Dato: 28.02.2024 Svartype: Med merknad Hafslunds høringsinnspill til NOU 2023: 25 Hafslund takker for muligheten til å gi kommentarer til Klimautvalgets rapport «Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050». Rapporten trekker frem nødvendige politiske avklaringer og veivalg for klimapolitikken mot 2050 og belyser behov for tiltak i hele samfunnet for at Norge skal kunne nå klimamålene. Hafslund er Norges nest største kraftprodusent. Vi forvalter i hovedsak vannkraftverk i Sør-Norge og fjernvarme i Oslo, men har også eierandeler i to vindkraftverk. Som besluttet i vår konsernstrategi mot 2035 skal Hafslund bidra til sterk vekst i fornybar energi i Norge i årene som kommer gjennom å utvide og bygge ny vannkraft, utvikle vind- og solenergi og å vokse innen fjernvarme. Vi arbeider også med å realisere karbonfangst på Klemetsrud i Oslo knyttet til vårt avfallsforbrenningsanlegg. Prosjektet er av stor industriell betydning for Norge og Oslo. Hafslund legger Parisavtalen og målene i den internasjonale naturavtalen fra 2022 til grunn for vår virksomhet. Som første kraftselskap i Norge formulerte vi som strategisk mål at vi skal bidra til det globale målet om naturpositivitet og til det biologiske mangfoldet i forvaltningen og utviklingen av våre prosjekter. For nye prosjekter skal vi ha netto null tap av biologisk mangfold fra 2030, og i eksisterende portefølje skal vi målbart forbedre forholdene for biologisk mangfold fra 2023-nivå. I lys av våre strategiske mål er Klimautvalgets rapport og politiske rammebetingelser som følger av denne av stor betydning for vår virksomhet. Utover å berømme Klimautvalget 2050 for en svært viktig rapport som peker på en rekke systemgrep og enkelttiltak for omstilling til lavutslippssamfunnet, vil Hafslund gi våre innspill under fire hovedoverskrifter: Vi må styrke sammenhengen mellom klimapolitikken og energipolitikken Klimautvalgets rapport trekker frem viktige utfordringer som energimarkedet står overfor. Energisystemet er i stor endring, og stadig mer komplekst med økt innslag av ikke-regulerbar energi og større press på nettet. Det er behov for mer regulerbar, fornybar energi, en styrking av fleksibiliteten i kraftsystemet og for å redusere effekttopper. Rapporten beskriver styrker med dagens kraftmarked, behovet for en tettere sammenheng mellom energipolitikken og klimapolitikken, og peker med rette på at det er gjort for lite for å omstille det norske energisystemet. Rapporten er mindre tydelig i gjennomgangen av hvor stor vekst i fornybar energi som er nødvendig, hvordan man skal realisere det tekniske potensialet for energieffektivisering og konsekvensene dersom Norge får et langsiktig kraftunderskudd. Klimautvalget viser til Energikommisjonens rapport og påpeker at det lå en klar målsetting om fortsatt overskuddsproduksjon av kraft i kommisjonens mandat, med mål om at rikelig tilgang til fornybar energi skal være et konkurransefortrinn for industrien. Klimautvalget utfordrer målsetningen om overskuddsproduksjon og peker på at et slikt mål kan forskuttere veivalg i omstillingen til et lavutslippssamfunn. Norge er en liten, åpen økonomi med eksportrettet industri. Nå står industrien foran et omfattende omstillingsbehov i årene som kommer for å redusere utslipp. Prosessen vil kreve store mengder fornybar energi, men vil kunne sikre arbeidsplasser og verdiskaping i Norge. Høye framtidige kraftpriser kan bidra til å flytte norske arbeidsplasser ut av landet, til deler av verden der produksjonen ikke er basert på fornybar energi. Slik flyttes også utslippene, fremfor å kuttes i tråd med internasjonale mål. En vellykket omstilling for Norge mot 2050 må innebære at tilgangen til fornybar energi fortsatt er et konkurransefortrinn for industrien. Rapporten framhever at energieffektivisering må prioriteres. Energieffektivisering vil være nødvendig for å frigjøre deler av dagens forbruk til ny omstilling. Utvalget viser til estimerte potensial for energieffektivisering i bygg med 23,6 TWh og viser til uutnyttet spillvarme på 20 TWh i overskuddsvarme fra industri. Samtidig vises det til at tidligere beregnet potensial for energieffektivisering ikke er blitt realisert, til tross for flere politiske virkemidler. Hafslund mener det er avgjørende å ha en realistisk politikk som både fremmer energieffektivisering, og som legger til rette for tilstrekkelig utbygging av ny fornybar energi for å hindre knapphet og forsinket klimaomstilling. Politikken bør ikke legge til grunn for lave forventinger til