Hovedorganisasjonen Virke

Hovedorganisasjonen Virkes høringssvar tar utgangspunkt i mandatet gitt til Klimautvalget 2050, hvor utvalget bes gjøre helhetlige vurderinger av veivalg Norge må ta for å nå klimamålene og bli et lavutslippsamfunn i 2050. Virke legger til grunn at NOUen og høringssvarene vil inngå i regjeringens arbeid med Stortingsmelding og oppdatert klimastrategi.

Virke støtter utvalgets anbefaling om at energieffektivisering prioriteres samtidig som produksjonen av fornybar energi økes. Virke har i likhet med utvalget pekt på det kartlagte energieffektiviseringspotensialet i bygg og industri. Ambisjonene i handlingsplanen for energieffektivisering kunne vært langt mer ambisiøse.

Energieffektivisering av bygg er den raskeste og minst konfliktfylte kilden til fornybar energi. Det vil i tillegg ha en svært gunstig samfunnsmessig effekt. Barrierene er godt kartlagt i forarbeidene til handlingsplanen for energieffektivisering. Virke etterlyser tydelige mål og nok penger til kraftfulle tiltak for å sikre kraftbalansen i årene som kommer. Skal målene om reduksjon i energibruk nås, må tiltak i alle sektorer gi insentiver til energisparing. Etter Virkes mening kan dette blant annet oppnås gjennom å sette et mer ambisiøst mål for energieffektivisering, på minst 40Twh innen 2035, som også må rapporteres på som en del av en helhetlig rapportering på måloppnåelse i klimapolitikken.

Tilbakemeldinger fra Virkes medlemmer innen byggevare bekrefter Enovas kartlegging, hvor kompetanse pekes på som en sentral barriere for økt satsing på energieffektivisering. Manglende konkrete krav, generelt lav kompetanse om mulige tiltak og mange små aktører i byggsektoren, gjør at viktige tiltak for energieffektivisering sjelden anbefales ved oppgradering eller vedlikehold. Investering i energieffektivisering realiseres først på lang sikt. Forbrukere skifter derimot bolig hyppigere og får sjelden hentet ut verdien av investeringene.

For næringslivet er det en utfordring at virkemidlene ikke treffer leietakere i næringsbygg, selv om disse som regel direkte dekker energikostnader. Nye virkemidler for økt energieffektivitet i næringsbygg, som investeringsstøtte til gjennomføring av energitiltak, må gi insentiver til og belønne samarbeid mellom byggets eier og dets leietakere. Dette vil føre til energisparing som ellers ikke ville ha skjedd.

Klimautvalget vektlegger energieffektivisering som en del av sin UFF-modell. Virke mener at vi likevel må bygge ut fornybar energi for å kunne erstatte bruk av fossil energi innen transportsektoren og industri, samtidig som vi kan tiltrekke oss nye energikrevende næringer. Virke etterlyser en forutsigbar politikk og langsiktige rammevilkår for utbygging av vindkraft, som er konfliktfylt. Det må tilstrebes brede politiske kompromisser om utbyggingspolitikken.

Offentlig trenering må ikke bli et virkemiddel for å forhindre utbygging av fornybar energiDer saksbehandling i det offentlige innebærer forsinket igangsettelse for innehaver av konsesjon for fornybar energi, må det som hovedregel gis forlenget frist for igangsettelse tilsvarende forsinkelsen. Motsatt mener Virke det er en fare for at lokale myndigheter kan velge å trenere saksbehandling, for at selskap ikke skal nå frist for igangsettelse. I Stortingsmelding 25 (2015-2016) «Kraft til endring - Energipolitikken mot 2030» blir frister for realisering av vindkraftanlegg omtalt: «Urealiserte vindkraftkonsesjoner båndlegger areal i kommunene. Det kan stå i veien for annen lønnsom samfunnsutvikling, og vil i en del tilfeller kunne bidra til at lokale konflikter opprettholdes. Dersom det har gått mange år, kan det også ha oppstått endrede forhold som gjør det nødvendig med nye eller oppdaterte utredninger og eventuelt ny konsesjonsbehandling. Det er derfor ønskelig å begrense videreføringen av konsesjoner som er gitt der det ikke er utsikter til å få realisert prosjektet innenfor en rimelig tidshorisont.» Virke mener dette er fornuftig, men mener er eksempler på at forhold utenfor konsesjonshavers kontroll har bidratt vesentlig til at selskapet ikke har kunnet nå fristen for igangsettelse.

