1. INNLEDNING
Det vises til Justis- og beredskapsdepartementets høringsnotat av 15.01.2024 med forslag til endringer i våpenloven ved å gi hjemmel for behandling av personopplysninger ved helautomatiserte avgjørelser og utvidet adgang til å kreve gebyr for behandling av søknad om løyve eller godkjenninger m.m.
Det er i høringsnotatet opplyst om at det overordnede formålet med forslaget om å hjemle helautomatiserte avgjørelser i nytt annet ledd i våpenloven § 48, er å effektivisere våpenforvaltningen og redusere saksbehandlingstiden ved behandling av våpensøknader.
Forslaget om endring av gebyrbestemmelsen i våpenloven § 37, slik at den også hjemler dekning av utgifter våpenforvaltningen har til søknadsbehandling og kontroll, er i hovedsak begrunnet med at slik ordning vil reflektere politiets faktiske bruk av ressurser og som i større grad kan tilpasses kostnadene til en digital våpenforvaltning.
Norsk Våpeneierforbund er oppført som høringsinstans og er takknemlig for muligheten til å inngi bemerkninger til forslagene. Bemerkningene er utarbeidet i samarbeid med vår juridiske rådgiver på området, Kristensen Berg Advokatfirma DA.
Norsk Våpeneierforbund stiller seg i utgangspunktet positiv til Justisdepartementets forslag til endringer i lov og forskrift som åpner opp for helautomatiske vedtak i våpenforvaltningen. Det gis imidlertid ikke tilslutning til at våpenforvaltningen skal få tilgang til særlige kategorier av personopplysninger i andre registre enn politiets registre og at Justisdepartementet skal få fullmakt til å gi utfyllende regler om bruk av automatiserte avgjørelser i forskrift. Disse innsigelsene vil bli nærmere begrunnet i punkt 2 nedenfor.
Norsk Våpeneierforbund støtter heller ikke forslaget til endringer i gebyrbestemmelsene som åpner opp for gebyrer for ikke innvilgede løyver eller godkjenninger og særlig ikke gebyrnivå for dekning av statens behov for samfunnsmessige kontroller ut over arbeid i forbindelse med en søknad. Utdyping av dette synspunktet vil bli gitt i punkt 3 nedenfor.
Det er i høringsnotatet opplyst om at det overordnede formålet med forslaget om å hjemle helautomatiserte avgjørelser i nytt annet ledd i våpenloven § 48, er å effektivisere våpenforvaltningen og redusere saksbehandlingstiden ved behandling av våpensøknader.
Forslaget om endring av gebyrbestemmelsen i våpenloven § 37, slik at den også hjemler dekning av utgifter våpenforvaltningen har til søknadsbehandling og kontroll, er i hovedsak begrunnet med at slik ordning vil reflektere politiets faktiske bruk av ressurser og som i større grad kan tilpasses kostnadene til en digital våpenforvaltning.
Norsk Våpeneierforbund er oppført som høringsinstans og er takknemlig for muligheten til å inngi bemerkninger til forslagene. Bemerkningene er utarbeidet i samarbeid med vår juridiske rådgiver på området, Kristensen Berg Advokatfirma DA.
Norsk Våpeneierforbund stiller seg i utgangspunktet positiv til Justisdepartementets forslag til endringer i lov og forskrift som åpner opp for helautomatiske vedtak i våpenforvaltningen. Det gis imidlertid ikke tilslutning til at våpenforvaltningen skal få tilgang til særlige kategorier av personopplysninger i andre registre enn politiets registre og at Justisdepartementet skal få fullmakt til å gi utfyllende regler om bruk av automatiserte avgjørelser i forskrift. Disse innsigelsene vil bli nærmere begrunnet i punkt 2 nedenfor.
Norsk Våpeneierforbund støtter heller ikke forslaget til endringer i gebyrbestemmelsene som åpner opp for gebyrer for ikke innvilgede løyver eller godkjenninger og særlig ikke gebyrnivå for dekning av statens behov for samfunnsmessige kontroller ut over arbeid i forbindelse med en søknad. Utdyping av dette synspunktet vil bli gitt i punkt 3 nedenfor.
3. ENDRING I GEBYRBESTEMMELSENE
3.1 Det er ikke grunnlag for å gi utvidet adgang til å kreve gebyr ved behandling av våpensøknader
Departementets høringsnotat foreslår å endre gebyrbestemmelsen i våpenloven § 37 ved å gi utvidet adgang til å kreve gebyr for å dekke utgifter våpenforvaltningen har, ved at det i tillegg til å kreve gebyr ved innvilget søknad, også skal kunne kreves ved avslag på søknader.
