Dato: 12.02.2024 Svartype: Med merknad Om Kulturrådet og Kulturfondet Kulturrådet er et statlig forvaltningsorgan som forvalter Norsk kulturfond (ca. 1 mrd. kroner) og er rådgivende organ for staten i kulturspørsmål. Kulturrådet har som formål å stimulere samtidens mangfoldige kunst- og kulturuttrykk og å bidra til at kunst og kultur skapes, bevares, dokumenteres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Kulturrådet har hele landet som virkeområde. Kulturrådet er opptatt av kunst- og kulturlivets betydning når samfunnet endres. I rådets strategi for perioden 2021-2024 sies det at: «de store klima- og miljøutfordringene krever ny tenkning rundt produksjon, samarbeid og utvikling, og Kulturfondet skal tilrettelegge for at produksjon, distribusjon og formidling av kunst og kultur bidrar til økt bærekraft i samfunnet». Dette følges opp på ulike måter. I søknader til tilskuddsordninger rettet mot kulturvirksomheter etterspørres omtale av tiltak for redusert klima- og miljøbelastning. Kulturrådet kan støtte investeringer som reduserer utslipp ved kulturarenaene og bidra til at aktivitet organiseres mer bærekraftig. Kulturrådet har tidligere utlyst ekstraordinære midler til klimatiltak, og deltar for tiden i et samarbeid med Arts Council England og Statens kunstfond, Danmark, med formål å bidra til mer klimavennlig internasjonal turnévirksomhet. Mange kunstnere arbeider med temaer knyttet til klima, miljø og bærekraft, og fra Kulturfondet støttes en rekke prosjekter som bidrar til å løfte tematikken ut i offentligheten og til publikum i hele landet. Kultursektorens betydning i omstillingen Kulturrådet mener to perspektiver er særlig viktige når det gjelder kunst- og kulturfeltets betydning i omstillingen til et lavutslippssamfunn. For det første må verdien av kunst og kultur i omstillingen løftes tydeligere fram. Klimautvalget beskriver en gjennomgripende endring i alle deler av samfunnet som må gjennomføres på svært kort tid. Omstillingen vil skape usikkerhet, uro og mulige konflikter. Kunst og kultur utgjør sentral infrastruktur for demokratiet. Kunsten og kulturfeltet sikrer ytringsrom som åpner for maktkritikk, friksjon og påpekning av urettferdighet i endringsprosesser. Kunst og kultur kan spille en viktig rolle ved å formidle kunnskap på ulike måter, forestille seg framtidens samfunn, peke på dilemmaer, utforske nye løsninger lokalt og globalt, være arenaer for fellesskap og deltakelse og styrke lokalsamfunn. Dette kan forståes å inngå i det klimautvalget kaller «pedagogiske virkemidler» i omstillingsprosessen. Kulturrådet mener at en sterk satsing på kunst og kultur i tiden som kommer må anses som samfunnsmessig forsikring og forebygging. For det andre må det anerkjennes at kunst- og kulturvirksomhet medfører utslipp, og det må arbeides aktivt og rettferdig for reduksjon av disse. Kulturrådet har stilt spørsmål ved konklusjonen i regjeringens Klimastatus og -plan (Grønn bok), der det sies at kulturbudsjettets 24,5 mrd. «blir sett på som nøytral i klimasamanheng». Aktivitet i kultursektoren medfører avtrykk, knyttet til blant annet reiser, transport, energibruk, avfall og bygg. Norge ligger på etterskudd med å analysere kulturfeltets avtrykk, mens for eksempel Arts Council England har målt og analysert utslipp i kulturfeltet siden 2012. Rådet registrerer stor vilje i kunst- og kulturfeltet til å bidra til reduserte utslipp og mer bærekraftig organisering. Flere festivaler, kulturarenaer og kulturorganisasjoner spiller allerede en ledende rolle i å teste ut og fremme bærekraftige løsninger. Samtidig er det behov for å stimulere til at hele kulturfeltet deltar i omstillingen. Kulturvernet som ressurs Klimautvalget nevner