Handel styrker samarbeid mellom land, bidrar til stabilitet, utvikling og virker dempende på konflikter. Dette er igjen viktige forutsetninger for en effektiv klimapolitikk. Norge er en liten og åpen økonomi, som importerer ferdigvarer, en stor del fra lavkostnadsland og fremvoksende økonomier, og eksporterer råvarer. Økonomiske har dette vært svært gunstig for Norge.

En stor del av klimautslippene fra vår økonomiske aktivitet skjer i andre land. God økonomi i Norge gjør at vi har et økende forbruk, som bidrar til ytterligere globale utslipp og økt press på ressurser. I diskusjonen om en mer sirkulær økonomi peker utvalget på at Norge har et høyt materielt forbruk per innbygger sammenlignet med andre land. Forbruket har miljømessig konsekvenser internasjonalt. Virke støtter en slik beskrivelse. Vi vil likevel peke på at Norge, med 5,5 millioner innbyggere, er et marginalt marked i global sammenheng. Reduksjon av vårt forbruk er ikke uten betydning, men spiller trolig en liten rolle. Det vil også være svært krevende å oppnå all den tid økonomisk vekst og god velferd er et sentralt mål i Norges økonomiske politikk.

Økt innsats for vedlikehold og reparasjon kan trolig være viktig for redusert forbruk i Norge, men vil trolig også spille en liten rolle for globale utslipp. Norges forbruk av tekstiler kan illustrere: Forbruket per innbygger er høyt sammenlignet med andre land. Norges totale import av om lag 105 000 tonn tekstiler (NORSUS 2022) utgjør derimot bare 0,1 % av den totale globale produksjonen på 133 millioner tonn årlig. Utvalget trekker konklusjon om at vedlikehold og reparasjon ikke lønner seg privatøkonomisk, og at dette kan forsterke veksten i kjøp av nye varer. Virke mener at hovedårsaken til vårt høye forbruk er en god økonomi. Undersøkelser vi har gjort på årsaken til eks. avhending av klær viser at det sjelden er kvalitet eller behov for reparasjon som gjør at klær kastes, men i all hovedsak det at de ikke lenger brukes. Å endre dette vil ta lang tid. Gjennom sine produktreguleringer vil EU bidra til at produksjonskostnaden økes, blant annet som følge av økte krav til bærekraftig produktdesign. Dette vil på sikt påvirke lønnsomheten i forretningsmodeller som baserer seg på høye volumer til lave priser. Virke mener dette på sikt kan bidra til at forbruk flater ut. Satsing på reparasjon og vedlikehold er likevel viktig. En vesentlig effekt oppnås gjennom en felles satsing på dette i hele EU.

Virke mener at vi oppnår størst effekt raskest gjennom samarbeid om investeringer i fornybar energi i produksjonsland, særlig der dette er utviklingsland. Virke mener det må utredes en innretning av en slik norsk satsing, eksempelvis i form av et Enova utland. Dette kan (bør) være en kombinasjon av noe støtte, men i hovedsak risikolån. Virke mener det bør gis et oppdrag til eks. Norad der en kartlegger områder hvor en kan oppnå raskt og vesentlig effekt.

I mange av produksjonslandene er fossil energi, ofte kull, hovedkilden til en ustabil energiforsyning. Manglende infrastruktur/nett er også en viktig barriere. Utslipp vil kunne reduseres svært raskt dersom en investerer i og etablerer fornybar energi, som sol, vind og vannkraft. Potensialet i mange av landene er stort, men det skorter på kompetanse og kapital. Norge har høy kompetanse innen flere av disse områdene. Virke ønsker seg programmer som legger til rette for et tettere samarbeid mellom fornybarnæringen i Norge, handelsnæringen og myndigheter for relevant eksisterende eller kommende virkemidler.

Virke vil gi generell støtte til anbefalingene i del 4 av NOUen. Virke mener det er nødvendig å etablere et sterkere styringssystem for klimapolitikken. Det må gjøres en revidering av klimaloven, med sikte på å forplikte regjeringen til å jevnlig legge frem delmål og evaluering av måloppnåelse på disse for Stortinget, f.eks. i form av helhetlige klima- og energiplaner hvert andre år

Like viktig er det med en klimavask av andre sentrale lover, som plan og bygningsloven, med sikte på å inkludere krav om klimavurderinger i disse. Regjeringen må legge tydeligere føringer for kommunenes vurderinger av klimaeffekter i planarbeidet. Dette bør følges opp med økt støtte til lokalt klimaarbeid i de årlige budsjettene. Regjeringens beslutningsnotater (r-notatene) må inneholde vurdering av klimaeffekter som en del av synliggjøringen av økonomiske og administrative konsekvenser.

Norske handelsvirksomheter stiller høye krav til bærekraft, arbeid med klima og anstendige arbeidsforhold til sine leverandører i andre land. Dette er et resultat både av lovverk, som åpenhetsloven og miljøinformasjonsloven, og forventinger til transparens i det norske markedet. EU ligger nå foran Norge i politikkutvikling på områder som sirkulærøkonomi, energieffektivisering, forbrukerinformasjon og selskapsrapportering. Poltikkutviklingen har gått raskt og vært svært ambisiøs.

I likhet med resten av EU-området har norske virksomheter nok med å henge med. Vi vil derfor advare sterkt mot å utvikle norske særreguleringer på områder hvor EU allerede har varslet politikk. Norske handelsvirksomheter selger i all hovedsak til et lite norsk marked og er sårbare i møte med store globale selskaper og økende netthandel.

Utvalget anbefaler at transportpolitikken prioriterer tiltak som unngår utslipp, og at tiltak som flytter transport til mindre utslippsintensive former må prioriteres over tiltak som forbedrer eksisterende transport. Virke mener det er viktig at denne prioriteringen ikke står i veien for utbygging av en velfungerende infrastruktur for elektrifisert tungtransport. Virke har lenge etterlyst større fart i arbeidet med transporttilpasset infrastrukturutvikling av kraftnettet og mener at regjeringens ladestrategi for vegtransporten må følges opp budsjettmessig. For tungtransportens vedkommende haster det.

Virke støtter utvalgets anbefaling om at det bør satses på elektrifisering innen transport så langt som mulig, og ikke energikrevende drivstoff som hydrogen og biodrivstoff. Virke mener likevel at det må tilrettelegges for at eks. biodrivstoff som krever få endringer i infrastruktur eller teknologi og gir umiddelbare utslippskutt, kan brukes i en overgangsfase.

Virke mener i likhet med utvalget at tidligplanleggingsmodellen KVU/KSI må belyse hensyn til klima og natur. Virke mener at prosjekter som Stad skipstunnel og Nord-Norge banen som medfører store arealinngrep, og vesentlige klimautslipp de neste tiårene, må skrinlegges.

En stor del av det norske virkemiddelapparatet er rettet inn mot eksisterende næringer. I sin evaluering av det næringsretta virkemiddelapparatet pekte OECD i 2017 på at dette kunne være et resultat av det sterke sektorpreget i norsk næringspolitikk. OECD utrykte videre bekymring for at det var for innrettet mot dagens eksisterende næringer, og for lite mot morgendagens næringer.

Virke deler denne bekymringen. Vi opplever at debatten om fremtidige næringer baserer seg på antakelser om fremtidsmuligheter innenfor de store og etablerte næringsssektorene i Norge. Resultatet er at det med utgangspunkt i maritim næring og offshorenæringen pekes på eks. mineralutvinning på havbunnen som en viktig grønn fremtidsnæring. EU har derimot avvist mineralutvinning på havbunn som en kilde for å dekke behov for fremtidige mineraler. En lite diskutert konsekvens av at særlige sektorsatsinger innen områder hvor en antar at det er fremtidsmuligheter blir det også mindre virkemidler tilgjengelig for øvrig næringsliv.

I vurderingen av virkemiddelapparatet etterlyser vi en bedre vurdering av både klima- og bærekraftsaspekter ved næringer som løftes opp og frem. Særlig der dette begrunnes som å være en del av et grønt skifte. Kostnadene for støtteordninger og rammevilkår for enkeltnæringer vil også måtte bæres av andre deler av næringslivet, både direkte kostnader i form av skatter og avgifter, og indirekte i form av valutakostnader som følge av en ekspansiv statlig politikk.

Virke har sans for utvalgets forslag om eksperimentering med, og læring av, ulik virkemiddelbruk. Virke vil likevel peke på at det viktigste virkemiddelet er forutsigbare og stabile rammevilkår, som er mest mulig harmonisert med resten av Europa. Eksperimentering med virkemidler må ikke gå på bekostning av forutsigbarhet og føre til uforutsigbare endringer på eksisterende og godt etablerte virkemidler.

Virke mener utvalget har levert godt og diskutert en rekke sentrale spørsmål. Virke vil oppfordre regjeringen til å innhente innspill på temaer en vil jobbe videre med i arbeidet med en stortingsmelding.

Vi utdyper gjerne våre tilbakemeldinger om det skulle være ønskelig.