Videre foreslås å endre gebyret til å skulle dekke den totale kostnaden departementet har for våpenforvaltningen og som i høringsnotatets punkt 4.2 nest siste avsnitt er angitt å omfatte følgende:
«...gebyret skal dekke alle kostnader knyttet til behandling av søknader, utstedelse av løyve eller godkjenning samt løpende kontroll av disse, herunder fremtidige investeringskostnader forbundet med saksbehandlingssystemet og årlige drifts- og forvaltningskostnader.»
Innføring av et slikt selvkostprinsipp er en helt ny metode for å finansiere statens kontrollbehov. Det er grunn til å påpeke at selvkostprinsippet benyttes av kommuner for å dekke kostnadene med lovpålagte tjenester som håndtering av vann og kloakk for kommunens innbyggere. Selvkostprinsippet benyttes således på tjenester som dekker behov som den enkelte innbygger har.
Når departementet nå foreslår å bruke selvkostprinsippet for kostnader som samfunnet har for å dekke samfunnets behov for kontroll og drift av egne systemer, så er dette noe helt nytt. Særlig alvorlig og betenkelig blir det når man også legger inn mulighet for dekning av kostnader for fremtidige investeringskostnader forbundet med saksbehandlingssystemet og årlige drifts- og forvaltningskostnader. Med dette belastes den enkelte våpensøker for kostnadene for samfunnets behov for kontroll og reguleringer. Dette er utgifter som man vanligvis dekker over statsbudsjettet.
Justisdepartementets begrunnelse for forslaget svikter også som følge av at innføring av helautomatisert saksbehandling nødvendigvis vil medføre et vesentlig redusert behov for bemanning til behandling av våpensøknader, hvilket vil føre til reduserte forvaltningskostnader for staten.
I høringsutkastets punkt 5 uttales at forslaget om utvidet adgang til å gi gebyr ikke vil medføre økonomiske konsekvenser av vesentlig betydning for publikum, selv om søkerne vil måtte betale for behandling av søknader uavhengig av om tillatelse eller godkjenning blir utstedt. Dette er Norsk Våpenforbund uenig i. Utvidet gebyrhjemmel vil utvilsomt kunne føre til økte kostnader for våpensøkere.
Norsk Våpeneierforbund er på denne bakgrunn sterkt imot innføring av det nye foreslåtte selvkostprinsippet i våpenforvaltningen, som vil bli finansiert med høye gebyrer for publikum for å erverve sports- og jaktvåpen. Norsk Våpeneierforbund støtter ikke departementets forslag om å innføre gebyr på avslag. Gebyr på positive vedtak bør begrenses til dagens nivå da dette blir årlig justert etter alminnelige rettsprinsipper.
3.2 Forslag til endringer i våpenlovens § 37
Justisdepartementets forslag for våpenlovens § 37 lyder som følger:
"Politiet kan krevje gebyr for å dekke våpenforvaltinga sine utgifter forbundne med handsaming av søknad og kontroll av løyve eller godkjenningar som er gjevne i eller i medhald av denne lova. Gebyret kan også omfatte naudsynte utgifter til sakkunnig bistand når sakshandsaminga krev særskild fagdugleik.”
Gjeldende våpenloven § 37 bestemmer følgende:
Ӥ 37 Gebyr og utgifter
Politiet kan krevje gebyr for å dekke våpenforvaltinga sine utgifter til å utferde løyve eller godkjenningar som er gjevne i eller medhald av denne lova. Gebyret kan også omfatte naudsynte nødvendige utgifter til sakkunnig bistand når sakshandsaminga krev særskilt fagdugleik”
Med bakgrunn i de betydelige inntekter Staten tar inn som merverdiavgift på våpen, deler og ammunisjon samt gebyr på utøvelse av sport/jakt, i tillegg til at loven ikke har noen begrensninger for kostnader for det som våpenforvaltningen kan vurdere som nødvendig behov for sakkyndig bistand, forslår Norsk Våpeneierforbund at følgende setningen i forslaget strykes:
«Gebyret kan også omfatte naudsynte utgifter til sakkunnig bistand når sakshandsaminga krev særskild fagdugleik”
Norsk Våpeneierforbund foreslår at våpenlovens § 37 skal lyde:
Ӥ 37 Gebyr og utgifter
Politiet kan krevje gebyr for å dekke våpenforvaltinga sine utgifter til å utferde løyve eller godkjenningar som er gjevne i eller medhald av denne lova.»
Departementets høringsnotat foreslår å endre gebyrbestemmelsen i våpenloven § 37 ved å gi utvidet adgang til å kreve gebyr for å dekke utgifter våpenforvaltningen har, ved at det i tillegg til å kreve gebyr ved innvilget søknad, også skal kunne kreves ved avslag på søknader.
Videre foreslås å endre gebyret til å skulle dekke den totale kostnaden departementet har for våpenforvaltningen og som i høringsnotatets punkt 4.2 nest siste avsnitt er angitt å omfatte følgende:
«...gebyret skal dekke alle kostnader knyttet til behandling av søknader, utstedelse av løyve eller godkjenning samt løpende kontroll av disse, herunder fremtidige investeringskostnader forbundet med saksbehandlingssystemet og årlige drifts- og forvaltningskostnader.»
Innføring av et slikt selvkostprinsipp er en helt ny metode for å finansiere statens kontrollbehov. Det er grunn til å påpeke at selvkostprinsippet benyttes av kommuner for å dekke kostnadene med lovpålagte tjenester som håndtering av vann og kloakk for kommunens innbyggere. Selvkostprinsippet benyttes således på tjenester som dekker behov som den enkelte innbygger har.
Når departementet nå foreslår å bruke selvkostprinsippet for kostnader som samfunnet har for å dekke samfunnets behov for kontroll og drift av egne systemer, så er dette noe helt nytt. Særlig alvorlig og betenkelig blir det når man også legger inn mulighet for dekning av kostnader for fremtidige investeringskostnader forbundet med saksbehandlingssystemet og årlige drifts- og forvaltningskostnader. Med dette belastes den enkelte våpensøker for kostnadene for samfunnets behov for kontroll og reguleringer. Dette er utgifter som man vanligvis dekker over statsbudsjettet.
Justisdepartementets begrunnelse for forslaget svikter også som følge av at innføring av helautomatisert saksbehandling nødvendigvis vil medføre et vesentlig redusert behov for bemanning til behandling av våpensøknader, hvilket vil føre til reduserte forvaltningskostnader for staten.
I høringsutkastets punkt 5 uttales at forslaget om utvidet adgang til å gi gebyr ikke vil medføre økonomiske konsekvenser av vesentlig betydning for publikum, selv om søkerne vil måtte betale for behandling av søknader uavhengig av om tillatelse eller godkjenning blir utstedt. Dette er Norsk Våpenforbund uenig i. Utvidet gebyrhjemmel vil utvilsomt kunne føre til økte kostnader for våpensøkere.
Norsk Våpeneierforbund er på denne bakgrunn sterkt imot innføring av det nye foreslåtte selvkostprinsippet i våpenforvaltningen, som vil bli finansiert med høye gebyrer for publikum for å erverve sports- og jaktvåpen. Norsk Våpeneierforbund støtter ikke departementets forslag om å innføre gebyr på avslag. Gebyr på positive vedtak bør begrenses til dagens nivå da dette blir årlig justert etter alminnelige rettsprinsipper.
3.2 Forslag til endringer i våpenlovens § 37
Justisdepartementets forslag for våpenlovens § 37 lyder som følger:
"Politiet kan krevje gebyr for å dekke våpenforvaltinga sine utgifter forbundne med handsaming av søknad og kontroll av løyve eller godkjenningar som er gjevne i eller i medhald av denne lova. Gebyret kan også omfatte naudsynte utgifter til sakkunnig bistand når sakshandsaminga krev særskild fagdugleik.”
Gjeldende våpenloven § 37 bestemmer følgende:
Ӥ 37 Gebyr og utgifter
Politiet kan krevje gebyr for å dekke våpenforvaltinga sine utgifter til å utferde løyve eller godkjenningar som er gjevne i eller medhald av denne lova. Gebyret kan også omfatte naudsynte nødvendige utgifter til sakkunnig bistand når sakshandsaminga krev særskilt fagdugleik”
Med bakgrunn i de betydelige inntekter Staten tar inn som merverdiavgift på våpen, deler og ammunisjon samt gebyr på utøvelse av sport/jakt, i tillegg til at loven ikke har noen begrensninger for kostnader for det som våpenforvaltningen kan vurdere som nødvendig behov for sakkyndig bistand, forslår Norsk Våpeneierforbund at følgende setningen i forslaget strykes:
«Gebyret kan også omfatte naudsynte utgifter til sakkunnig bistand når sakshandsaminga krev særskild fagdugleik”
Norsk Våpeneierforbund foreslår at våpenlovens § 37 skal lyde:
Ӥ 37 Gebyr og utgifter
Politiet kan krevje gebyr for å dekke våpenforvaltinga sine utgifter til å utferde løyve eller godkjenningar som er gjevne i eller medhald av denne lova.»
Med vennlig hilsen
Norsk Våpeneierforbund og Kristensen Berg Advokatfirma DA
Norsk Våpeneierforbund og Kristensen Berg Advokatfirma DA