Referanse: 928499 Dato: 13.02.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar - forslag til endring av antall år det kan gis midlertidig kollektiv beskyttelse etter utlendingsloven §34 Slik krigen strider frem må vi og Europa forberede oss på at det kan komme en flyktningestrøm vil aldri har sett tidligere hvis Russland vinner krigen. Et rått anslag på 10-15 milloner ukrainere vil flykte til Europa i en slik situasjon? Dette er et reelt scenario siden europeiske land, Norge og USA gir så lite våpen og ammunisjon at krigen ikke kan vinnes på slagmarken. Putin har uttalt at målene med krigen skal oppnås og det betyr full okkupasjon av Ukraina. Geir Hågen Karlsen uttaler til NRK 09.01.24 at han tror samtidig at Russland ved å utvide offensiven ønsker å drive innbyggere på flukt til andre vestlige land. – Det vil skape politiske problemer i Europa som kan gagne Russland. Dette er like mye en krig mot Vesten, som mot Ukraina. Norske politikere går rett i fellen og gjør akkurat det Putin og russerne ønsker vi skal gjøre. Det er ikke norsk velferd og bo på hotell som kommer til å drive ukrainske flyktninger til Norge. Det er krigens brutalitet og vestens vilje til å gi nok penger, våpen og ammunisjon til å sørge for at prisen for Putin blir så høy at han gir opp krigen. Jo mer Norge investerer i ukrainske folkets motstandsvilje desto færre flyktninger vil komme til Norge. Norge trenger arbeidskraft og med økende lønnsnivå i øst-Europa, og svak norsk kronekurs gir det få insentiver for utenlandsk arbeidskraft å flytte til Norge for å jobbe. UDI og IMDI vurderer ikke flyktningers kompetanse og yrkesferdigheter når de plasserer flyktninger rundt omkring i landets kommuner. Det bærer preg av distriktspolitikk og bosetting i distriktene. Det går foran ønsket om at flyktninger skal kunne komme raskest mulig ut i arbeid. De fleste ukrainske flyktninger som snakker godt engelsk har reist til Storbritannia, Irland, USA, Australia, New Zealand og Canada for raskere kunne forsørge seg selv og komme i arbeid. Et konkret eksempel, når krigen brøt ut og de første flyktningene kom til Norge og barn skulle begynne i norsk skole. Jeg ringte Trondheim kommune og snakket med en person som tok i mot henvendelser rundt flyktninger. Jeg fortalte at kommunen ville trenge ukrainsk språklige lærere som kunne undervise barna. Svaret var at det var fint hvis de kunne norsk språk. Ingen får jobb i Trondheim kommune uten at de snakker norsk var svaret fra kommunen. Allerede der er vi låst i gamle mønstre hvor vi kunne fått tak i ukrainske lærere som snakket godt engelsk. De kunne raskt kommet i gang med skole for barn og unge på morsmål i kombinasjon med norsk og ukrainsk skole. Det norsk samfunnet må begynne å tenke annerledes for å få til integrering av flyktninger raskere i arbeidslivet. Vi må tilby opplæring i bedrift og det må gjelde offentlige arbeidsgivere også. Det betyr at offentlige etater må gå bort fra prinsippet at den best kvalifiserte søkeren skal få jobben. Det prinsippet må vike for samfunnets behov for å integrere folk fra utenforskap herunder flyktninger. NOKUT og tempoet i vurderingen av ukrainske utdanninger skal jeg ikke nevne annet enn at ting går altfor sakte. Helsepersonell må utprøves og vurderes i praksis for godkjenning av helsepersonell. Jeg vet at statsråd Kjerkol mener at EU er årsaken til at vi ikke kan godkjenne ukrainsk helsepersonell til å jobbe i Norge som faglærte. Dette må løses og finne gode praktiske løsninger på. Forutsigbarhet på et fremtidig liv i Norge kan gi flyktninger anledning til å investere i sin økonomiske fremtid gjennom utdanning og yrkesopplæring. Ukrainere kommer fra en kultur hvor du starter opp egen bedrift hvis du skal komme noen vei i livet. De er et folk av kremmere på mange måter. Poenget er hvilket signal sender vi til de ukrainske flyktningene når beskjeden fra politisk hold er at dere skal reise hjem når krigen en dag tar slutt. Vi trenger arbeidskraft og hvor motivert er flyktningene for å lære seg norsk og integrere seg i samfunnet hvis de allikevel skal hjem? Hva tenker norske arbeidsgivere om å investere ressurser i folk som læres opp i jobbene og som blir sendt hjem hvis krigen tar slutt? Ønsker vi at ukrainerne skal reise hjem hvis krigen tar slutt må vi legge tilrette for at ukrainerne får reise hjem og holde kontakt med familie i hjemlandet. Familien står sterkt som institusjon i Ukraina, og familien er velferdssystemet når det røyner på. De fleste generasjoner bor sammen i både 3 og 4 generasjoner under samme tak. Å ta i fra ukrainerne kontakten med hjemlandet og ta fra dem opphold hvis de reiser hjem blir helt feil. Siden det ikke står nevnt i høringsforslaget hva tenker norske myndigheter å gjøre hvis Ukraina ender opp okkupert og annektert av Russland. Det betyr at Ukraina slettes fra kartet og opphører å eksistere som nasjon. Da vil ukrainske flyktninger bli statsløse og ikke ha noe hjemland å reise tilbake til. Dette forholdet burde vært drøftet av departmentet. Jeg er gift med en ukrainsk kvinne som opprinnelig kommer fra en liten by i russisk okkupert område i Ukraina. Store deler av hennes familie lever under russisk okkupasjon. Disse menneskene får ikke pensjon, skolegang, foreldre trues med å bli fratatt barn hvis de ikke søker om russisk statsborgerskap og russisk pass. Tar de russisk pass risikerer menn å bli tvunget i krigen og måtte sloss mot sine egne landsmenn og familie. Jeg er forundret over at man ikke lager et digitalt registreringsystem slik de har i Spania og Portugal. Det sparer offentlige myndigheter masse arbeid og unødig byråkrati. Er du fra Ukraina så burde alle kunne registerere seg og få midlertidig opphold uavhengig av om de var i Ukraina ved krigsutbruddet eller ei. Gjør ting enkelt. Jeg forstår heller ikke at flyktninger skal bo på asylmottak hvis de kan ordne seg privat bosetting fra dag 1. Det må bli mye billigere å betale for det enn å opprette dyre asylmottak rundt omkring i Norges land. Jeg blir bekymret over forskjellsbehandlingen ukrainske flyktninger opplever i krav til botid før de kan søke om varig opphold, halvt år med introduksjonsprogram osv. Hvis det er nøkkelen for å få folk i arbeid så er det rart dette ikke har vært prøvd ut på syrere og andre flyktningegrupper tidligere. Skal vi lykkes med å få flyktninger i arbeid må vi løfte ambisjonsnivået på integreringen og legge innsats i dette arbeidet. Regjeringen sitt forslag om midlertidig opphold gir noen utfordringer i forhold til lovverket. Spørsmålet som regjeringen bør ta stilling til er hvor lenge skal den midlertidige ordningen vare? Det er ingenting som tyder på at krigen tar slutt i 2024. Da er nesten tre år gått og regjeringen må avgjøre hva de skal gjøre med flyktningene. Forandre det til 5 år med midlertidighet så vil det kreve andre løsninger hvis krigen varer så lenge. Det er mange barn fra Ukraina i Norge, og de fortjener etterhvert å vite om de skal prioritere norsk eller ukrainsk skole. Vi må ta noen valg og si noe om hvem som kan bli i Norge etter krigen er over hvis ukrainerne har et land å reise hjem til. Tilhørigheten til Norge øker for hvert år og det må tillegges vekt i vurderingene. Vi det være behov for å vurdere flyktningers individuelle behov for beskyttelse etter 5 år i Norge? Det er ressurskrevende å saksbehandle eller bør regjeringen innføre et amnesti og gi alle ukrainere kollektivt opphold permanent etter 5 år? Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
