Dato: 17.11.2025 Svartype: Med merknad Høringssvar fra Barne-, ungdom-, og familiedirektoratet om forslag til endringer i stønader til enslig mor eller far Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) viser til høringsbrev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet 16. oktober 2025, som omhandler forslag om å fase ut stønadene etter folketrygdloven kapittel 15, med unntak for enslige mødre eller fedre som har aleneomsorg for barn under 14 måneder eller for særlig tilsynskrevende barn. Vi starter med noen overordnede kommentarer med utgangspunkt i oppvekstperspektivet, og går deretter inn på hvordan endringene kan påvirke enkelte sårbare grupper med fokus på likestillingsperspektivet. Overordnede perspektiver Forslaget om å avvikle overgangsstønaden til enslige mødre og fedre, med unntak for de med barn under 14 måneder eller særlig tilsynskrevende barn, må vurderes ut fra barns beste. I stortingsmelding 28 (2024-2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn er det fremhevet at alle barn skal ha gode oppvekstforhold uavhengig av inntekt og bosted. Universelle ordninger, som barnetrygd, barnehage og helsestasjon skal være hovedlinjen, samtidig som det understøtter foreldres mulighet til å være i arbeid. Forebygging og tidlig innsats er essensielt – gjennom støtte til familier før problemer bli alvorlige. For å fremme sosial utjevning og mobilitet blant barn, unge og deres familier tar regjeringen i denne meldingen initiativ til en forsterket innsats på følgende fem innsatsområder: arbeid og økonomisk trygghet en god start på livet like muligheter gjennom utdanningsløpet, på fritidsarenaer og inn i arbeidslivet – styrke laget rundt barn og unge mer kunnskap og samarbeid En avvikling av overgangsordningen kan bidra til økt arbeidsdeltakelse og økonomisk selvstendighet hos foreldre, noe som på sikt kan styrke familiens økonomiske situasjon og stabilitet. Bufdir mener i utgangspunktet at alle må få mulighet til å styrke sin deltakelse i samfunnet og selvstendighet ved å være i jobb. Universelle støtteordninger skal i prinsippet sikre at alle barn får like oppvekstsvilkår, uavhengig av foreldrenes samlivsstatus, og kan dermed gi en trygg base for barnets utvikling. Samtidig reiser forslaget utfordringer for sårbare grupper. En reduksjon i stønad kan føre til økonomisk usikkerhet og stress i familien, noe som kan ha direkte negative konsekvenser for barnets oppvekst, trygghet og psykososiale utvikling. Sårbare grupper Når det gjelder likestillingsperspektivet vurderer Bufdir forslaget som komplekst og med betydelige dilemmaer. Det er viktig å erkjenne at ikke alle enslige foreldre har like reelle muligheter til å komme i jobb, noe som kan få betydelige konsekvenser for barna. Særlig gjelder dette barn som har foreldre i følgende grupper: enslige mødre, foreldre med innvandrerbakgrunn, og foreldre med funksjonsnedsettelse. Kvinner Enslige forsørgere er blant gruppene med størst økonomiske utfordringer. Ifølge SSB utgjør kvinner 90 prosent av enslige forsørgere (med barn under 18 år) som lever i vedvarende lavinntekt. Videre har antallet som hadde betalingsproblemer i løpet av det siste året økt i 2024. Endringer i ordningen kan derfor få direkte og uforholdsmessige konsekvenser for familier med enslige mødre. Dersom andre stønadsordninger ikke kompenserer tilstrekkelig for bortfallet, kan dette bidra til å forsterke eksisterende kjønnsforskjeller i økonomisk selvstendighet og arbeidsdeltakelse. Historisk sett har overgangsordningen vært et viktig virkemiddel for å redusere økonomiske forskjeller mellom kjønnene og sikre kvinners mulighet til å kombinere omsorg og arbeid. Fjerning av overgangsstønaden vil øke risikoen for sosialhjelpsavhengighet og økonomisk marginalisering, særlig i en tid med høye levekostnader. Det kan føre til at flere barn vokser opp i fattigdom, noe som påvirker barns utvikling og mulighet til å delta i samfunnet. Overgangsstønad kan også ha en viktig funksjon i å beskytte kvinner og