Energigass Norge

Energigass Norge støtter klimautvalget 2050 sine overordnede synspunkter og mål, men vi støtter ikke utvalgets løsning for framtidens energibruk. Innen energi tar utvalget i liten grad hensyn til naturbruk og tilgjengelige ressurser, og gjentar feilene som de regjeringsoppnevnte energiutvalgene har gjort tidligere.

Energigass Norge er bransjeforening for virksomheter innen produksjon, distribusjon og bruk av energigasser. Foreningens formål er økt verdiskaping og bærekraftig energibruk gjennom sikker, miljøbevisst og effektiv anvendelse av gass.

På mange måter har utvalget fått i oppdrag å utrede framtidens idealsamfunn, ved å «gjera ei heilskapleg utgreiing av dei vegvala Noreg står overfor for å nå klimamålet i 2050», og vise hvordan Norge kan bli et lavutslippssamfunn som er

Energigass Norge deler utvalgets overordnede synspunkt når det gjelder hva som skal til for å nå disse målene for 2050:

Utvalget gjennomgår også hvilke utslipp av klimagasser som skal tillates når en skal redusere dagens utslipp med 90 - 95 prosent fram til 2050.

Her pekes det på at alle andre sektorer enn landbruket, må redusere sine utslipp til null eller ha negative utslipp. Dette er en svært ambisiøs målsetning som krever radikale tiltak, skyhøye investeringer og en total omlegging av hvordan samfunnet vårt drives i dag.

Foruten endrede mål og politikk, er det økte avgifter som er utvalgets viktigste tiltak for å få en omstilling i samfunnet. Energigass Norge er enig i at prinsippet om at forurenser skal betale, også må gjelde videre. Men skal vi nå de offensive målene som er satt for 2050, er det helt umulig for den enkelte innbygger, bedriftseier eller selskap å bære omkostningene alene. Mange har allerede gjort store investeringer for å få ned utslippene av klimagasser. Nå er det de store og dyre tiltakene som står igjen.

Energigass Norge foreslår derfor at det etableres et nytt omstillingsfond som skal bidra til at vi når målene om lavutslippssamfunnet i 2050. Fondet finansieres av inntektene fra olje- og gassvirksomheten, og må være stort nok til å sikre omstillingen og ha lang varighet.

Norge har tjent store summer på utvinning av olje og gass. Nå må vi bruke noen av disse verdiene til omstillingen av samfunnet, og forberede oss på den nye tidsalderen.

Vi er klar over at dette er et radikalt forslag, der mange vil frykte at et stort omstillingsfond kan gi økt inflasjon og høyere renter. Men radikale mål, krever radikale tiltak. Og uten et slikt omstillingsfond skal det svært mye til at vi klarer å nå målene for 2050. Hvis vi ikke gjør den nødvendige omstillingen, vil vi også slite med å opprettholde et levedyktig velferdssamfunn. Det er en mye større økonomisk trussel, enn hva et omstillingsfond utgjør.

Ved å gjøre fondet langsiktig og økonomisk bærekraftig, mener vi at fondet tvert om vil sikre den norske økonomien framfor å true den.

Energigass Norge deler ikke utvalgets analyse av energiområdet, og er ikke enige i de foreslåtte tiltakene.

Elektrisitet beskrives gjerne som ryggraden i det norske energisystemet, men også andre energiformer gir viktige bidrag. Noe verken dette utvalget eller tidligere energiutvalg har tatt inn over seg. Gass er en av disse energiformene som brukes sammen med elektrisitet, og sikrer tilgangen på nok energi for flere tusen bedrifter i områder med svak strømforsyning og overbelastede nett. Gass utfyller også elektrisitet når det gjelder forsyningssikkerhet og prosesser som krever høye temperaturer.

Utvalget tar til orde for at en må se livsløp, naturmangfold og ressursbruk sammen med utslippene av klimagasser, men glemmer både natur og ressurser når det gjelder elektrisitet.

Utvalget mener også: «Et energisystem skal sikre at kraft er tilgjengelig på ethvert tidspunkt og over tid». Og da oppfatter vi at utvalget med kraft mener elektrisk kraft.

Siden norsk kraftproduksjon er basert på vannkraft og vindkraft, varierer produksjonen svært mye over året, og fra år til år. Også forbruket av energi varierer mye. Hvis en skal følge utvalgets målsetting om å kunne ha total forsyningssikkerhet av elektrisk kraft her i landet «på ethvert tidspunkt», selv med kraftig økning i forbruket, må det bygges ut så mye tilgang på elektrisk kraft at selv med den lavest mulige produksjonen, må vi kunne dekke samfunnets maksimale behov for kraft. Det betyr at vi må bygge ut mye mer produksjon, flere linjer for import av kraft og ikke minst styrke hele linjenettet. Noe som vil kreve enorme investeringer, gi irreversible naturinngrep og bruk av store ressurser. Et slikt kraftsystem vil også bety at både produksjonsanlegg og linjenett vil stå ubrukt i de mange periodene der det ikke er bruk for maksimal produksjon. Dette er verken god energipolitikk eller fornuftig ressursbruk.

Energigass Norge mener vi derfor må bygge videre på den modellen som preger dagens, norske energisystem der lokal energiforsyning i form av gass, fjernvarme og bioenergi komplementerer og utfyller bruken av elektrisitet. Dette er både mer skjønnsomt mot naturen, ressursvennlig, fleksibel og forsyningssikkert.

Norge bruker i dag i underkant av 10 TWh gass, fordelt på naturgass, LPG og biogass. Denne gassbruken kan over tid bli fornybar i form av biogass, hydrogen og biobasert LPG, og sikre at vi utnytter ressurser som i dag går til spille.

Biogass består i hovedsak av metan, som også er hovedbestanddelen i naturgass. Bruk av naturgass kan derfor konverteres til biogass direkte, uten noen tekniske endringer.

Biogass produseres av organisk avfall som gjennom en forråtningsprosess uten tilgang til oksygen, utvikler metan. Dette er en naturlig prosess, som industrialiseres i større fabrikkanlegg. Råstoffet for biogass er husdyrgjødsel, avløpsslam, fiskeslam, matavfall og annet organisk avfall. Det er i dag ca 45 fabrikker for biogass i drift i Norge, og 25 - 30 nye fabrikker er under planlegging. Restråstoffet fra produksjonen kan brukes til gjødsel og andre produkter.

Klimautvalget 2050 mener at bioressurser ikke skal brukes til energiformål, men at denne ressursen er så viktig at en må finne andre, mer høyverdige bruksformer. Dette er et synspunkt Energigass Norge ikke deler.

Bioressursene er mangfoldige og har mange bruksområder, men det utvalget ikke tar med seg er at disse bruksområdene kan kombineres, og at dagens enkle anlegg for produksjon, i framtiden vil bli komplekse raffineri der en får ut både energi og mange andre produkter. Disse raffineriene vil tjene som mottaksanlegg for ressurser som i dag går til spille, og sikre at ressursene blir resirkulert og gjenbrukt.

Energigass Norge sammen med andre forening fikk i 2023 utarbeidet rapporten «Mulighetsrommet for biogass i Norge» der en ser på det teoretiske potensialet for produksjon av biogass i Norge. Rapporten viser at det i dag er råstoff til å produsere 5,5 TWh biogass, der husdyrgjødsel og fiskeslam er viktige kilder. Hvis havbruksbransjen når sitt mål om femdobling av produksjonen, vil det bli tilgang på råstoff til å produsere 15 – 20 TWh biogass.

I dag går det aller meste av fiskeslammet (fiskebæsj og uspist fór) på havet. Slammet inneholder store mengder fosfor og nitrogen, som betyr at vi gjødsler havet samt at vi misbruker ressurser. Det årlige forbruket av fosfor i norske havbruksanlegg er 12.000 tonn. Fosfor sikrer god vekst, og tilsettes også i fór til andre husdyr, og brukes i gjødsling av alle plantevekster. Men havbruk utmerker seg med bruk av de største mengdene. For av de 12.000 tonnene som tilsettes fiskefôret, regner en med at 8 – 9000 tonn havner i sjøen og blir ikke gjenbrukt. Fosfor er en ikke en uendelig ressurs, og utvinnes i dag i hovedsak i Russland og land i Vest-Afrika.

Ved å samle opp fiskeslammet og bruke det til produksjon av biogass, er det mulig å gjenvinne fosforet.

Norge har muligheter til å produsere store mengder hydrogen enten fra naturgass med CO2-fangst eller ved elektrolyse av vann. Hydrogen har ikke utslipp av CO2 ved bruk. Det trengs elektrisitet for å produsere hydrogen, men fordelen er at hydrogen kan lagres til senere bruk. Hydrogen kan også distribueres sammen med naturgass eller i samme type infrastruktur. Norge har derfor både kapasitet og kompetanse til å produsere hydrogen. Fra hydrogen kan en også produsere ammoniakk som er pekt på som et framtidig drivstoff i skipsfarten.

Det er også mulig å produsere andre fornybare gasser som biologisk basert propan som er et biprodukt ved produksjon av biodiesel, e-fuel, pTx og andre løsninger det forskes på.

Vi er som sagt enige i målene fra Klimautvalget 2050, men når det gjelder energiområdet, mener vi at en må se på flere løsninger enn det utvalget tar for seg. Ellers vil det være vanskelig, om ikke umulig, å nå utvalgets ambisjoner.