🏠 Forside § Lover 📜 Forskrifter 💼 Bransjeforskrifter 📰 Lovtidend 🏛 Stortingsvoteringer Domstoler 🇪🇺 EU/EØS 📄 Siste endringer 📚 Rettsomrader 📊 Statistikk 🔍 Avansert sok Hjelp
Hjem / Horinger / Horing / Horingssvar
Regjeringen Med merknad
Til horingen: Høring - NOU 2023: 25 Omstilling til lavutslipp - Veivalg for klimapolitikken mo...

Elkem ASA

Departement: Miljødepartementet
Dato: 26.01.2024 Svartype: Med merknad Elkem ASA takker for muligheten til å komme med innspill. Vi stiller oss i hovedsak bak Norsk Industri sitt høringssvar. Vi ønsker likevel å utdype og understreke noen poenger i det følgende. Klimautvalget foreslår at lave energipriser ikke skal settes som hovedmål for energipolitikken. Dette går på tvers av det som i praksis har vært norsk politikk i flere ti-år, der rikelig tilgang på rimelig, fornybar kraft har dannet grunnlaget for en stor industriell base av kraftforedlende industri. Rimeligere kraft enn andre land i Europa og verden ellers har veiet opp for andre kostnadsmessige ulemper knyttet til industriproduksjon i Norge, og dette gjør at Norge har bygget opp kraftforedlende industri som er verdensledende med tanke på energieffektivitet og klimagassutslipp. Denne industrien, i tillegg til å være hjørnesteinsbedrifter i sine lokalsamfunn, fører til store lokale og nasjonale ringvirkninger, samt at den forsyner resten av Europa med kritiske råmaterialer til det grønne skiftet. Norge, med Elkem som største produsent, står for 40% av EUs import av silisium, en tilsvarende markedsandel som for naturgass. Dersom lave energipriser i Norge ikke lenger er et mål for energipolitikken forsvinner grunnlaget for kraftforedlende industri i Norge. Vi ønsker å gjøre det klart at Norge kan ikke få både-og, men enten-eller; enten høye energipriser eller en kraftforedlende industri. Som Norsk Industri også påpeker så hindrer ikke bruk av eksiterende klimateknologi utvikling og implementering av ny klimateknologi. Skal Norge oppnå sine klimamål for 2030 og 2050 må vi ta i bruk eksisterende teknologi hvor vi kan og ny teknologi hvor vi må. Det er derfor nødvendig at Enova får anledning til å støtte kutt av klimagassutslipp ved hjelp av eksisterende teknologi der denne enda ikke er lønnsom. Elkem støtter Norsk Industris standpunkt om at målene for karbonfangst må følges av virkemidler som utløser prosjektene. En høy CO2-avgift eller høy CO2-kvote pris gjør ikke karbonfangst lønnsomt. For en bedrift betyr dette kun utgifter uansett veivalg: enten høy utgift knyttet til selve CO2-utslippene, eller en høy utgift knyttet til rensing av utslipp. Dette er kostnader som bedriftene dessverre ikke kan hente inn i prisen på produktene som selges, da betalingsvilligheten blant kundene ennå ikke finnes. For Elkems smelteverk finnes i dag ikke alternative prosesser som ikke avgir CO2. Karbonfangst er en nødvendighet for at Elkem skal kunne fjerne CO2-utslippene helt på sikt. CCS-prosjekter er enn så lenge svært kostbare og vil kreve økonomisk støtte både til investering og drift. Hydrogenproduksjon i Norge bør baseres på Norges naturgitte fordeler, det vil si blått hydrogen med CCS. Norge har store naturgassressurser og gode lagringsmuligheter for CO2. Grønt hydrogen må produseres basert på fornybar elektrisitet, en vare Norge i følge tallrike rapporter vi ha et underskudd av i fremtiden. Bruk av norsk regulerbar fornybar kraftproduksjon til hydrogenproduksjon som i sin tur brukes som backupkapasitet i kraftsektoren innebærer en svært dårlig systemvirkningsgrad og dermed sløsing av fornybar energi i stort omfang. Det er nå kartlagt gjennom flere rapporter fra både NVE, Statnett og private aktører at Norge styrer mot et kraftunderskudd. Dette vil drive opp prisene og i seg selv være et stort hinder for ytterligere elektrifisering. Elkem mener derfor vi må stille krav til at ny kraftproduksjon må etableres senest samtidig med at nytt stort forbruk kobles på nettet. Hvis ikke dette gjøres vil ytterligere elektrifisering i Norge, for eksempel av anlegg offshore, kun føre til økt kraftimport til Norge og dermed økt kraftproduksjon og økte utslipp utenlands. Det raskeste og enkleste tiltaket vi kan foreta oss for å bedre kraftbalansen er økt energieffektivisering. Da sparer vi naturen for inngrep ifm. kraftproduksjon, vi sparer utbygging av nett, det er helt konfliktfritt og vi gjør forbrukere av kraft mindre eksponert for høye kraftpriser. Økt støtte til energieffektivisering må prioriteres av virkemiddelapparatet. Støtten bør være teknologinøytral og sikte til mest mulig spart energi per støttekrone. Til sist ønsker Elkem å minne om viktigheten av stabile og forutsigbare rammebetingelser, og at dette i seg selv kan være utløsende for investeringer i utslippskutt. Vi mener derfor det er nødvendig med brede tverrpolitiske forlik i Stortinget innenfor klimapolitikken slik at hovedlinjene i politikken ligger fast over tid. Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"