Dato: 27.02.2024 Svartype: Med merknad Kulturtankens høringssvar, NOU 2023: 25 Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050 (Klimautvalget) Kulturtanken viser til Klima- og miljødepartementets brev om høring av NOU 2023: 15 Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050 , og takker for muligheten til å gi innspill. Vi gir med dette våre kommentarer til rapporten. Kulturtanken er statens forvaltningsorgan for barne- og ungdomskultur. Med barne- og ungdomskultur menes kunst- og kulturuttrykk som har barn og unge som målgruppe, både som mottakere, deltakere og aktører. Sentrale oppgaver er å gi råd til departementene i spørsmål om barne- og ungdomskultur, tilrettelegge for samarbeid og samordne innsats på feltet i dialog med relevante aktører, ha oversikt over og videreutvikle kunnskap på området og forvalte ulike virkemidler. Kulturtanken ivaretar dessuten det nasjonale ansvaret for Den kulturelle skolesekken (DKS). I styringsdialogen rundt DKS er Kulturtanken underlagt både Kultur- og likestillingsdepartementet og Kunnskapsdepartementet. Kulturtanken mener at Klimautvalget gjennomgående har gjort gode og grundige vurderinger av et komplekst tema og fremmet forslag som vi i hovedsak støtter. Vi vil berømme utvalget for involvering av barn og unge i prosessen, og synliggjøring av deres bidrag i rapportens endelige form. Innledningsvis vil vi referere til Kulturdirektoratets høringssvar på NOU 2023: 25 Omstilling til lavutslipp – Veivalg for klimapolitikken mot 2050 . Kulturdirektoratet beskriver koblinger mellom klima og kultur både i vid (samfunnsmessig) forstand og med en smalere (sektorbasert) forståelse. Kulturdirektoratet synliggjør kunst- og kulturaktørers handlingsrom for å bidra til lavutslippssamfunnet i 2050, og løfter behovet for klimavasking av lovverket – også på kulturfeltet. Kulturtanken ser ikke behov for å gjenta disse punktene her, men stiller oss bak høringssvaret fra vår søster-etat. I kraft av å være statens forvaltningsorgan på barne- og ungdomskulturfeltet, ser Kulturtanken imidlertid et tilleggsbehov for å løfte særskilte perspektiver og anbefalinger relatert til barn og unge. Vårt høringssvar dreier seg i hovedsak om dette. Høringssvarets struktur: Vi starter med å stadfeste barn og unges rettighetsforankrede involvering i saker som angår dem. Lavutslippssamfunnet fordrer svært store endringer i både enkeltindividers og samfunnets liv; og i slike tilfeller vil det være særdeles viktig å lytte til barn og unges stemme. Kulturtanken fremmer deretter to faglige anbefalinger relatert til (a) styrket medvirkning fra barn og unge og (b) styrking av kunsten og kulturens rolle i skolen og på fritiden. Kulturtanken løfter avslutningsvis et behov for ressurser og konkrete samarbeidsstrukturer for å lykkes med å bygge lavutslippssamfunnet. Rettighetsforankret involvering av barn og unge Barnekonvensjonen stadfester at enhver som ønsker å legge frem legitime forslag om endring i samfunnet, bør ha drøftet dem med barn og unge. Konvensjonens artikkel 12 sier at barn og unges synspunkter skal tillegges «behørig vekt». Denne målgruppens medvirkning har også støtte i andre retningslinjer og lovverk, blant annet i Plan og bygningslovens §5.1 («inkludert i utviklingsprosesser»), Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging («bli aktivt lyttet til»), Den norske grunnloven § 104 («støttet i å uttrykke seg»). FNs bærekraftsmål 10, 11 og 17 fordrer også medvirkning fra barn og unge. For å ivareta denne rettigheten, og for å styrke barn og unges muligheter til deltagelse og innflytelse, vil Kulturtanken anmode om at innhenting av denne målgruppens perspektiver sikres særskilt og systematisk i det videre klimaomstillingsarbeidet. Dette er i tråd med utvalgets anbefaling på s.86. Å inkludere barne- og ungdomsperspektiver i politisk beslutningstaking sikrer et mer omfattende syn på lokale behov og mulighetene for en mer inkluderende klimapolitikk. Det er barn og unge som skal arve jorda, og derfor er det særdeles viktig å lytte til deres stemme. Anbefaling om styrket medvirkning fra barn og unge Utover barn og unges formelle medvirkning i demokratiske prosesser (eks. kommunale og fylkeskommunale ungdomsråd), vil Kulturtanken løfte kulturfeltet som en nøkkelarena for uformelle medvirkningsprosesser. Eksponering for og deltakelse i kunst og kultur fremmer vesentlige kvaliteter på individ- og gruppenivå, som kreativitet, kritisk tenkning, empati, tillit og gjensidig respekt. På sitt mest virkningsfulle er kunsten og kulturen en demokratisk øyeåpner som spiller positivt inn på menneskers, særlig barn og unges, mulighet til å delta i samfunnet. Den spiller også inn på vår forestillingsevne og på våre evner til å samarbeide for å skape lavutslippssamfunnet, blant annet på følgende måter[i]: Kunst og kultur fremmer et aktivt medborgerskap: Deltagelse i kunst og kultur bidrar til å skape endringsagenter og fremtidige ledere ved å styrke barn og unges kommunikasjonsevner og oppmuntre dem til aktivt å ta del i skapende prosesser. Kunst og kultur bidrar til mer levende distrikter: Å engasjere unge mennesker gjennom kunst og kultur kan skape sterkere, mer sammenkoblede fellesskap, der unge mennesker har lyst til å bli værende for å bidra til bevaring av kulturmiljø og bærekraftige tradisjoner. Kunst og kultur bidrar til innovasjon: Unge mennesker kan, gjennom kunstneriske uttrykk og kulturell deltagelse, fremme ukonvensjonelle forslag til løsninger på bærekraftsutfordringer. Om beslutningstakere og næringslivsledere lytter, kan man høste flere gode råd for klimaomstillingsarbeidet. Kunst og kultur skaper nye fortellinger om fremtiden som både unge og voksne kan tro på: Klimautvalget løfter adferdsspykologiske elementer som indre og ytre motivasjon, og betydningen av å vite at det finnes et faktisk handlingsrom for endring. Gjennom medvirkningsprosesser i kunst og kultur kan barn og unge skape konkrete bilder av hvordan samfunnets aktivitet og relasjoner mellom menneske og natur skal være i fremtiden, noe som i sin tur kan gi grobunn for håp og reell endring. Kulturtanken anbefaler derfor at kunst- og kultursektoren som arena for medvirkning og samfunnsdeltagelse styrkes og brukes systematisk på vei mot lavutslippssamfunnet 2050. Anbefaling om å styrke kunsten og kulturens rolle i skole og i fritidstilbud for økt klimakunnskap og mobilisering Eksponering for og deltagelse i kunst og kultur øker menneskets iakttagelsesevne, aktiverer flere sanser og gir oss et nytt språk for klimaforståelse og -handling. Kunst og kultur blir i en slik sammenheng nyttige verktøy for å belyse samfunnets klimautfordringer og finne mulige løsninger. Kunnskap om ulike gruppers kunst, kultur og levemåte kan bidra til et mer nyansert bilde av hva bærekraft betyr for ulike samfunn, både i en global sammenheng (Nord/Sør) og for ulike grupper i Norge (eks. urfolk og andre minoriteter). Slik bevisstgjøring blant de unge kan ha positive konsekvenser for klimahandling. Estetiske fag i skolen og kunsten og kulturens tilstedeværelse i opplæringsløpet, blant annet gjennom DKS, kan bidra til re-kontekstualisering av problemstillinger relatert til klima og miljø og påvirke elevenes evner til å se samfunnsområder i sammenheng. Kunst og kultur som en del av opplæringen kan bidra å vekke elevenes interesse for tradisjonelt håndverk, som en tett sammenveving av bærekraftig kultur og natur. På bakgrunn av dette anbefaler Kulturtanken en generell styrkning av de praktisk-estetiske fagene i skolen, samt andre kulturtilbud som tilbys barn og unge i skolen og på fritiden. På vei mot lavutslippssamfunnet utgjør kunst og kultur er en viktig kilde til psykologisk motstandsdyktighet, kunnskap, utfoldelse og kreativitet i målgruppa – og som kilde til tillit og håp for lokalsamfunn. Ressursbehov og samarbeidsstruktur Klimautvalget løfter at en vellykket klimaomstilling krever samarbeid på tvers, både mellom offentlige aktører, private aktører og sivilt samfunn (s.196), mellom ulike forvaltningsnivåer (s.322) og ikke minst, mellom ulike fagfelt. I kultursektoren er det flere prosesser på gang for å styrke samspillet mellom ulike aktører og for å høyne kunnskap og nettverk. Kulturtanken deltar her. Vi ser imidlertid et behov for ytterligere styrking av klima- og miljøkompetanse i kulturforvaltningen og hos sentrale institusjoner på feltet. Etter- og videreutdanning bør derfor tilbys for å øke klima- og miljøkompetansen til dem som allerede er i jobb, og det bør også legges til rette for nye stillinger på feltet. Som vårt innspill viser, kan kultursektoren, og særskilt den delen som berører barne- og ungdomskultur, være en ressurs for klimaomstillingsarbeidet på flere måter. Kulturtanken ber derfor om at vår kompetanse som statens forvaltningsorgan for barne- og ungdomskultur betraktes som relevant og inkluderes videre i statlig innsats for grønn omstilling. Solveig Korum, Seniorrådgiver i a vdeling for Kunnskapsutvikling, kunst og skole [i] Sammenhengene som løftes har belegg i forskning og andre kunnskapsdokumenter, blant annet Culture and Democracy: The Evidence. How citizens’ participation in cultural activities enhances civic engagement, democracy and social cohesion. Lessons from international research (ECORYS/ European Commission, 2023), Culture | 2030 indicators (UNESCO, 2019) og Culture Takes Action Framework (Bridget McKenzie/ Climate Museum UK, 2021). Klima- og miljødepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