framtidig behov for ny fornybar energiproduksjon, men bør tvert imot allerede i dag innrettes tydelig mot å sikre nok fornybar energi i et lavutslippssamfunn i 2050, med tilhørende tiltak på kort og lengre sikt for å sikre nok kraft i 2050. En slik helhetlig tilnærming mangler i dag. Utvalget peker på at et helhetlig styringssystem for klimapolitikken kan hjelpe oss til å tenke lengre, bredere og mer helhetlig i omstillingen til lavutslippssamfunnet. For selskaper som Hafslund vil langsiktige og transparente systemer også kunne gi større forutsigbarhet om myndighetenes rammevilkår, noe som kan være positivt for eksempel for våre investeringer. Hafslund støtter utvalget i at det er behov for et styrket styringssystem for klimaomstilling, blant annet gjennom helhetlige energi- og klimaplaner som legges fram for Stortinget hvert annet år med brede og ambisiøse klima- og energiforlik. Et styrket styringssystem bør innrettes slik at det legges til rette for både nettutvikling, energisparing og utbygging av ny fornybar kraftproduksjon i et slikt omfang at klimamålene kan nås. Rapporten viser til at dagens organisering av kraftmarkedet og marginalprising av kraft er et viktig virkemiddel for et effektivt energisystem. Et velutbygd kraftnett i Norge og med forbindelser til Europa blir også trukket frem som en avgjørende struktur for god ressursutnyttelse og omstilling i både Norge og Europa. Vi støtter utvalget i disse synspunktene. Vi støtter også utvalget i anbefalingen om at støtteordninger ikke bør fjerne insentivet til å unngå forbruk i effekttopp-periodene og at det er viktig å innrette støtteordninger på en måte som gjør at det fremdeles er attraktivt å gjennomføre tiltak for energieffektivisering. Systemer og strukturer for bedre natur- og arealpolitikk er nødvendig Klimautvalget har gjort et svært godt arbeid med å se klima- og naturkrisen i sammenheng, og å fremheve betydningen av god arealpolitikk og bevaring av natur for vellykket omstilling til lavutslippssamfunnet. For å nå klimamålene må naturen ivaretas, og for å beskytte naturmangfoldet trenger vi klimaomstilling og rask overgang til bruk av mer fornybar energi. Som utvalget påpeker er arealendringer, bruksendringer og oppstykking av arealer den største trusselen mot naturmangfoldet i Norge. Utvalget viser at de to viktigste driverne bak nedbyggingen av areal i Norge fra 1990 til 2019 kommer av bebyggelse og veier. Det planlagt utbygde arealet for bolig, fritidsbolig og næringsvirksomhet (utenom andre formål som energianlegg) tilsvarer nesten 40 prosent av eksisterende utbygget areal i Norge. Særlig arealet som er satt av til fritidsboliger er betydelig. Den planlagte arealbruken er ikke bærekraftig, og forutsetter økt prioritering areal etter samfunnsnytte. Ny utbygging av fornybar energi vil kreve at arealer tas i bruk. Utvalget påpeker at «Dette tilsier at det bør legges en mer restriktiv arealbruk til grunn for andre formål». Hafslund stiller seg bak denne vurderingen. Utbygging av eksempelvis fritidsboliger kan ikke likestilles med utbygging av fornybar energi. Det er viktig at det er tillit til prosesser og fakta i saker om utbygging av fornybar energi, samtidig som det er behov for effektive prosesser. Utvalget drøfter blant annet tiltak som kan gi større tillit til konsekvensutredninger. Hafslund har positive erfaringer med bruk av konsulenter, men ser at det kan være hensiktsmessig å vurdere tiltak for å gi større tillit til kvaliteten, som for eksempel statlig innkjøp av naturkartlegginger. Norge har nasjonale forpliktelser og mål knyttet til bevaring av natur og biologisk mangfold, men lite nasjonal styring på området. Arealpolitikken er svært desentralisert. Utvalget tar til orde for bedre styringssystemer innen arealpolitikken i form av for eksempel naturregnskap for å kartlegge økologisk tilstand, naturgoder, viktige arealer for naturmangfold og verdien av natur, og at rammeverket unngå – flytte – forbedre bør ligge til grunn for arealbruken. Hafslund støtter forslagene fra Klimautvalget om utvikling og bruk av slike styringssystemer. Naturregnskap kan danne et faglig grunnlag for egen prosjektutvikling, og Hafslund jobber i dag med metoder for kvantifisering av effekten på natur i våre prosjekter. I den eksisterende vannkraftporteføljen vår jobber Hafslund systematisk etter tiltakshierarkiet, fra å unngå til å kompensere. I utviklingen av ny fornybar energi jobber vi med arealer som egner seg best for fornybar produksjon, også fra et naturperspektiv, og med prosjekter som skånsomt kan integreres i eksisterende naturmiljø. Utviklingsporteføljen vår skal være i tråd med selskapets overordnede strategiske mål om å bidra til naturpositivitet, for eksempel gjennom forbedring av dagens tilstand til arealet. Også areal til energiproduksjon påvirker naturen, men et energiprosjekts påvirkning på natur kan variere betydelig. Vi har gode erfaringer med skånsomme utbygginger og forvalting av naturmangfoldet i nærheten til våre kraftverk. Framover må vi likevel styrke innsatsen for å ivareta natur i energiprosjekter. Hafslund ser på våre naturambisjoner både som en nødvendighet og som et konkurransefortrinn. Vi er positive til rammer og insentiver som belønner prosjekter med naturtiltak i tråd med norske naturmål. Klimautvalget foreslår også et system som sikrer at den som bygger ned natur skal betale for det i form av for eksempel en naturavgift eller en forpliktelse til å bekoste økologisk kompensasjon. Hafslund støtter en nærmere utredning av naturavgift. Kraftbransjen har lang erfaring med å betale nasjonale og lokale skatter og avgifter, som blant annet er begrunnet med at verdiskapingen baserer seg på bruk av naturressurser. Utvalget viser de mange ubesvarte spørsmålene ved innføring av slike systemer. Et arbeid for utvikling av slike systemer må sikre at en prising målrettet skal treffe de reelle naturinngrepene. Prisingen kan samordnes med annen beskatning for bruk av naturressurser. Fjernvarme avlaster kraftnettet og utnytter samfunnets overskuddsenergi Klimautvalget beskriver godt hvordan regulerbar energiproduksjon vil være høyt etterspurt i et energisystem med økende andel av ikke-regulerbar kraftproduksjon som sol og vind. Rapporten viser også til hvordan høy bruk av elektrisitet til oppvarming i Norge skaper store forbrukstopper for kraft om vinteren og utfordringene ved at kraftnettet må dimensjoneres etter effekttoppene. Energiproduksjon basert på spillvarme og fjernvarme trekkes frem som muligheter for å avlaste kraftnettet og til å frigjøre elektrisitet til andre formål. Dette er vi enige i. Behovet for å utvikle et helhetlig og fleksibelt energisystem er svært synlig allerede i dag. Manglende nettkapasitet er en utfordring på Sør-Østlandet for bedrifter som vil elektrifisere og for annet nytt forbruk som kan gi utslippskutt i årene framover. Økt bruk av for eksempel fjernvarme til oppvarming i tettbygde strøk kan frigjøre nettkapasitet og elektrisitet til andre formål, og hvordan man får realisert mer fjernvarme i Norge i årene som kommer må være et prioritert tema hos myndighetene. Vi støtter rapportens forslag om endringer i plan- og bygningsloven og byggteknisk forskrift som i større grad vil bidra til at rehabilitering og ombygging resulterer i lavere energibruk og krav om utnyttelse av spillvarme ved nyetablering av industri og datasentre. Avfallsforbrenning spiller en viktig rolle i energisystemet Klimautvalget skriver at fjernvarmeproduksjonen i dag ikke er utslippsfri på grunn de fossile utslippene fra avfallsforbrenningen, men avfallsforbrenningens primærfunksjon er avfallshåndtering. Det er nødvendig å skille mellom utslippene fra denne aktiviteten fra utnyttelsen av spillvarmen fra avfallsforbrenningen, som er utslippsfri. Dette skillet er også gjort tydelig i EUs fornybardirektiv, samt Europakommisjonens tolkning av EUs taksonomiregler. Skillet mellom utslippene fra avfallsforbrenning og den utslippsfrie fjernvarmeproduksjonen fra spillvarmen blir også viktig når avfallshåndteringsbransjen realiserer karbonfangst og -lagring. Det vil da være avfallsforbrenningen som blir karbonnøytral/-negativ, og ikke fjernvarmen ettersom den er tilnærmet karbonnøytral i dag. Med karbonfangst kan de fossile utslippene fra avfallsforbrenning kuttes, samtidig som bransjen kan bidra med storskala CO2-fjerning, noe som er påpekt av både utvalget og tidligere av IPCC, IEA og Europakommisjonen. Klimautvalget beskriver hvordan norske myndigheter har bidratt til å etablere en verdikjede for CO2-håndtering og lagring gjennom Langskip-prosjektet. Hafslund Oslo Celsio arbeider med å realisere karbonfangst på Klemetsrud. Hafslund støtter Klimautvalgets innstilling om at det må etableres flere insentiver for CO2-fjerning, som for eksempel en omvendt CO2-avgift, samt at miljøavgifter som CO2-avgift må innrettes slik at prissignalet når frem til den som kan påvirke utslippsnivået, herunder de som kaster avfallet og ikke der det håndteres. Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
