Forsvaret, Forsvarsmateriell, Forsvarsbygg og Forsvarets forskningsinstitutt

Utvalget skriver under punkt 3.4 om utslippsutvikling mot 2030 at biodrivstoff bør forbeholdes områder der det ikke er andre gode nullutslippsløsninger, og der det ikke er ønskelig å slutte med aktiviteten som gir utslipp. Forsvarssektoren vil bruke materiell med forbrenningsmotor i mange år fremover og vår sektor er nok derfor mer avhengig av avansert biodrivstoff for å oppnå utslippsreduksjoner enn det mange andre sektorer er. Vi støtter derfor forslaget om at bioressursene bør forbeholdes områder der det ennå ikke finnes gode alternative nullutslippsløsninger. Likevel bør bruk av biodrivstoff nasjonalt opp på et nivå slik at nødvendig infrastruktur kan bygges opp og at driften kan være bærekraftig.

Som utvalget påpeker, går vi mot nasjonalt kraftunderskudd og utvalget anbefaler derfor stimulering av ulike energieffektiviseringstiltak. Utvalget anbefaler også en rekke tiltak for å skape et mer robust og fleksibelt energisystem. Forsvarssektoren er enig i dette og er allerede i dag en del av det “grønne skiftet” i overgangen til fornybar energi. Teknologiutviklingen skaper også muligheter for overgang til alternative energibærere som sol og vind, og lagring av energi i ulike former. Sektoren er spesielt opptatt av forsyningssikkerhet i fred, krise og krig, og energiproduksjon må sikres og stimuleres for alle disse faser. Det er derfor også viktig å vurdere sårbarheten av økt elektrifisering i for eksempel transportsektoren i et beredskapsperspektiv. Det er også behov for å stimulere ulike energiforsyningsløsninger som sammen gir økt robusthet. En av disse løsningene som benyttes i sektoren i dag er bioenergi til fjernvarme (for eksempel flisfyring). Utvalget ønsker at biomasse prioriteres til andre formål enn energi. Her er det viktig å se på helhet da denne type lokalprodusert brensel kan brukes uavhengig av andre energikilder. Dette er et viktig beredskapsmoment, og skaper robusthet for Forsvarets energibehov i både fred, krise og krig.

Utvalget mener at arealpolitikken i Norge, både for arealer til lands, i kystsonen og til havs, må tilpasses en omstilling til et lavutslippssamfunn og målene i naturavtalen. Sektoren bidrar aktivt i dette arbeidet, og har lenge jobbet aktivt med naturforvaltning og naturrestaurering. Ifølge utredningen bidrar også utbyggingsplanene til forsvarssektoren i liten grad til en økning av nedbygging av ny natur. I videre arbeid er det likevel viktig at Forsvarets behov til øving og trening blir tilgodesett slik at sektorens samfunnsmål kan oppfylles.

Sektoren støtter utvalgets anbefalinger om sirkularitet i byggebransjen, men anbefaler at virkemiddel utformes slik at de kan brukes i hele landet og gir mulighet for bruk også for små og mellomstore bedrifter.

Utvalget påpeker at det er nødvendig å forhindre at deler av norske utslipp ikke inngår i det samlede klimaregnskapet og dermed ikke blir synliggjort. Dette gjelder blant annet utslipp fra internasjonal luftfart og sjøfart. Utvalget viser til at utslipp fra militære luftfartøy og fartøyer i militære internasjonale operasjoner også telles som internasjonal luftfart og sjøfart. Dette synliggjør viktigheten av å se på alternative drivstoff for luftfartøy og fartøyer også i forsvarssammenheng. Norske militære luftfartøy er nå godkjent for bruk av opptil 50 % biodrivstoff. Det vil være vesentlig at produksjonen i samfunnet øker for å kunne dekke opp om et økende behov.

I punkt 11.4 anbefaler utvalget at Norge tar ansvar for utslipp andre steder i verden som følger av norsk aktivitet og forbruk. Anbefalingen støttes. Forsvarssektoren har selv økt fokuset på indirekte utslipp som følge av innkjøp av varer og tjenester og jobber for at sektorens anskaffelser skal stille gode klima- og miljøkrav som reduserer anskaffelsenes samlede utslipp og miljøpåvirkning i hele verdikjeden. Utvalget foreslår også et helhetlig utslippsregnskap for Norge, og belyser at flere andre land har tall og statistikk på sine samlede utslipp, og at dette er noe Norge også bør ha. Et bedre kunnskapsgrunnlag om befolkningens fotavtrykk og variasjoner i utslipp fra forbruk vil gjøre det mulig å vurdere om det er hensiktsmessig å tilpasse politikken ulike deler av befolkningen. Videre omtales det at omstilling til en sirkulær økonomi er avgjørende for å redusere utslipp knyttet til forbruk, og at dette er helt sentralt i omstillingen til et lavutslippssamfunn. Overgangen til en sirkulær økonomi krever innsats og ny politikk både nasjonalt og internasjonalt dersom den skal bidra til et redusert fotavtrykk for det norske forbruket. Disse vurderingene og anbefalingene støttes. Et godt datagrunnlag er essensielt for å kunne ta riktige beslutninger, og forsvarssektoren jobber med å bedre datagrunnlaget knyttet til klima- og miljøpåvirkning, for å sikre en mer treffsikker styring i vårt forbedringsarbeid.

Utvalget presiserer viktigheten av at samfunnsmål og klimamål sees i sammenheng for at Norge skal bli et lavutslippssamfunn. Dette bør konkretiseres i større grad i tildelingsbrev for statlige etater enn i dag. Forslaget om å se mer helhetlig på samfunnsmål og klimamål samt integrering i statlig styringsmekanismer støttes.

Et hovedbudskap fra utvalget er langsiktig planlegging for å lykkes med omstillingen. De årlige budsjettene gjør den langsiktige planleggingen utfordrende.

Utvalget anbefaler å etablere et uavhengig og tverrfaglig klimapanel i Norge som skal bidra til et faglig grunnlag for klimapolitikken og til å identifisere muligheter og utfordringer. Forsvarssektoren støtter dette forslaget og foreslår at forsvarssektoren i Norge og/eller NATO blir representert inn i dette klimapanelet.

Forsvaret skal beskytte Norges befolkning, territorium, selvstendighet og suverene rettigheter mot trusler utenfra. Det norske forsvarskonseptet utgjør en helhetlig tilnærming til dette. Forsvarskonseptet beskriver hvordan forsvaret av Norge skjer langs tre parallelle hovedlinjer: den nasjonale evnen, det kollektive forsvaret i NATO og bilateralt samarbeid. Et moderne og forberedt totalforsvar understøtter forsvarskonseptet og bidrar til motstandskraft og utholdenhet mot trusler. Forsvarskonseptet viser hvor avhengig flere aktører og sektorer er av hverandre. Klimaendringer og omstilling til et lavutslippssamfunn vil også treffe forsvarskonseptet som én av flere samfunnsutfordringer. Klimapolitikken må derfor sees i sammenheng med beredskap og sikkerhet for forsvaret av Norge. Vi støtter utvalgets presisering av samarbeid, samordninger, helhetlig og langsiktig politikkutforming på tvers av sektorer for å lykkes i omstillingen til et lavutslippsamfunn.

Det savnes et grensesnitt og en prioriteringsmekansime opp mot de øvrige bærekraftsmålene (sosiale forhold og økonomiske forhold). Dette gjelder spesielt der mål kan komme i konflikt med hverandre, for eksempel bistandsbudsjett vs. Enova-støtte, systemer for kildesortering vs. reguleringer for ansvarlig forbruk. Selv om denne rapporten ikke er ment å løse slike dilemmaer kunne det problematiseres og diskuteres at bærekraftsmålene kan konkurrere med hverandre, utfylle hverandre, komplettere hverandre osv. Dette kan eventuelt løses ved å påpeke at utfordringen er identifisert, med anbefaling om at tematikken utredes i en egen rapport.

Det bør også vurderes om det kommer nok frem hvordan lovgiver/ politiske partier bør binde seg, for eksempel med hensyn til utarbeidelse av statsbudsjetteter når målene ikke nås. Det vil si bindinger om å ta igjen eventuelle etterslep dersom målene ikke nås i femårsplanen. Uten en forutsetning om politisk langsiktig forankring, kan dokumentet miste sin troverdighet. Dette er nevnt, men det bør muligens tydeliggjøres (kap 14-20).