Dato: 09.02.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar – Kommunal Landspensjonskasse (KLP) 9. februar 2024 Høring NOU 2023: 26 Ny lov om offentlige anskaffelser Vi viser til høringsbrevet knyttet til høring av anskaffelsesutvalgets NOU 2023: 26 Ny lov om offentlige anskaffelser med høringsfrist 10. februar 2024. Dette høringssvaret gjelder kun det som omtales i NOU 2023: 26, kapittel 14 «Grønn omstilling». KLP tilbyr en rekke tjenester til offentlig sektor, inkl. offentlig tjenestepensjon, skadeforsikring og lånefinansiering. Vårt høringssvar gjelder vår rolle som tilbyder av offentlig tjenestepensjon samt skadeforsikring hovedsakelig til kommuner, fylkeskommuner, og helseforetak. Forslag til ny lovtekst i lys av innkjøp av offentlig tjenestepensjon Utvalget foreslår å gå bort fra kravet om 30 prosent vekting av klima og miljø som et tildelingskriterium. For offentlig tjenestepensjon vil det være komplisert å stille gode krav i tildelingskriteriene, og det vil være ressurskrevende og lite hensiktsmessig for kommunene å måtte jobbe på denne måten. KLP er derfor positive til at klima og miljø kan oppfylles ved bruk av veiledende kriterier utarbeidet av Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ), jf. forslag til § 2-2 (5). Det ligger en stor mulighet til å påvirke klima og miljø positivt gjennom pensjonssparingen. Samtidig er sammenligningen av klima- og miljøeffekten av ulike tilbydere av offentlig pensjonssparing en kompleks og ressurskrevende oppgave, og hvor det ikke finnes enkeltindikatorer som muliggjør en meningsfull helhetlig sammenligning på tvers av tilbydere med hensyn til klima og miljø. Slik vi forstår det er etablering og bruk av veiledende kriterier fra DFØ en potensielt god løsning for dette. Slike kriterier finnes ikke per i dag for offentlig tjenestepensjon. Alternativt kunne det etableres standardiserte minimumskrav for offentlig tjenestepensjon gjennom forskrift, slik utvalget åpner for i foreslåtte § 2-3. For å sikre god klimaeffekt bør slike veiledende kriterier, eventuelt standardiserte minimumskrav, være ambisiøse. Eksempel på et naturlig ambisiøst veiledende kriterium er at investeringsporteføljen tilknyttet pensjonsforvaltningen har en omstillingsplan i tråd med målsetningene i Parisavtalen, og at tilbyderen har på plass tiltak som gjør det realistisk å oppnå målet både på kort og lang sikt. Her finnes det internasjonale rammeverk og referansebaner som kan benyttes inn i utvikling av veiledende kriterier slik at det blir enklere og mer effektivt for oppdragsgiver å vurdere om tilbyder kvalifiserer som leverandør. Definisjon av klima- og miljøeffekt og relevans for innkjøp av skadeforsikring I NOU-ens avsnitt 14.1.2 Mål i klima- og miljøpolitikken vises det til EU-taksonomiens seks miljømål, og at dette klassifiseringssystemet blir sentralt for å definere hvilke aktiviteter som kan regnes som grønne og bærekraftige. I den videre drøftingen av hvorvidt og hvordan offentlige anskaffelser kan bidra til at man når målsettingene i klima- og miljøpolitikken, henvises det likevel nesten utelukkende til mål om utslippsreduksjon. I lovutkastets § 2‑2 (3) er det tatt inn som et skal-krav at oppdragsgiver prioriterer krav og kriterier som reduserer anskaffelsens klimafotavtrykk, altså klimagassutslipp. Vi stiller oss undrende til denne smale definisjonen av klima- og miljøeffekt. Vi vil påpeke at det ved enkelte typer anskaffelser kan være en større klima- og miljøeffekt å hente ut relatert til andre miljømål enn utslippskutt. Skadeforsikring er et eksempel på dette: her vil oppdragsgiver oppnå en større reell effekt ved å stille minimumskrav til tilbyderens bidrag til klimatilpasning og/eller sirkulærøkonomi, enn utslippsreduksjon direkte. Dette reflekteres også i at EU-taksonomien definerer skadeforsikring som en muliggjørende aktivitet for klimatilpasning, og ikke inneholder kriterier for utslippskutt for denne aktiviteten (annet enn et ekskluderingskriterium under «do no significant harm»). Slik den nye klima- og miljøbestemmelsen i anskaffelsesloven er skissert, vil det ikke være naturlig for offentlige oppdragsgivere å benytte EU-taksonomiens kriterier for bærekraftig skadeforsikring som et miljø-minimumskrav ved anskaffelse av skadeforsikring da dette ikke er et krav «som begrenser anskaffelsens klimaavtrykk». Vi påpeker her at hensikten med det omfattende arbeidet med EU-taksonomien nettopp er å definere hva som er bærekraftig langs flere dimensjoner, og hvordan ulike økonomiske aktiviteter bør innrettes for å sikre et robust og konkurransekraftig Europa også i framtiden. Offentlige anskaffelser er ment å bidra til etterspørsel etter slike aktiviteter. Dermed stusser vi over at en ny norsk klima- og miljøbestemmelse i anskaffelsesregelverket tar et snevert perspektiv på bærekraft hvor bare ett av EUs seks miljømål vektlegges. Vi foreslår derfor at § 2‑2 (3) revideres slik at oppdragsgiver skal prioritere krav eller kriterier som er vurdert å ha størst positiv effekt på samlet klimaavtrykk og miljøbelastning sett opp mot EUs seks miljømål. Med vennlig hilsen Gjermund Grimsby Direktør samfunnsansvar (fungerende), KLP For spørsmål ta kontakt på telefon: +47 926 43 838, eller epost: gjermund.grimsby@klp.no Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen
