Dato: 14.02.2024 Svartype: Med merknad Høringsuttalelse fra Stiftelsen Alternativ til Vold til Høringsnotatet : Forslag til endring i straffegjennomføringsforskriften, påtaleinstruksen, politiregisterforskriften og forskrift om konfliktrådsbehandling (gjennomføring av elektronisk kontroll ved varetekt og ungdomsstraff mv.) Avdeling for kriminalitetsforebygging Saksnr: 24/23 Alternativ til Vold Drammen – kompetanse på ungdom med voldsproblemer. Stiftelsen Alternativ til Vold er et behandlings- og kompetansesenter på vold. Alternativ til Vold Drammen er et av få Alternativ til Volds kontorer som har tilbud til ungdom med volds- og aggresjonsproblemer. ATV Drammen har siden 2003 erfaring med å forebygge, og behandle volds- og aggresjonsproblemer hos ungdom. Flere av ungdommene henvises ofte fra konfliktrådet. Behandlingen blir ofte en del av ungdomsstraff eller ungdomsoppfølgingen. 90% av U18 sakene som ATV har er barn og ungdom som selv har vært utsatt for vold i egen oppvekst. De resterende 10 % har levd med alvorlig mobbing. Poenget er at disse barna og ungdommene selv har blitt utsatt for omsorgssvikt og vold. Mange av dem har ikke mottatt den helsehjelpen de burde. Flere er udiagnostiserte, har rusproblemer og andre psykisk vansker som følge av hva de selv har blitt utsatt for. Mange av dem lever heller ikke i sikkerhet når de får ungdomsstraff eller oppføling. Konfliktrådene bør få mer psykologfaglig hjelp når de skal undersøke ungdommens psykiske helsetilstand, om elektronisk kontroll er mulig eller ikke. Dette bør ikke overlates til hvem som helst. Det bør derfor være helsepersonell som har kompetanse på barn og unge, i noen tilfeller spesialkompetanse på rus og vold der det er tilfelle som kan kvalitetssikre vurderingen om barnet og den kontekst det lever i. Når dette er på plass kan man på et bredere grunnlag til et innhold i straffegjennomføringen eller oppfølgingen, og i dette tilfellet mer spesifikt om elektronisk kontroll egner seg som brudd på vilkår ved ungdomsstraffen. ATV er imot bruk av elektronisk kontroll som substitutt for varetekt uten at det foreligger en dom. Generelle bemerkninger ATV er enig i at straffereaksjonene hhv ungdomsstraff og ungdomsoppfølging er viktige for at barn ikke skal i fengsel, og at straff rettet mot barn skal ta sikte på å rehabilitere og forebygge ny kriminalitet. En ordning med påbudt oppholdssted med elektronisk kontroll medfører imidlertid en rekke utfordringer. Før forslagene kan vedtas må myndighetene derfor gjøre en grundig kartlegging av konsekvensene for barn, for å kunne vurdere om en slik ordning vil være til barnets beste. Vi vil i det følgende løfte frem noen problemstillinger: Straffens innhold er dermed avhengig av at andre etater stiller opp med tiltak for at ungdommen skal kunne snu en negativ utvikling. ATV er et av disse tiltakene, men kun i de kommunene der dette tilbudet finnes. På landsbasis er det få om ingen behandlingstilbud til ungdom som utøver vold. A TV savner en diskusjon og forslag til tiltak som svarer på utfordringer knyttet til kvalitetssikring av innhold i straffen og tverrsektoriell samordning av tiltakene. I vårt arbeid ser vi at det kan stå i veien for en helhetlig tilnærming til sårbare barn og unge som har behov for koordinert og samordnet innsats fra flere tjenester. Når myndighetene utformer lover og regler som berører barn, er det nødvendig at utredningene frir seg fra sektorprinsippet og foreslår tiltak som tar utgangspunkt i barns behov og barns rettigheter på tvers av sektorer. Vi mener likevel at departementet kunne løst noen av disse utfordringene ved å tydelig kommunisere det kommunale (og regionale) ansvaret for innholdet i straffen i lovverket. FNs barnekomite har i sin overvåking av hvordan Norge