Dato: 11.01.2024 Svartype: Med merknad Uttalelse til NOU 2023: 25 Omstilling til lavutslipp. Veivalg for klimapolitikken mot 2050 Fra næringsklyngen InnoTre Innledning Et av regjeringens 9 satsingsområder i Grønt industriløft 2.0. er skog- og trenæring og øvrig bioøkonomi, fordi denne næringen er en sentral aktør i gjennomføringen av det grønne skiftet. InnoTre er en næringsklynge for skog- og trebasert næring med base i Sør-Norge, og er en av tre tilsvarende klynger i Norge. Vi har 61 medlemmer i hele verdikjeden fra skog til ferdige produkter, og skal gjennom felles utviklingsprosjekter bidra til bærekraftig vekst, økt verdiskaping og lønnsomhet i verdikjeden. NOU 2023: 25 er et sentralt dokument, som understreker alvoret i situasjonen og peker på mange og helt nødvendige grep som i sum bidrar til å nå utslippsmålene innen 2050. Rapportens mange anbefalte tiltak gir et godt bilde av alt som må gjennomføres for å nå de ambisiøse målene om utslippskutt, og vi vil understreke at det haster veldig med iverksettelsen av tiltakene. Det er ikke rom for flere vurderinger og rapporter nå, vi må gjennomføre praktiske og konkrete tiltak. Staten må vise handlekraft gjennom å ta i bruk hele sitt handlingsrom som øverste myndighet. InnoTre ønsker å peke på noen momenter som i denne sammenhengen er viktige fra vårt ståsted. Våre medlemmer etterspør konkrete og praksisnære tiltak, som gir direkte nytte i en bærekraftig drift. Løsningen på klimautfordringene ikke er ett eller flere store grep, men summen av alle små og store tiltak som gir resultater. Det er derfor nødvendig å også satse på insentiver som får fart og retning på de «mindre» klimatiltakene. Om skog, treprodukter og karbonlagring I forhold til klimautfordringene, må ikke skogen sees på som et statisk karbonlager som må stå urørt. I en eldre skog vil årlig CO2-opptak reduseres. Et skogbruk med hogst innenfor bærekraftige rammer gir fleraldrig skog med høyt CO2-opptak i vekstfasen. Et aktivt skogbruk bidrar til følgende kinderegg: et høyt CO2-opptak i voksende skog, karbonlagring i skogen og lagring i de produktene som lages av tre. Dette må selvsagt ikke gå på bekostning av vern av gammel skog med spesielle naturkvaliteter. Dersom vi ikke opprettholder et aktivt skogbruk, med avvirkning og nyplanting hvert år, vil vi ikke kunne opprettholde og øke norsk trebasert industri i framtida. Hvis Norges internasjonale klimaforpliktelser i 2030 løses kortsiktig ved redusert hogst, vil det redusere muligheten for de gode og langsiktige løsningene fram mot 2050. Skogbruket er en langsiktig næring, og 2050 må være fokus for dagens klimastrategi. Det fokuseres for lite på trematerialenes substitusjonseffekt. Dette er et sentralt poeng i forhold til å oppnå de klimamål Norge har satt seg. Ved å erstatte produkter med høyt klimafotavtrykk med tilsvarende produkter framstilt av tre, oppnås stor klimagevinst. I tillegg lagrer produktene karbon hele livsløpet, og kan ombrukes mange ganger. Produkter i tre har også ofte et lavt energibehov ved tilvirkning. Substitusjonseffekten må kunne regnes inn som positivt bidrag i klimagassregnskap/livsløpsanalyser. Tre som råvare Skog er en begrenset ressurs som mange etterspør, og det vil bli en kamp om tre som råvare. Det sies at alt som kan lages av olje, kan lages av tre. Det er derfor svært viktig med en optimal bruk av treressursene, dvs at rett kvalitet går til rett bruker/mest bærekraftige produkt. Eksempel: en stor andel av sidestrømmene fra treindustrien, samt lauvvirke og massevirke benyttes til energi/varme. Dette råstoffet har et mye større verdiskapingspotensiale, og må utnyttes bedre, for eksempel som erstatning for produkter som i dag framstilles av fossilt råstoff eller produkter med stort klimafotavtrykk. Fiber skal fremdeles brukes til energi, men det er uklokt å putte høykvalitetsvirke i forbrenningsovnen. Energi Mange av våre bedrifter har store utfordringer med energitilgang og kostnader. Norge må øke sin energiproduksjon. Det er viktig at det lages gode ordninger og insentiver som gjør at den enkelte bedrift, på en ubyråkratisk og lønnsom måte, kan ta i bruk alternative energiløsninger raskt. Bedriftene har behov for effektive energiløsninger som tar forbrukstopper i produksjonen, f.eks. solenergi med batteriløsninger. Det viktig at det finnes ENØK-tiltak som bidrar til en smidig omlegging. Unødvendige barrierer for gode løsninger må fjernes. Eksempler på barrierer: det er ulovlig å overføre solenergi mellom ulike bygg/eiendommer på et industriområde, og det kan være ugunstig økonomisk å føre energien tilbake til nett. Vern og naturmangfold Norge har internasjonale forpliktelser til å verne naturmangfold og arealer. Det er viktig at ordningen for frivillig skogvern opprettholdes og videreføres. Den bidrar til at konfliktnivået mellom stat og private grunneiere dempes, samtidig må ordningen være forutsigbar og tilstrekkelig for ambisjonsnivået. Viktige naturverdier må selvsagt være begrunnelsen for vern. Sirkulære løsninger Vi støtter fullt ut det rapporten omtaler under tema sirkulærøkonomi. NOU nr. 25 vektlegger at velferd er mer enn materiell velstand, og tar utgangspunkt i at ressurser er knappe og at det derfor er nødvendig