kort behovet for bevaring av kulturlandskap, av hensyn til både naturmangfold, karbonlagring og kulturhistoriske verdier. Kulturrådet mener kulturhistoriske perspektiver på forhold mellom natur og kultur i sterkere grad bør fremmes i omstillingen. Ulike samfunn og tradisjoner har historisk vært bygget på balanserte samspill mellom kultur og natur. I kulturarv og tradisjonskunnskap kan det finnes bærekraftige løsninger på dagens og framtidens utfordringer. Kulturvernet representerer en kunnskapsbank med relevans for omstillingen, og det er derfor sentralt å satse på bevaring, dokumentasjon og formidling av materiell og immateriell kulturarv. Særlige hensyn i kunst- og kulturlivet I omstillingen til et lavutslippssamfunn må særlige sider ved kunst- og kulturfeltet anerkjennes og ivaretas. Mobilitet, utveksling og kontakt mellom mennesker på tvers av steder, kulturer og landegrenser er grunnleggende for kunst- og kulturlivets utvikling og samfunnsverdi. Mange kunstnere har også en økonomi som i stor grad er basert på inntekter fra turnévirksomhet, nasjonalt og internasjonalt. Omstillingen må ivareta både sentrum og periferi og sikre infrastruktur for et fortsatt bredt kulturtilbud i hele landet. Den må sikre kontakt mellom kunstnere i Norge og resten av verden. Og den må sikre at kunstnerøkonomien ikke utarmes eller favoriserer kunstnere basert i større byer eller rike land. Dimensjonene i FN’s bærekraftsmål, sosial og økonomisk bærekraft, må med andre ord holdes høyt, slik at omstillingen blir rettferdig og ikke medfører sentralisering av kulturlivet eller reduksjon av mangfoldet. Særlige hensyn til urfolk og nasjonale minoriteter Med henvisning til sannhets- og forsoningskommisjonens arbeid peker klimautvalget på at klimaendringer og press på naturressurser og arealer gir utfordringer for samisk og kvensk kulturutøvelse, og understreker at storsamfunnet i omstillingen må ta hensyn til kultur og rettigheter for disse gruppene. Kulturrådet støtter dette og vil understreke betydningen av bevissthet i omstillingen om de sterke sammenhengene mellom bevaring av og tilgang til natur og arealer og mulighetene for å sikre kultur og språk for samer og nasjonale minoriteter. En mer bærekraftig kulturpolitikk Kulturrådet har i sine budsjettinnspill til Kultur- og likestillingsdepartementet siden 2020 tatt til orde for at bærekraftsambisjonene i kulturpolitikken bør økes og tydelig må forankres i FNs bærekraftsmål. Det er et grunnleggende prinsipp at kunstnere og kunst- og kulturaktører skal være uavhengige og ha mulighet til å ytre seg fritt og kritisk. Kulturrådet mener imidlertid at en omstilling kan gjennomføres uten å innskrenke kulturaktørenes ytringsfrihet. I høringssvar til revidering av kulturloven har Kulturrådet foreslått at de tre bærekraftsdimensjonene (økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft) tas inn i lovens formål, noe som er i tråd med klimautvalgets anbefalinger om «klimavasking» av lovverk. Kulturrådet støtter klimautvalgets forslag om klarere fellesføringer til alle statlige underliggende etater om å bidra til omstilling til et lavutslippssamfunn og økt samordning på tvers av departementer og samfunnssektorer. For å sikre en bred gjennomføring og raskere omstilling i kultursektoren er det behov for kompetanseheving, verktøy, økonomiske insentiver og en koordinerende og kunnskapsformidlende instans. Rådet har i budsjettinnspill for 2025 anmodet om at Kulturdirektoratet gis rammer og ressurser til å ta et slikt ansvar for sektoren. Kulturrådet er også godt rustet til å kunne fordele ekstra insentivmidler gjennom Kulturfondet. Sigmund Løvåsen rådsleder Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen
