Dato: 07.07.2025 Svartype: Med merknad Som tilhenger av de liberale og suverenitetsorienterte verdiene fra Bevegelsen Jeg støtter, ønsker jeg å fremme et standpunkt som reflekterer ønske om sterkere barns vern og større autonomi for familier. Jeg er derfor positiv til forslaget om å heve aldersgrensen for barns samtykke til behandling av personopplysninger i informasjonssamfunnstjenester, og anmoder om at denne heves videre til 16 år , slik som tidligere vedtatt i Australia. Australia har allerede vedtatt en lov som setter minstealder for sosial mediebruk til 16 år uten foreldresamtykke. Beslutningen ble tatt etter grundige undersøkelser som viste betydelig skadevirkninger mot barn under denne alderen, og debatten gjelder implementering av effektive aldersverifikasjonssystemer. Myndighetene satser på å la plattformselskapene stå ansvarlig for å hindre underalders bruk, med omfattende økonomiske sanksjoner for brudd. Å innføre tilsvarende grense i norsk personvernlov vil sende et tydelig signal om prioritering av barns trygghet i det digitale rom og styrke foreldres rolle. Det vil også sikre en harmonisering mot internasjonale standarder og lære av erfaringer fra andre land. En aldersgrense på 16 år vil samtidig forenkle håndheving for tilbyderne, som ellers må operere mange ulike aldersintervaller. Teknisk sett fremstår aldersverifikasjon som gjennomførbart. I Australia pågår det nå pilotering av ulike metoder som biometrisk verifikasjon kombineret med nasjonale ID, og foreløpige rapporter viser at det ikke er teknologiske hindringer. I Norge har vi allerede et utbredt eID-system (BankID og ID‑porten) som effektivt kan brukes til å verifisere alder ved opprettelse av brukerprofil. Kostnadene for dette kan holdes lave ved å integrere i eksisterende infrastruktur framfor å måtte utvikle noe nytt. Økonomisk vurdert anslår australske myndigheter at implementeringen medfører kostnader på rundt 6–7 millioner AUD per år (45–50 millioner NOK), rådende over ti år. I Norge, med mindre befolkning og høy digital modenhet, vil de reelle kostnadene være relativt lavere. Samtidig spares det offentlige samfunnskostnader knyttet til mental helse, mobbing og sårbarhet – kostnader som ofte beløper seg til hundretalls millioner over tid. Implementeringen bør skje med offentlig-private samarbeid der plattformselskapene tar ansvar under tilsyn fra e‑forvaltningsmyndighetene. Straff eller gebyr på operatørnivå, ikke individnivå, vil være et virkemiddel som respekterer barns frihet og foreldrenes ansvar. Lovens virkeområde bør reguleres tydelig i ny forskrift til personopplysningsloven, og tilsynsmyndighet må gis mandat til å ilegge overtredelsesgebyr, eventuelt tvangsmulkt, slik EUs AI-lov og DSA-modell antyder. Arbeidet med implementering bør følges av en evaluering etter 2–3 år. Dette sikrer at ordningen fungerer teknisk og juridisk, og gjør oss i stand til å justere og tilpasse ved behov. Erfaringene fra Australia og andre som følger deres modell vil være uvurderlige i dette. Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