andre som er utsatt for vold i nære relasjoner. Sammenhengen mellom vold og økonomi er betydelig: for barn som lever i familier utsatt for vold eller økonomisk kontroll, kan støtten være avgjørende for foreldres mulighet til å skape et trygt hjem.. Økonomisk vold er en egen voldsform, hvor voldsutøveren kontrollerer pengebruk og begrenser den voldsutsattes økonomiske frihet, noe som isolerer kvinner fra sine sosiale omgivelser og arbeidsmarkedet. En svekkelse av ordningen kan dermed motvirke regjeringens mål om å forebygge og bekjempe vold. Foreldre og barn med innvandrerbakgrunn Tall fra 2025 viser at omtrent 40 prosent av mottakerne av overgangsstønaden er personer med innvandrerbakgrunn (AID, 2025). Tidligere forskning viser at familier med minoritetsbakgrunn i mindre grad mottar offentlige tjenester enn familier generelt, og at det er utfordringer tilknyttet kommunikasjon, nettverk, og språk som er den største hindringen (Söderström, Kittelsaa & Berg). Barrierer med språk kan også gjøre det vanskelig å navigere i et system for finne ut hva man kan motta, og hvor man kan søke om det. En avvikling av stønadsordningen uten tilstrekkelige arbeidsmarkedstiltak kan bidra til økt fattigdom og ytterlig marginalisering av barn som har aleneforsørgende foreldre med innvandrerbakgrunn, særlig kvinner. Barnefattigdom og lavinntekt blant innvandrere er nært knyttet. Ifølge SSB har over halvparten av alle barn som lever under lavinntektsgrensen i Norge innvandrerbakgrunn. Forskning viser at barn av fattige foreldre har en høyere risiko enn barn flest for selv å bli fattige som voksne, særlig blant barn med foreldre som ikke har norsk opprinnelse. (Fløtten & Nielsen, 2020) En avvikling av ordningen kan derfor få langsiktige konsekvenser for barn som vokser opp i økonomisk utsatte familier. Familier der Foreldre har funksjonsnedsettelse Videre legger vi merke til at overgangsordningen skal beholdes for de som har barn med særskilte behov, mens foreldrenes egne behov ved f.eks. funksjonsnedsettelse ikke legges til grunn. Det kan være problematisk, siden disse foreldrene ofte har begrenset tilgang til arbeidsmarkedet. SSBs Arbeidskraftsundersøkelse i 2020 viser at 74 prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder var sysselsatt, mens for personer som oppgir å ha en funksjonsnedsettelse bare 41 prosent var i jobb. I tråd med Regjeringens strategi for likestilling av mennesker med funksjonsnedsettelse for perioden 2020–2030 er formålet å øke antallet funksjonshemmede som kan delta i arbeidsmarkedet, for å forbedre deres økonomi, uavhengighet og selvbestemmelse, samt redusere fellesutgifter. For å gjøre det er det viktig at arbeidsgivere legger til rette for at personer med funksjonsnedsettelse får mulighet å delta på lik linje med alle andre. Uten fleksible ordninger risikerer de å falle helt utenfor arbeidslivet og inntektssikring. Avsluttende kommentarer Bufdir anbefaler at barnets beste ivaretas og utredes grundig før eventuelle endringer vedtas. Videre anbefaler vi en utredning av om stønadsordningene det er pekt på i høringsnotatet ivaretar tiltak for å fremme sosial utjevning og mobilitet blant barn og unge. Bufdir anbefaler videre at likestillingskonsekvenser utredes grundig før eventuelle endringer vedtas. Det bør etableres andre overgangsordninger som ivaretar behovene til utsatte grupper, og særlig sikre at kvinner, innvandrere og personer med funksjonsnedsettelser ikke rammes uforholdsmessig. Litteraturliste Fløtten, T. & Nielsen, R. A. (2020). Barnefattigdom – en kunnskapsoppsummering. no Vold er et problem for likestilling og rammer kvinner mest Söderström, S., Kittelsaa, A. M., & Berg, B. (2011). Snakker vi om det samme? Minoritetsfamilier med funksjonshemmete barn i møte med tjenesteapparatet. Trondheim: NTNU Samfunnsforskning AS. Vold er et problem for likestilling og rammer kvinner mest St 28 (2025-2025) Tro på framtida – uansett bakgrunn Arbeids- og inkluderingsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
