Referanse: 524359 Dato: 08.07.2025 Svartype: Med merknad Forslaget bør ikke gjennomføres. Forslaget er et klart brudd på hovedregelen i norsk rett om full erstatning. Samtlige av de standardiserte erstatningsordninger som vi har viser hvor galt slikt alltid går. Oppgaven må heller være å lage et regelverk som hindrer at uskyldige dømmes. Høye erstatninger virker preventivt. Men det er lett å være enig i at det kan stilles spørsmål ved om det er riktig å bruke skattebetalernes penger til å dekke høye erstatningskrav etter strafforfølging. Det vil være mer rettferdig at de som er skyld i skaden, ved å gjort er en dårlig jobb, dekker dette. Allerede for 4000 år siden skjønte Hamurabi hvor problemet lå og ga i loven §§ 1-5 regler for å oppnå rettferdighet. For eksempel lyder § 5. "Hvis en dommer behandler en sak, ta en avgjørelse og fremlegg dommen skriftlig; dersom senere feil kommer til syne i hans avgjørelse, og det er hans egen skyld, skal han betale tolv ganger den boten han har satt i saken, og han skal offentlig fjernes fra dommerbenken, og aldri mer skal han sitte der å avsi dom." Det er direkte støtende og, virker motsatt av preventivt, å ikke ha regler om ansvar for de skyldige enten det er dommere, påtalemyndighet eller politi. Å legge mer vekt på hensynet til å straffe, enn hensynet rettferdighet er ikke en rettstat verdig. Tilbakevirkning sier vel alt om de som har funnet på forslaget. Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
