobbeltarbeid og kryssende krav mellom sektorer. Det bør derfor legges til rette for tett koordinering mellom tilsynsmyndigheten og ulike sektormyndigheter på en måte som gir aktørene en tydelig og forutsigbar myndighetsdialog. Vi anbefaler at tilsynsmyndighetens koordineringsrolle presiseres nærmere i forskrift, særlig når det gjelder fordeling og oppfølging av tilsynsoppgaver.

Telenor mener videre at tilsynsmyndighetene bør legge vekt på veiledning fremfor sanksjonering. En «veiledning først»-tilnærming vil bidra til at regelverket fremmer innovasjon og ikke skaper unødig usikkerhet.

Vi registrerer at robuste og personvernvennlige løsninger for alders-/foreldresamtykkeverifisering fortsatt er under utvikling. Dette er et komplekst område og det er viktig at man tar læring både om tilsiktede og utilsiktede konsekvenser med slike mekanismer. Det pekes samtidig på europeiske initiativ – særlig EUs digitale lommebok – som forventes å gi mer standardiserte og grensekryssende mekanismer. Etter vårt syn bør en eventuell norsk innretning samordnes med disse, og utformes teknologinøytralt og inkluderende.

Vi merker oss at internasjonale aktører, herunder UNICEF, løfter hensynet til barns ytrings- og informasjonsfrihet, deltakelse og utvikling av digital kompetanse. Dette tilsier en balansert tilnærming der tiltak utformes forholdsmessig og med vekt på dataminimering.

Videre ønsker vi å påpeke at absolutte forbud kan gi omgåelser, eksempelvis via VPN eller bruk av voksnes kontoer, og flytte bruk til plattformer med svakere moderering og svakere rettighetsvern. Vi registrerer behovet for at slike tilpasningseffekter vurderes i det videre arbeidet.

Telenor registrerer at EUs regelverk retter seg mot algoritmiske risikoer for barn, nærmere bestemt krever DSA at plattformer vurderer og reduserer systemiske risikoer, herunder effekter av anbefalingssystemer og gir brukere større kontroll (inkludert alternativer uten profilering). EU-kommisjonens retningslinjer for beskyttelse av mindreårige utdyper en risikobasert «safety-by-design»-tilnærming, og AI-forordningen forbyr praksiser som utnytter barns sårbarhet. På denne bakgrunn mener vi det er hensiktsmessig at norske tiltak samordnes med den europeiske utviklingen på algoritmeområdet.

Telenor imøteser videre prosess og stiller gjerne i et møte med departementet dersom det er spørsmål til Telenor Norge.