1. Behov for styrket mottaksapparat og veiledningstilbud
Høringsnotatet peker på at de nye reglene legger opp til kortere frister og hurtigere behandling av saker (jf. bl.a. punkt 4.1 med underpunkter). For Norge kan dette innebære økt press på mottaksapparatet dersom flere overtakelser skjer raskere. For at asylsøkere ikke skal falle mellom stolene i en slik prosess, er det avgjørende at de gis reell tilgang til kvalifisert veiledning og oversettelse.
Vi mener derfor at budsjettmidler til juridisk bistand og informasjonsarbeid må styrkes parallelt med regelverksendringene. Uten en slik satsing er det fare for at asylsøkere blir sittende fast i lovens fallgruver og mister tilgang til grunnleggende rettigheter.
Vi mener derfor at budsjettmidler til juridisk bistand og informasjonsarbeid må styrkes parallelt med regelverksendringene. Uten en slik satsing er det fare for at asylsøkere blir sittende fast i lovens fallgruver og mister tilgang til grunnleggende rettigheter.
2. Internering og nasjonal sikkerhet
Vi merker oss at terskelen for internering senkes ved at kravet om «vesentlig unndragelsesfare» fjernes. Dette kan føre til at flere asylsøkere og migranter risikerer internering, også personer som ikke utgjør en reell trussel.
Videre åpner forslagene for at «nasjonal sikkerhet» og «offentlig orden» blir bredt anvendelige kriterier (jf. punkt 5.2.4). Vi er bekymret for at slike begreper kan tolkes vidt og gi rom for vilkårlig frihetsberøvelse. For å unngå overgrep må internering kun brukes som en siste utvei, og alltid underlagt streng rettslig kontroll og effektive klagemuligheter.
Videre åpner forslagene for at «nasjonal sikkerhet» og «offentlig orden» blir bredt anvendelige kriterier (jf. punkt 5.2.4). Vi er bekymret for at slike begreper kan tolkes vidt og gi rom for vilkårlig frihetsberøvelse. For å unngå overgrep må internering kun brukes som en siste utvei, og alltid underlagt streng rettslig kontroll og effektive klagemuligheter.
3. Rettssikkerhet i hurtige prosedyrer og krisesituasjoner
Høringsnotatet legger til grunn hurtigere prosesser, samt særlige unntaksregler i krisesituasjoner. Vår erfaring er at sårbarhet ofte ikke identifiseres tidsnok i hurtige prosedyrer. Personer med helseproblemer, traumebakgrunn eller andre spesielle behov risikerer dermed å ikke få den behandlingen de har krav på.
I krisesituasjoner ser vi en reell fare for at rettssikkerhetsgarantier svekkes – noe som særlig rammer de mest sårbare. Vi anbefaler derfor at det lovfestes minimumsgarantier som ikke kan fravikes, selv under krise- eller force majeure-bestemmelser.
I krisesituasjoner ser vi en reell fare for at rettssikkerhetsgarantier svekkes – noe som særlig rammer de mest sårbare. Vi anbefaler derfor at det lovfestes minimumsgarantier som ikke kan fravikes, selv under krise- eller force majeure-bestemmelser.
4. Våre anbefalinger
Vi håper departementet vil ta disse perspektivene med i det videre arbeidet, slik at Norge kan gjennomføre regelverket på en måte som ivaretar både rettssikkerhet og humanitet.
Tor Kristian Birkeland
politisk seniorrådgiver
Tor Kristian Birkeland
politisk seniorrådgiver