Nordea Bank Abp, filial i Norge

Offentlige institusjoner (oppdragsgiver) forvalter milliarder i pengeverdier. Pengeverdiene må plasseres og lånes dermed ut til banker i form av innskudd på konto. Oppdragsgiver mottar dermed renteinntekter fra bankene. Ettersom innskuddene dreier seg om store beløp vil renteinntektene for det offentlige også være store.

I henhold til anskaffelsesforskriften § 5-4 (11) bokstav b), estimeres verdien av en anskaffelse av bank- og andre finansielle tjenester basert på det totale «vederlaget» , det vil si det samlede beløpet oppdragsgiver skal betale for tjenestene. Dermed er verdien av oppdragsgivers innskudd ekskludert. Fremfor at oppdragsgiver betaler banken for en realytelse, er det banken som betaler oppdragsgiver for å disponere innskuddene. Dette scenarioet tar ikke regelverket høyde for. Resultatet er at selv store anskaffelser, som gjelder milliarder i innskudd med betydelige renteinntekter for det offentlige, klassifiseres som lavverdi-anskaffelser under forenklede regler.

Gebyrene som oppdragsgiver betaler for tekniske løsninger og service i disse konkurransene, er ofte priset kunstig lavt (ofte lavere enn kostpris) med formål å tiltrekke seg innskuddene som fra leverandørenes perspektiv er hovedelementet i denne typen anskaffelser. Dette medfører at transaksjonenes verdi undervurderes. Av denne grunn blir anskaffelsens verdi som regel lav, på tross av at det for samfunnet dreier seg om store verdier, og dermed gjenstand for forenklede saksbehandlingsregler. Dette viser etter vår mening hvorfor beregningen etter dagens regelverk ikke er tilpasset arten av slike anskaffelser.

Det ser ut til at dagens regulering av beregning av anskaffelsens verdi for banktjenester er foreslått videreført. Nordea mener at det er problematisk at konkurranser som dreier seg om en vesentlig plassering og forvaltning av offentlige midler er underlagt forenklede saksbehandlingsregler. Ved å hensynta kontraktens reelle verdi ved beregningen av anskaffelsenes verdi, vil anskaffelsen bli underlagt strengere saksbehandlingsregler. Strengere saksbehandlingsregler skjerper kravene til notoritet, transparens og begrunnelse. Vi mener at strengere saksbehandlingsregler vil føre til at anskaffelsesprosessen blir bedre tilpasset type anskaffelse og samfunnsmessig verd. Det vil også legge til rette for tillitt til systemet og derigjennom styrket konkurranse.

Dette vil medføre en mer relevant anbudsprosess, et bedre tilbud til oppdragsgivere og en mer samfunnsøkonomisk gunstig bruk av det offentliges midler.

I anbudskonkurranser hvor oppdragsgiver inngår rammeavtaler med flere leverandører kan underliggende etater (virksomhetene) senere gjøre avrop innenfor rammeavtalene ved direkte avrop i form av minikonkurranser. Virksomhetene som skal gjøre avrop får tilgang til rammeavtalen (med leverandørenes priser og tjenestebeskrivelser) før de fastsetter tildelingskriterier, herunder vekting av disse (pris/kvalitet), hvilke tjenester som skal inngå i virksomhetens avrop, virksomhetens planlagte bruk av disse tjenestene, prioritet av underliggende tildelingskriterier og vekting av underliggende tildelingskriterier. Dette kan gi virksomhetene muligheten til å tilpasse ovennevnte kriterier, slik at det er gitt hvilken leverandør som vil vinne minikonkurransen. Dette svekker hensynet til likebehandling, forutberegnelighet og tilliten til konkurransen.

Nordea mener derfor at det bør være et forskriftskrav at kriteriene må fastsettes av virksomhetene før de får tilgang til den delen av rammeavtalen som angir leverandørenes priser og tjenestebeskrivelser fra den overordnede etaten. Der det er én oppdragsgiver som gjør avrop i form av minikonkurranser under en allerede inngått rammeavtale, lar ikke dette seg gjøre. Der vil oppdragsgiveren allerede være kjent med leverandørenes priser og tjenestebeskrivelser.

Dette er imidlertid ikke tilfelle der det er flere virksomheter som gjør avrop i form av minikonkurranser under rammeavtaler inngått av den overordnede etaten. I slike tilfeller bør de grunnleggende kravene om likebehandling og forutberegnelighet ivaretas så langt som det er mulig, på lik linje med vanlige anbudskonkurranser ved at tildelingskriteriene fastsettes på forhånd og ikke kan tilpasses etter at tilbudene er kjent.

Formålet med anskaffelsesregelverket er at det offentlige skal motta tjenester og ytelser av god kvalitet til riktig pris. Vi mener at formålet med regelverket i situasjonene som beskrevet ikke ivaretas i tilstrekkelig grad. Vi mener våre forslag vil bidra til økt samfunnsøkonomisk lønnsomhet og håper forslagene blir tatt i betraktning ved det videre arbeidet med ny anskaffelseslov.

Skulle dere ha spørsmål eller behov for ytterligere informasjon, står vi til disposisjon.