Arbeids- og velferdsdirektoratet

NAV er i stor grad positive til utvalgets forslag og vurderinger. I dette høringsinnspillet vil vi peke på noe av det vi mener er veldig positivt med forslaget, det som er uklart, og det vi er uenige i. På side 94 i NOUen skriver utvalget at en har, på samme måte som departementet i 2016, vært på utkikk etter mulige språklige og strukturelle forenklinger. Intensjonen om språklige forenklinger i regelverket støttes. Språklige forenklinger er fordelaktige for de som skal bruke anskaffelsesregelverket og vil bidra til bedre forståelse av regelverket, noe som i seg selv vil kunne bidra til bedre etterlevelse av regelverket og mindre risiko for misforståelser eller feiltolkninger.

NAV er positive til utvalgets forslag om at anskaffelsesregelverket primært skal reguleres i lovs form, i stedet for i forskrift. NAV er enig med utvalget i at det ville vært svært nyttig dersom man fikk lovforarbeider som en rettskilde. Videre mener NAV det er et sentralt hensyn at anskaffelsesregelverket har tydelig demokratisk forankring, noe som krever regulering i lovs from.

NAV er i utgangspunktet positive til at dagens FOA del II fjernes, og at man får forenklede regler for anskaffelser under EØS-terskelverdi. Det kan imidlertid diskuteres hvorvidt færre og mindre detaljerte regler faktisk medfører at regelverket blir enklere å anvende i praksis. NAV gjennomfører eksempelvis anskaffelser av ulike arbeidsmarkedstiltak som i dag følger FOA del IV. Fraværet av detaljregulering, samt praksis fra KOFA og domstolene, medfører ofte at det oppstår tvil om hva som er tillatt. NAV vurderer at det samme kan tenkes å bli tilfelle dersom dagens del II-anskaffelser erstattes med utvalgets lovutkast.

I lovutkastet § 3-3 foreslås en regel for anskaffelser under EØS-terskelverdi med klar grensekryssende interesse. Vi ser at dette vil være en vanskelig vurdering, og som kan gi grunnlag for klageprosesser, og at dette dels kan gå mot prinsippet om å forenkle regelverket. Det er derfor naturlig at Norge gjør som Danmark og har en lovbestemmelse rundt dette. Vi stiller spørsmål ved om ikke momentene for om det er klar grensekryssende interesse kunne angis i lovteksten for lettere tilgjengelighet. I tillegg er vi enige i at det vil være viktig med god veiledning rundt dette. Det er krav i første ledd bokstav a om å «annonsere kontrakten», og utvalget beskriver at dette for eksempel kan skje ved annonsering på oppdragsgivers hjemmeside, regionale eller nasjonale aviser, bransjenettsteder eller frivillig kunngjøring i Doffin eller TED. Vi stiller spørsmål ved om det vil være enklere for både oppdragsgivere og leverandører om en bare krever at dette må gjøres gjennom kunngjøring i Doffin/TED, noe som vil gi en ensartet praksis for denne type anskaffelser. Ensartede og klare regler vil ofte gi mest forenkling.

NAV er positiv til den fleksibiliteten det nye lovforslaget legger opp til ved at det kun forholder seg til anskaffelsesdirektivets regler. Dette mener vi bidrar til at mulighetsrommet i disse anskaffelsene benyttes i større grad, og vil medføre bedre kvalitet i både anskaffelsesprosessen og i selve tjenesten som blir anskaffet. Vi mener også at disse reglene er egnet til å bedre ivareta forhold som innovasjon, markedsutvikling, og ideelle aktører, samt små og mellomstore bedrifters muligheter til å delta i våre konkurranser. Videre er NAV positiv til utvalgets innstilling om at sosialtjenester og andre særlige tjenesteytelser skal følge de forenklede reglene i kapittel 3 ved en verdi under terskelverdien på 7,8 millioner kroner.

Vi registrerer at kapittel 22 ikke direkte stiller noen krav til forhold som er behandlet i lovens kapittel 9, 11-13, 17-21 og 24. Det er viktig å få det på det rene om, og i så fall hvilke av, de øvrige kapitlene eller bestemmelsene i lovutkastets del III som vil ha innvirkning på utformingen og gjennomføringen av anskaffelser etter kapittel 22.

