Dato: 08.02.2024 Svartype: Med merknad Vi viser til høringsbrev av 10.11.23 der Nærings- og fiskeridepartementet ber om innspill til NOU 2023: 26, og ønsker med dette å avgi høringssvar til forslaget. 1 . Overordnet om lovforslaget Forslaget til ny lov om offentlige anskaffelser er resultatet av første delutredning fra anskaffelsesutvalget. Ettersom andre delutredning legges frem på et senere tidspunkt, er det sentrale tema som ikke blir belyst i dette forslaget og det gjør det vanskelig å kommentere forslaget helhetlig. På overordnet nivå er vi positive til at sammenhengen mellom nasjonal rett og EØS-retten blir tydeliggjort slik forslaget legger opp til. 2. Om innledende bestemmelser og samfunnshensyn Det nye kapittelet om samfunnshensyn fremstår som oversiktlig. Vi mener det er ryddig og pedagogisk å samle de overordnede samfunnshensynene i et kapittel. Den nye formålsbestemmelsen i lovforslaget er mer omfattende, tydeligere og klarere knyttet opp mot det som loven skal fremme enn dagens formålsbestemmelse. Vi registrerer at utvalget legger vekt på at det skal være samsvar mellom ordlyden i formålsbestemmelsen og de ulike formål som lovgiver faktisk ønsker å bruke anskaffelsesreglene til å fremme. En særlig nyvinning er at “bærekraft” er tatt inn i formålsbestemmelsen i form av begrepet “effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser”. Dette understreker godt at effektiv ressursbruk i offentlige anskaffelser omfatter flere ulike samfunnshensyn og at miljø og grønn omstilling har skal ha en sentral plass i både planlegging og gjennomføringen av anskaffelser. At klima- og miljøhensyn må tas i alle anskaffelser, uavhengig av om de er under eller over EØS terskelverdi, underbygger formålet og gjør det etter vår vurdering lettere å håndheve ettersom alle anskaffelser skal må ha en klima- og miljøprofil. Utvalget legger vekt på at standardiserte minimumskrav på prioriterte områder er det viktigste grepet for at offentlige anskaffelser i praksis skal bidra til grønn omstilling. Det vil kreve mindre kapasitet og kompetanse hos oppdragsgiver, og gjøre markedet mer forutsigbart for leverandører. Dette er i tråd med utvikling av standardiserte minimumskrav som vil komme fra EU, i tillegg til at Norge kan utvikle særlige standardiserte minimumskrav. Vi er enige i at bruken av standardiserte minimumskrav vil redusere barrierene tid, ressurser og kompetanse som kreves for å fremme klima- og miljøhensyn i anskaffelser. Utvalget beskriver i utredningen hvorfor krav til ytelsen ofte vil ha en bedre effekt på det grønne skiftet enn tildelingskriterier, i motsetning til endringen i forskrift som gjelder fra 01.01.2024 der oppdragsgiver plikter å vekte miljøkrav med minst 30%. Dette er i tråd med de innvendingene som er fremmet fra KS og andre oppdragsgivere, og vi er enige med utvalget og støtter også KS’ høringssvar på dette punktet. Særlig og samfunnshensyn og Skiensmodellen Kontraktsvilkår om lønns og arbeidsvilkår, krav til lærlinger og begrensninger i antall ledd i leverandørkjeden er tatt inn i lovens bestemmelser samfunnshensyn. Plikten til å inneha kontraktsvilkår vil gjelde fra lovens innslagspunkt, altså anskaffelser over kr 300 000, mens plikten til å gjennomføre risikoanalyser og kontroll skal gjelde for kunngjøringspliktige anskaffelser. Det kan være en utfordring at det er krav til kontraktsvilkår, men ikke til håndhevelse av kravene. Vi er enige i KS’ innvending om at krav til leverandør og krav til oppfølging fra oppdragsgiver bør følge hverandre. Grenlandskommunene har utarbeidet og tatt i bruk en egen modell for sikre seriøsitet, hindre sosial dumping og bekjempe arbeidslivskriminalitet blant leverandører, Skiensmodellen. Modellen dekker delvis det som i forslaget til ny lov reguleres i §§ 2-5 – 2-8, men går lengre enn både lovforslaget og Norgesmodellen i å sikre er seriøst leverandørmarked. Det er derfor viktig for oss at det fortsatt er mulig å stille strenge krav til leverandørene og at nye lovbestemmelser ikke begrenser denne muligheten. Handlingsrommet for å sette lokale og/eller strengere krav til leverandørene bør klargjøres i forarbeidene eller lovutkastet. 3. Om anskaffelser under EØS-terskelverdi Dagens regelverk for anskaffelser som må kunngjøres nasjonalt (FOA del II) forsvinner. Reguleringen av anskaffelser under EØS-terskelverdi i nytt lovutkast omfatter vare/tjeneste anskaffelser med verdi mellom kr 300 000 og kr 2,2 millioner. For bygge og anleggskontrakter omfattes anskaffelser med verdier mellom kr 300 000 og kr 56 millioner i klassisk (kommunal) sektor. Det er verdt å merke seg at for vare/tjeneste anskaffelser helt opp til 2,2 millioner kroner er det f.eks. ikke lenger en kunngjøringsplikt, men man kan kunngjøre hvis man vil. Med en større frihet hos oppdragsgiver til å velge leverandører selv under EØS-terskelverdi, skaper endringer og manglende regulering usikkerhet knyttet til prosess. Vi støtter derfor KS’ uttalelse om at det er behov for god veiledning for gjennomføringen av anskaffelser under EØS-terskelverdi fremover. Usikkerheten medfører også en fare for at det resterende leverandørmarkedet vil påklage disse prosessene i større grad. Klagebehandling er både ressurs- og tidkrevende og vi frykter at gevinsten ved enklere regulering fort kan gå over i krevende klageprosesser. Det er i denne delutredningen ikke gitt føringer for sanksjonsmuligheter eller klagebehandling. Det skaper en usikkerhet rundt konsekvensene av den foreslåtte nye reguleringen. Hvilken rolle vil KOFA få fremover? For bygge- og anleggsanskaffelser blir anskaffelser under EØS-terskelverdi mer kompliserte i forslaget til ny lov. Anskaffelser opp til 3 millioner kroner følger samme regler som for vare/tjenester. Men for anskaffelser mellom 3 -15 millioner er det krav om forenklet kunngjøring i Doffin. Så igjen for anskaffelser mellom 15-56 skal reglene over terskelverdiene følges, dog med en liste som forenkler reglene (Lovutkastets § 3-2 (2)) i forhold til de som gjelder over terskelverdiene. F.eks. er det kunngjøringsplikt, men man kan velge å kun kunngjøre nasjonalt. For bygge- og anleggsanskaffelser blir det nå tre regelsett å forholde seg til for anskaffelser under EØS-terskelverdi, i tillegg til reglene for anskaffelser som er over terskelverdi. Dette fremstår ikke som en forenkling i forhold til ressursbruk. Vi tiltrer KS’ vurderinger knyttet til bygge- og anleggsanskaffelser. 4. Om anskaffelser over EØS-terskelverdi Denne delen er en kodifisering av eksisterende anskaffelsesdirektiv og inneholder få materielle endringer. Lovutkastets bestemmelser om anskaffelser over EØS-terskelverdi omfatter virkeområde, unntak, særlige situasjoner, generelle regler og regler for gjennomføring av konkurransen samt regler for gjennomføring av konkurransen og endringer av kontrakt. Gjennomgangen i NOU’en er knyttet direkte til de ulike artiklene i anskaffelsesdirektivene. Artiklene er gjennomgående kommentert fra EU-lovgivningen og praksis først i første delavsnitt (“gjeldende rett”). I andre delavsnitt kommenteres nasjonal rett, sammenlikning med EU-retten og forslag til implementering i ny lov om anskaffelser (“utvalgets vurdering”). For senere gjenbruk og tolkning av NOU-en gir dette en god og forståelig struktur som letter arbeidet med å finne tilbake til både EU og EØS-retten og tidligere nasjonal lovgivning med relevante avgjørelser. Vi mener dette er den viktigste endringen fra dagens regulering av anskaffelser over EØS-terskelverdi og er positive til at sammenhengen mellom nasjonal rett og EU- og EØS-retten blir tydeliggjort på denne måten. Vi tiltrer for øvrig KS’ vurderinger knyttet til lovutkastets struktur i dette kapittelet Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen
