Dato: 14.02.2024 Svartype: Med merknad Vi viser til høringsnotat fra Finansdepartementet datert 14.11.2023 om gjennomføring i norsk rett av ventede EØS-forpliktelser som tilsvarer forordning (EU) 2019/1238 om et pan-europeisk individuelt pensjonsprodukt (PEPP-forordningen), med høringsfrist 15.2.2024. PEPP-forordningen skal blant annet bidra til økte valgmuligheter for pensjonssparing, særlig for unge og mobile arbeidstakere i EU/EØS. Videre skal forordningen også bidra til å etablere et felles marked for tilbydere av individuelle pensjonsprodukter i EU. PEPP-produkter skal kunne tilbys av kredittinstitusjoner, livsforsikringsforetak, tjenestepensjonsforetak som etter nasjonal rett kan tilby individuelle pensjonsprodukter, verdipapirforetak med tillatelse til å drive porteføljeforvaltning, forvaltningsselskaper for verdipapirfond og forvaltere av alternative investeringsfond. Det fremgår av høringsnotatet at EU-kommisjonen har anbefalt medlemsstatene i EU å behandle PEPP-produkter skattemessig like gunstig som eventuelle nasjonale ordninger for individuell pensjonssparing. Høringsnotatet tar imidlertid ikke stilling til hvordan sparing i PEPP bør behandles skattemessig, herunder om PEPP-produkter bør få særskilt skattemessig behandling. Skatteetaten har derfor ikke tatt stilling til det spørsmålet i forbindelse med denne høringen. Det må derfor - og helst før ikrafttredelse - tas stilling til hvordan PEPP skal behandles skattemessig for å sikre forutberegnelighet og likebehandling. Siden PEPP-produkter skal kunne tilbys av foretak i EU/EØS vil dette reise spørsmål om det er behov for å gjøre endringer i opplysningsplikten for tredjeparter, jf. skatteforvaltningsloven § 7-3. Det bør i denne sammenheng klargjøres i hvilken utstrekning utenlandske foretak som tilbyr PEPP-produkter til norske skattytere skal rapportere tredjepartsopplysninger, jf. skatteforvaltningsloven § 7-3. Avhengig av hvordan PEPP-produktet skal behandles skattemessig må det også vurderes om det er behov for å gjøre endringer i opplysningspliktens innhold, jf. forskrift 23. november 2016 nr. 1360 (skatteforvaltningsforskriften) § § 7-3-3 til 7-3-4. Når det er tatt nærmere stilling til hvordan produktet skal behandles skattemessig, må Skatteetaten vurdere om det er behov får å utvikle en ny rapporteringsløsning for rapportering av tredjepartsopplysninger eller om eksisterende rapporteringsløsninger kan tilpasses/utvides. Det vil påløpe kostnader til utvikling av systemer, i form av utvikling av ny rapporteringsløsning eller tilpasninger i en eksisterende løsning dersom klassifiseringen av produktet innebærer rapporteringsplikt. Finansdepartementet Til høringen Til toppen