oppfyller barnekonvensjonen uttrykt bekymring for at det i Norge er store regionale forskjeller i hjelpen som gis til barn. (ref Barneombudet og Concluding observation: Norway (UN doc.CRC/C/15/Add. 23 of 25 April 1994) (avsn.24), Concluding observations: Norway (UNdoc. CRC/C/15/Add. 126 of 28 June 2000) (avsn. 15 og 17), Concluding observations: Norway (UN doc CRC/C/15/Add. 263 of 21 September (2005) (avsn. 15), Concludingobservations (UN doc. (CRC/C/NOR/C/4 (2010) (avsn. 10 og 11) og Concluding observation on the combined fifth and sixth periodic reports of Norway, CRC/C/NOR/CO/5-6, 4 July 2018 (avsnitt 5). NKVTS viser lignende funn I sin undersøkelse om behandlingstilbud til voksne med voldsproblemer er avhengig av hvor i landet du bor. ATV er opptatt av at elektronisk kontroll ikke er tilstrekkelig, og at det er innholdet og rammene i straffen som bør forbedres dersom varig endring skal skje, og gjentakelsesfaren minskes. 4.2 Elektronisk kontroll ved brudd på vilkår ved ungdomsstraff Vi frykter at flere ungdommer vil få brudd på ungdomsstraffen og oppfølgingen fordi de ikke får hjelp til å finne alternativer til vold eller rus ila denne tiden, da det ikke finnes nok tiltak med voldsspesifikk kompetanse på nasjonalt nivå. Dette er ungdom som trenger tett oppfølging over tid, men ikke minst riktig oppfølging. Det finnes for få tiltak nasjonalt som kan tilby voldspesifikk rehabilitering. Vi vil løfte frem at departementet bør fokusere mer på utbyggingen av slike tiltak og innholdet i straffen, fremfor fokus å elektronisk kontroll som løsning ved kontraktsbrudd. Ungdommen lærer ingen ting av en fotlenke, men bør få hjelp til over tid komme seg ut av uønsket kriminelle miljø, finne annen tilhørighet, konsekvenstenkning og emosjonelle støtte til å velge mer samfunnsnyttig utviklingsvei. Vi mener derfor det er en stor Mangel i forslaget fra Departementet: det tas ingen høyde for hva det innebærer for ungdommen eller familien/vergen at problemet ungdommen har (vold eller rus) nå flyttes hjem eller på egnet oppholdssted. Øke voldsfaren hjemme ved at volden i det offentlige rom blir flyttet hjem. Det utgjør en mulig forhøyet voldsrisiko mot familie eller ansatte der ungdommen skal oppholde seg. Siden ungdommen har et voldsproblem, og kanskje ofte også et rusproblem, og pleid å ruse seg ute, kan det å ha varetekt som elektronisk kontroll men også som en del av straffegjennomføring gi økt voldsrisiko. Noen som har kompetanse på vold bør enkelt kunne vurdere dette. Departementet står i fare for å bygge et system som øker sannsynligheten for at ungdommen feiler istedenfor å rehabilitere. Konfliktrådene og kriminalomsorgen blir stående alene i dette uten spesifikk voldskompetanse, eller psykologfaglig vurdering av barnet/ungdommens utvikling. ATV Drammens gjennomgang saker der ungdom var henvist fra Konfliktrådet, men også fra Barnevern og forebyggende enhet i politiet viste at mange av ungdommene enten ikke hadde fått rett helsehjelp for den diagnosen de hadde, eller levde med store strev grunnet udiagnostisert og ikke kartlagte vansker Begge tilfeller er alvorlig da de hadde en direkte årsak og tilknytning til de kriminelle handlingene de hadde gjort. Et eksempel er de med store rusproblemer, eller på autismespekteret heller ikke oppdaget eller fått rett tiltak. Det bør derfor lages systemer og nok ressurser og kompetansekrav til å følge opp disse ungdommene i U18 sakene. For akkurat disse ungdommene kan det være vanskelig å påse å lade elektroniske kontrollen, og da vil lett kunne få brudd på kontrakten. Gjennomgangen av sakene viste også at mange av disse ungdommene var uten et fungerende dagtilbud på gjerningstidspunktet. Tilknytning til arbeidsliv og skole er helt sentralt for å sikre ungdommene en god utvikling. Forskning viser at det å få gjennomført videregående opplæring er en av de beste prediktorene for å slutte med vold (Ungdom bak volden, Bengtson et al., 2003). Departementet skriver at forslaget ikke er ment å senke terskelen for varetektsfengsling av ungdom. Vi er imidlertid usikre på om det er realistisk at terskelen for varetektsfengsling forblir uendret dersom varetektsurrogat inngår som et moment i rettens forholdsmessighetsvurdering. Dersom forslaget blir vedtatt må det følges nøye med på bruken av dette. § 7A-3 Informasjon til og samtykke fra siktede, husstandsmedlemmer og verge. Varetekt med elektronisk kontroll i ungdommens hjem reiser i tillegg flere prinsipielle spørsmål, blant annet knyttet til at krav om samtykke fra foreldre (verger) i praksis pålegger dem et ansvar for å avgjøre om barnet skal sone i fengsel eller ikke. Det er et ansvar foreldre bør slippe mtp at barna og foreldrene skal fortsette å ha en relasjon også etterpå. En annen utfordring i dette er at mange av disse ungdommene som begår kriminelle handlinger ofte selv har blitt utsatt for vold fra sine foreldre. Dersom foreldrene så skulle være de som samtykker til elektronisk kontroll eller ei, vil dette kunne oppleves som nytt maktmisbruk for barnet. Det bør derfor heller ikke være opp til foreldrene å samtykke til elektronisk kontroll. § 7A-2 Undersøkelse av egnethet Dersom påtalemyndigheten ber om det, undersøker kriminalomsorgen om siktede er egnet for gjennomføring av varetekt som oppholdspåbud med elektronisk kontroll, om siktede har egnet oppholdssted og om forholdene for øvrig ligger til rette for slik gjennomføring. Undersøkelsene skal foretas så snart som mulig, og tilpasses den tiden kriminalomsorgen har til rådighet, samt eventuelle sikkerhetsmessige forhold eller andre særlige forhold hos siktede. Dette er ikke bra nok, og bør konkretiseres ytterligere. Det bør ikke være bare «dersom påtalemyndigheten ber om det…» da vil mange barn som trenger helsehjelp ikke bli oppdaget. Det bør også være noen med kompetanse på omsorg som skal vurdere hjemmeforholdet og oppholdssted. Hva hvis ungdommen bor sammen med foreldre som har vært voldelige, eller om det er økt fare for at ungdommen utøver vold mot andre familiemedlemmer ved å tvinge ungdommen til å oppholde seg mer hjemme. Det bør være noen med kompetanse på sikkerheten for barnet og familien. Disse ungdommene forteller ikke uoppfordret om vold de har opplevd selv. Det krever at de som har kompetanse på voldsfeltet kartlegg dette. « tilpasses den tiden kriminalomsorgen har til rådighet» Dette er altfor vagt. I praksis vil det si at dette kan variere stor grad fra sted til sted. Ivaretakelsen av egnethet bør ikke avgjøres av kapasitet. Her bør departementet ha bedre oppføling av barnet og klarere lovtekst. Hvem skal ivareta barnets helsetilstand. Hvem som helst bør ikke gjøre disse undersøkelsene. Vi setter som krav på de fleste området i samfunnet der det er barn og unge at man må ha kompetanse på barn for å foreta undersøkelser som berører deres helse. Dette bør ikke være noe unntak. Er det en ting vi vet er det at disse barna er sårbare, og at det blir særdeles viktig at en med kompetanse på barn, gjerne med spisskompetanse på vold, overgrep og eller rus. § 7B-2 Ungdommens medvirkning Ungdommen plikter å yte den bistand, og å følge de instruksjoner, som gis av kriminalomsorgen, og som er nødvendig for å gjennomføre kontroll etter § 7B-3. Ungdommen må blant annet vedlikeholde kontrollutstyret, herunder sørge for at enheten er ladet og at den har dekning. I tillegg må ungdommen være tilgjengelig for kriminalomsorgen på telefon.Ny §§ 9-4 a til 9-4 d skal lyde: § 9-4 a Undersøkelse av om varetekt kan gjennomføres med elektronisk kontroll. Dersom