med en mer sirkulær økonomi. Det er avgjørende at det arbeides med barrierer og lovverk/retningslinjer slik at sirkulære verdikjeder kan utvikles lettere og raskere enn tilfellet er i dag. Dette arbeidet går altfor sakte, og må steppes betraktelig opp! Tiden for å vente og utrede er over, nå må det handles raskt. Sirkulærøkonomi og ombruk kan ikke utvikles kun på idealisme, det må være økonomi i alle ledd i verdikjedene. Våre bedrifter etterspør ombruksmaterialer til sin produksjon, men får ikke tak i riktig kvalitet og mengde til rett tid. Selv om etterspørselen er der, hindres utviklingen av manglende verdikjeder. Her må staten ta et betydelig ansvar for økonomiske insentiver i en overgangsperiode, for å få fart og retning på utviklingen av verdikjedene. Avfallsfraksjonen trevirke må ikke lenger måles i tonn, men f.eks. i m3. Begrunnelsen er at trevirke i volum er en av de største avfallsfraksjonene, men tre har relativt lav vekt. Det blir dermed for lite fokus på bedre utnyttelse av denne viktige ressursen, som ofte går til forbrenning/energi. Lover og retningslinjer Et av tiltakene i rapporten lyder: «…. kan det vurderes krav i byggteknisk forskrift om gjenbruk av materialer, og….». Dette må ikke vurderes mer, men bli et krav. Dagens forskrift setter krav til ombrukskartlegging, uten å følge dette opp med krav om videre bruk, noe som er svært uheldig og som fungerer som en barriere for målet om økt ombruksgrad. Det er viktig at produkter som lages i dag, er designet for ombruk senere i livsløpet. Det må dermed settes krav til byggeteknikker, materialtyper, kjemikaliebruk osv, slik at produkter og bygg er egnet for ombruk og demontering. Vi må også slutte å snakke om riving av bygg, demontering må bli et eget fag/profesjon. Rehabilitering av eksisterende bygninger må også bli et førstevalg/krav om vurdering, før nybygg er aktuelt. De mest bærekraftige bygningene er de vi allerede har! Bygg i tre Økt bruk av konstruktivt tre i større bygg er et meget godt klimatiltak, og her må det offentlige bli bedre til å gå foran og etterspørre slike løsninger i egne anbudsprosesser. Entreprenører i hele landet vil dermed få insentiver til å opparbeide seg tilstrekkelig kompetanse innenfor dette feltet. Vi er klar over at tre ikke er svaret på alle elementer i et bygg, men mulighetsrommet må utnyttes i forhold til at rett materiale brukes på rett sted. Stål og betong vil fortsatt være nødvendige byggematerialer (og her jobbes det også med mer klimavennlige produkter), men det er viktig å bruke materialene der de er best egnet og gir maksimal klimaeffekt. Byggeteknikken «påbygg i høyden» med lette trekonstruksjoner utvikles stadig. Metoden gir muligheter for kraftig økning i bolig- og næringsareal uten at nytt areal må beslaglegges. Denne muligheten må det heies på, og den må synliggjøres bedre som en løsning som bidrar til mindre tap av naturmangfold. Bedre utnyttelse av lokalt råstoff Mange trevarebedrifter bruker lauvtre som råmaterialer i sin produksjon av møbler, inventar og innredninger. Hoveddelen av råvarebehovet dekkes av import, noe som er utfordrende for bedriftenes klimafotavtrykk (transport). I tillegg er forsyningssikkerheten utfordrende. Bedrifter ønsker å bruke lokalt og kortreist lauvvirke, noe det også er betalingsvillighet for, men det er vanskelig å skaffe rett mengde og kvalitet selv om det står store mengder lauvtrær i norske skoger (for eksempel bjørk og eik). Hovedfokus i norsk skogbruk er volumuttak av gran og furu, og det er ikke blitt utviklet tilsvarende verdikjeder for lauvvirke. Det ligger store positive miljøeffekter i en økt bruk av norske råvarer, i tillegg til styrking av norske bedrifter, sikring av arbeidsplasser - økt verdiskaping i distriktsnorge. Alle aktører i verdikjeder for lauv må ha lønnsomhet, og for at det skal være mulig å få dette til i en oppstartsperiode, kan det være nødvendig med insentiver som gjør det økonomisk interessant. Det ville være svært gunstig om myndighetene kunne være fødselshjelper i en overgangsperiode. Når det er sagt, er InnoTre og mange samarbeidsaktører i startgropa med et prosjekt der det skal jobbes med barrierer for å utvikle lønnsomme verdikjeder for lauv i Norge. Klynger Til slutt vil vi understreke hvor viktig det er at ulike næringsklynger arbeider med utfordringer som den enkelte medlemsbedrift ikke kan løse alene. InnoTre arbeider med konkrete prosjekter på bærekraft, som medlemmene ønsker å samarbeide om. Vi opplever at arbeidet med å rigge prosjekter og søke finansiering, er svært tungt og arbeidskrevende. De offentlige instansene som tilbyr prosjektfinansiering, må forbedre sine søknadssystemer slik at deltakelse og tilgang blir enklere for alle næringsaktører som vil ta aktivt del i arbeidet med å nå utslippsmålene. Søknadsprosedyrer og krav i søknadsskjemaer kan være så kompliserte at mange næringsaktører ikke ser seg i stand til å søke, og dermed blir mange gode prosjekt liggende. Norge trenger imidlertid å få gjennomført både små og store prosjekter for å nå klimamålene, og da må det ikke bare være de store FoU-aktørene med mye ressurser som har kapasitet til å søke prosjektfinansiering. Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