I kapittel 22 henvises det flere steder til vedlegg til direktivet. Dette gjelder f.eks § 22-1 om hvilke typer anskaffelser som er omfattet av kapitlet, samt § 22-2 om hva kunngjøringer og veiledende kunngjøringer skal inneholde. Det å vise til bestemmelser som står i vedlegg til et direktiv vil gjøre lovanvendelsen vanskelig. En bør heller gjengi det som står der, og dette kan f.eks gjøres i forskrifter som er tenkt gitt til anskaffelsesloven. Et eksempel på en løsning som etter vår vurdering fungerer bedre er f.eks. forslaget til § 14-5 om krav til innholdet i kunngjøringer av ordinære EØS-anskaffelser, der det er henvist til direktivvedlegg, men samtidig sagt at "Departementet kan gi forskrift om hvilke opplysninger som skal fremgå av kunngjøringer, og hvilken informasjon som skal fremgå av kunngjøringsskjema".

Videre mener NAV at det er positivt at reglene om sosialtjenester og andre særlige tjenesteytelser nå er foreslått inntatt i lov, slik at forarbeider kan belyse nærmere hvilket handlingsrom offentlige oppdragsgivere har ved anskaffelse av sosialtjenester og andre særlige tjenesteytelser etter anskaffelsesdirektivet vedlegg XIV. Det er nærliggende å anta at mange offentlige oppdragsgivere i dag trekker flere analogier fra FOA del III til FOA del IV, enn det anskaffelsesdirektivet avdeling III kapittel I krever. Utvalget omtaler endringene for sosialtjenester og andre særlige tjenesteytelser i punkt 24.40. Det er foreslått en forenkling av dagens FOA del IV, for å legge den nye loven tettere opp til anskaffelsesdirektivet artikkel 74 til 77. Utvalget uttaler at “Etter utvalgets vurdering bør Norge her benytte det handlingsrommet som EU har lagt til rette for, og som hittil ikke har vært benyttet fullt ut. ” Dette mener NAV er positivt.

Vår vurdering er at forslagets kapittel 22 vil bety en forenkling sammenliknet med dagens FOA del IV, der de største praktiske endringene synes å være at krav om begrunnelse og meddelelse om tildeling nå er tatt bort, og erstattet kun med begrunnelsen i anskaffelsesprotokollen, samt den overordnede reguleringen av offentlig kunngjøring av resultatet av konkurransen, herunder mulighet til å samle opp slike kunngjøringer kvartalsvis. Videre er kravet om karensperiode tatt vekk, og forslaget inneholder heller ikke regler om suspensjon av adgangen til å inngå kontrakt ved begjæring om midlertidig forføyning i karensperiode eller etter intensjonskunngjøring. Disse endringene stiller NAV seg positive til.

Bestemmelsen om anskaffelsesprotokoll er inntatt i kapittel 24 i nytt lovutkast, ikke i de innledende generelle bestemmelsene. Dette gjør det unødvendig uklart om protokollen gjelder for anskaffelser under EØS-terskelverdi, eller om den gjelder for anskaffelser av sosialtjenester og andre særlige tjenesteytelser etter kapittel 22. Sosialtjenester og andre særlige tjenesteytelser er regulert i kapittel 22, under del III, men det fremgår av sammenhengen i lovutkastet og punkt 24.40 i utredningen at kapittel 22 i utgangspunktet regulerer anskaffelser av sosiale tjenester og andre særlige tjenesteytelser uttømmende, uten andre krav fra loven enn de som fremgår av direkte henvisninger eller innledende generelle bestemmelser. NAV mener det bør fremgå tydeligere av loven at kapittel 22 sammen med de alminnelige innledende bestemmelsene, uttømmende regulerer anskaffelsen av omfattede tjenester, samt at krav om å føre anskaffelsesprotokoll etter kapittel 24 gjelder for alle anskaffelser etter forskriften, dersom det er dette utvalget har ment.

Forenklingene som utvalget forslår i kapittel 22, og ambisjonene utvalget uttaler om å benytte en større del av handlingsrommet i direktivet, bør begrunnes nærmere i forarbeidene. Det bør stilles klare føringer for hva som er minstekravene i en anskaffelsesprosess etter kapittel 22 for at de grunnleggende prinsippene i forslagets § 9-1 skal anses overholdt. NAV erkjenner at det kan anses som et paradoks at det på den ene siden etterlyses tydeligere veiledning, samtidig som det foreslås en oppmykning av regelverket. Grunnen til at veiledning er viktig, er at vi vurderer at uten en tydelig veiledning til oppdragsgivere og tilbydere på disse punktene, er det stor risiko for at oppdragsgivere fremdeles vil trekke analogi fra de mer detaljregulerte delene av loven, når anskaffelser av sosialtjenester og andre særlige tjenesteytelser skal gjennomføres i praksis.

NAV støtter utvalgets vurdering om at det er viktig at det kommer på plass en oppdatert oversettelse av vedleggene til direktivet, herunder vedlegg XIV. En lett tilgjengelig oversikt over hvilke anskaffelser som vil kunne følge de fleksible bestemmelsene er viktig for å unngå at anskaffelser blir unødig tungvinte, at anskaffelsene vil kunne benytte handlingsrommet som EU har lagt til rette for, og at det minimerer muligheten for uenigheter i oppfattelsen av hvilke krav som er gjeldende for den aktuelle anskaffelsen, både internt hos oppdragsgiver og i markedet.

NAV er positive til forslaget om at bestemmelsene får en mer direktivnær ordlyd. Dette kan bidra til at offentlige myndigheter etterlever Norges forpliktelser etter regelverket, herunder at det kan bli lettere å finne frem i relevante utenlandske rettskilder.

NAV mener det er positivt at de politiske vedtatte formålene og ambisjonene for offentlige anskaffelser synliggjøres i loven. Forslaget om å samle ulike regler knyttet til samfunnshensyn på ett sted, i et eget kapittel, støttes. Dette vil gi bedre oversikt og gjør at de ulike samfunnshensynene fremstår tydeligere og mer enhetlig.

NAV antar at mange offentlige innkjøpsmiljøer består av saksbehandlere som har høy kompetanse på det som anskaffes, men når det gjelder samfunnshensyn og andre omkringliggende hensyn vil det kreve en betydelig kompetanseheving hos oppdragsgiverne for å ivareta disse hensynene på en god måte. Denne oppgaven mener vi at i størst mulig grad bør lettes ved å innføre sentrale veiledere, maler, standarder og rutiner, som er forutsigbare både for oppdragsgivere og tilbydere.

I NOU punkt 19.4 skriver utvalget følgende: « For leverandører som ikke er underlagt åpenhetsloven, er det viktig at oppdragsgiver ikke pålegger krav eller kriterier som i realiteten fører til at åpenhetsloven §§ 4 og 5 får anvendelse også overfor mindre virksomheter enn forutsatt i lovens § 3. Den forholdsmessighetsvurderingen som ligger til grunn for åpenhetsloven, og som innebærer at små og mellomstore bedrifter er unntatt fra den, må respekteres av offentlige oppdragsgivere. »

Kommentar: NAV forstår det slik at dette i praksis betyr at utvalget mener oppdragsgivere ikke skal stille etiske kontraktsvilkår til leverandører som ikke er omfattet av åpenhetsloven, da kontraktsvilkåret stiller krav til utføring og redegjørelse av aktsomhetsvurderinger på samme måte som åpenhetsloven §§ 4 og 5. Så vidt vi kan se er ikke dette i tråd med DFØs anbefaling om å stille etiske kontraktsvilkår i alle høyrisikoanskaffelser. Omfanget av aktsomhetsvurderinger tilpasses en bedrifts størrelse, dette står spesifikt beskrevet i OECDs veileder for aktsomhetsvurderinger for ansvarlig næringsliv. Det stilles lavere krav til en "liten" bedrift enn til en større bedrift, som er omfattet av åpenhetsloven. Dette gjør NAV i dag når vi gjennomgår egenrapportering fra leverandører på etiske kontraktsvilkår.

I § 2-2 (5) heter det at «Forpliktelsene etter første til tredje ledd kan oppfylles ved bruk av veiledende kriterier som er utarbeidet av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring». Etter vårt syn bør det stå «veiledende krav og kriterier». For øvrig mener vi at det er en veldig god løsning at DFØ utarbeider slike kriterier som oppdragsgiver kan benytte. Dette vil lette arbeidet for både oppdragsgivere og leverandører, og det blir en mer ensartet praksis enn om alle oppdragsgivere skal finne egne løsninger.

NAV gjennomfører anskaffelser av diverse arbeidsmarkedstiltak, hvilket vi vurderer er en anskaffelsestype som typisk vil ha en uvesentlig klima- og miljøbelastning. DFØ har for øvrig i sin veileder til dagens FOA § 7-9 nevnt anskaffelse av arbeidsmarkedsopplæringskurs (AMO) som et konkret eksempel på en tjenestetype som har et uvesentlig klimaavtrykk. NAV forstår det slik at forslaget til ny § 2-2 (6) gir et sammenfallende vurderingstema med dagens FOA § 7-9 (5), slik at anskaffelser av de fleste arbeidsmarkedstiltak fremdeles vil falle innenfor unntaksbestemmelsen.