oppholdspåbud med elektronisk kontroll er egnet til å ivareta formålene ved varetektsfengsling, skal påtalemyndigheten ta kontakt med kriminalomsorgen for å igangsette undersøkelser av om vilkårene for slik gjennomføring er oppfylt. Dersom siktede er under 24 år, eller dersom det er grunn til å tro at siktede ikke vil være i stand til å gjennomføre varetekt i fengsel på grunn av vedkommedes helsesituasjon, skal dette tillegges stor vekt i påtalemyndighetens vurdering av om undersøkelser etter første ledd skal foretas. Igjen: kun de med kompetanse på barn og barns helse og helst psykologisk innsikt i voldens natur eller rus om det er problematikken bør kunne foreta slike undersøkelser. ATV støtter ikke forslaget om bruk av elektronisk kontroll som varetektssurrogat for de under 18 år. I dag kan elektronisk kontroll bare ilegges etter dom etter straffeloven § 57 femte ledd, eller som en del av straffegjennomføringen. Departements forslag vil derfor bryte med dagens system, som setter en høy terskel for ileggelse av fotlenke. ATV er enig med departementet i at frihetsberøvelse ved bruk av elektronisk kontroll er mindre inngripende enn varetektsfengsling, Det er derfor beklagelig at departementet ikke har sett nærmere på hvordan denne ordningen har blitt praktisert i de landene som har innført en lignende hjemmel. Fra et psykologfaglig perspektiv og lang erfaring fra arbeidet med ungdom som bruker vold, er dette en gruppe som tidlig i livet har opplevd mye tvang og blitt tvunget; Våre kliniske tall viser at hele 90 % av dem har vokst opp med vold i egen familie av de sakene som kom fra konfliktrådene. I tillegg støtter forskning på feltet at de fleste ungdom som bruker vold selv har vært utsatt for vold, overgrep, og eller andre for omsorgssvikt. Vi er derfor imot økt bruk av tvangsinngrep ovenfor mindreårige, og bekymret for at en slik hjemmel kan føre til økt bruk av dette. ATV viser også til at departementet tidligere har vært skeptisk til innføring av elektronisk kontroll uten dom :« Departementet har kommet til at man ikke vil foreslå en slik hjemmel. Begrunnelsen for dette er at kontaktforbud i form av elektronisk merking ikke bare må antas å være et atskillig større inngrep i den enkeltes integritet enn et vanlig kontaktforbud, men at det også vil kunne betegnes som en form for frihetsberøvelse. Sistnevnte vil særlig kunne hevdes dersom batterioppladningen eller annet vedlikehold av det tekniske utstyret nødvendiggjør at man regelmessig må oppholde seg på et sted som gjør det mulig å lade opp batteriene mv.. Dersom man legger til grunn at elektronisk merking i noen grad er en frihetsberøvelse, vil det kunne være vanskelig forenlig med EMK artikkel 5 å gi pålegg om elektronisk merking uten dom. Dette er også konklusjonen i en svensk rapport (BRÅ, 2005), der spørsmålet om bruk av elektronisk merking som et forsterket besøksforbud ble utredet (Advokatforeningen, 2023). . Det fremgår videre av rapporten at man har undersøkt bruk av elektronisk merking i flere land, og ikke noe sted har man funnet at dette virkemiddelet er brukt ved straffeprosessuelt besøksforbud.» ATV ber derfor om at de menneskerettslige problemstillingene og praksis fra land som har innført en lignende hjemmel utredes nærmere før en eventuell regel om elektronisk kontroll som varetekstsurrogat innføres.Det bør heller ikke etter ATV mening innføres en hjemmel for å idømme rettighetstap sammen med enten ungdomsstraff eller ungdomsoppfølgning. ATV mener at de foreslåtte reglene om elektronisk kontroll som varetektsurrogat reiser flere problemstillinger som det er behov for at departementet utreder nærmere. Hanne Eriksen Kontorleder ATV UNG Drammen Psykologspesialist Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen
