Dato: 27.02.2024 Svartype: Med merknad FME Norwegian CCS Research centre (NCCS) – innspill til høringsversjon - NOU 2023: 25 Omstilling til lavutslipp - Veivalg for klimapolitikken mot 2050 - rapport av Klimautvalget 2050 Gratulerer med en meget sterk og omfattende rapport. Klimautvalget 2050 har gjort en meget god jobb med denne rapporten. Den kommer med 8 hovedanbefalinger og en rekke avgjørende og viktige tiltak som må på plass for å få til en omstilling. FME Norwegian CCS Research centre (NCCS) er et forskningssenter for miljøvennlig energi finansiert av Forskningsrådet og norsk industri for en periode på åtte år. NCCS er nå inne i sitt siste år i operasjon. Dette er antakelig verdens største forskningsprosjekt for CO2-håndtering (CO2- fangst, transport og lagring, som kalles CCS). Siden FME NCCS i hovedsak er innrettet mot CCS, vil innspillene dekke dette området. Konkrete innspill fra NCCS: Bruk denne rapporten aktivt. NCCS anbefaler at energi- klima- og utenrikspolitikk utvikles slik at disse viktige områdene henger sammen. Norge har en klimalov [1] , «Klimamål for 2030: Målet skal være at klimagassutslippene i 2030 reduseres med minst 55 prosent fra utslippsnivået i referanseåret 1990.» CCS er en viktig teknologi som kan redusere scope 1 og 2 og 3 utslipp for norske og selvsagt utenlandske aktører. Når det gjelder scope 3 er CO2-utslipp fra norsk olje og gass som eksporteres og brukes utenfor Norges grenser ca. 550 millioner tonn CO2 per år [2] . Kapittel 12.6.2 i rapporten omhandler dette. NCCS støtter Klimamål som tar hensyn til utslipp når olje og gass forbrennes kan bidra til raskere omstilling . CCS vil være avgjørende for scope 3-problematikk knyttet til norsk gassproduksjon og anbefalingen om å stanse tildeling av nye lisenser inntil man har en plan for nå klimamålene i 2030 og 2050. I dette perspektivet kan hydrogenproduksjon fra naturgass med CO2-håndtering være en løsning. NCCS anbefaler at CCS presenteres som en teknologi der man planlegger for suksess og oppskalering. Vi anbefaler at det ikke signaliseres at CCS-teknologien kun skal anvendes der ingenting annet er mulig. Teknologivalg bør gjøres kunnskapsbasert på helhetlige analyser av det integrerte energisystemet og ulike verdikjeder der kostnader, naturinngrep, forsyningssikkerhet og andre nasjonale interesser vurderes samlet. Analyser og avveininger bør i størst mulig grad være åpne slik at det kan skapes en forståelse i befolkningen for de valg som til slutt må tas. NCCS fraråder at det brukes imot CCS-teknologien at man fanger 90-95% av utslippene. I dag slippes 100% av utslippene ut. Det er ikke en bedre løsning. Det er de akkumulerte CO2-utslippene eller heller de unngåtte CO2-utslippene som har effekt. NCCS anbefaler at Norge koples tett på klimalovgivingen som er under utvikling i EU innen CCS-området, blant annet Net Zero Industy Act. Dette vil treffe Norge, enten som direktiver og lover vi må følge, forretningsmuligheter, eller at vi blir akterutkjørt. Vi har et betydelig kunnskapsgrunnlag fra 30 år med CCS i Norge som gjør at vi er kvalifisert til å delta i politikkutformingen og å påvirke disse prosessene. For forskning og virkemidler anbefaler NCCS at FME-ene kobles på prosessen med å utvikle planen som skal realisere anbefalingene i denne rapporten. Videre: at den næringsrettede forskningen innen CCS (Climit) styrkes. Denne har fått stadige kutt siden klimaforlikene i 2008 og 2012, fortsatt støtte til forskningssenter for miljøvennlig energi (FME) innen CCS-området, arbeid for etablering av European Centre of Excellence i Europa med finansiering fra kommisjonen, medlemslandene og industrien etter inspirasjon fra de norske FME-ene. Et slikt senter vil bidra til å koble norske aktører inn i det europeiske samarbeidet for å nå klimamålene, og at dette kan sees i sammenheng med EU- partnerskapet Clean Energy Technology Partnership (CETP) , I tillegg anbefaler vi å se på mulighetene for Nord-Sør problematikk der Norge kan spille en tydeligere rolle i utvikling av CCS i lav-inntektsland. IPCC har angitt en mulig 40-års forsinkelse om man ikke lykkes med denne koblingen. Norad kan også ha en rolle i dette. Det savnes forretningsmodeller som gir industriaktørene langs verdikjeden forutsigbarhet og insentiver til rask og langsiktig satsing på CO2-håndering. Det må etableres virkemidler som sikrer at alle deler av verdikjeden har et ansvar for rask iverksettelse, og som fordeler byrder og oppsider på en hensiktsmessig måte. Her henvises det også til virkemiddel-utredningen for CCS som Regjeringen har igangsatt. CO2-håndtering inkluderer: CO2-fangst fra industri (hard-to-abate), hydrogenproduksjon, avfallsforbrenning, maritime transport og kraftproduksjon (inkludert hubs and clusters). Transport og injeksjon av CO2 (rør, skip og mellomlager) som effektiviserer transportkjedene (lavere transporttrykk på skip og direkteinjeksjon av CO2 fra skip). Storskala, langtidslagring av CO2 med bevissthet om Norges naturgitte forutsetninger for utvikling av CO2-lager med betydelig kapasitet. Dette er sterkt koblet til Norges muligheter for utvikling av storskala hydrogenproduksjon fra naturgass med CCS. Klimapositive teknologier med permanent lagring av CO2 fra luft, (DACCS og Bioenergi med CCS (BECCS) med potensial for dokumenterbare positive klimaeffekter og med hensyn til biodiversitet og naturmangfold. Integrasjon av CCS i energisystemet. Digitalisering som muliggjør effektivisering og kostnadskutt. Forretningsmodeller som gjør det mulig for aktørene å satse i et langsiktig perspektiv. Disse må avveie behovet for regulering og mulighet for utvikling. Her trengs det brede forlik som kan overleve mellom ulike regjeringer og gi nødvendig forutsigbarhet om spilleregler. [1] Lov om klimamål (klimaloven) - Lovdata [2] rapportutkast-norske-utslipp_221017-endelig-endret.pdf (regjeringen.no) Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
