Norsk helsenett SF

Gjeldende anskaffelsesforskrift implementerer i all hovedsak anskaffelsesdirektivet og utgjør et fleksibelt verktøy for hensiktsmessige tilpasninger. Forskriften har en god struktur, den ble nettopp utformet for å følge anskaffelsesprosessen, hvilket anses å bidra til en effektiv og god forvaltning av regelverket. En økt grad av lovfesting bør derfor tilnærmes samme struktur.

NHN støtter endringen ift. dagens kapittel II, som unntar de regulerte anskaffelser av verdi under EØS-terskel fra kunngjøringsplikt.

EØS-retten er sentral i anskaffelsesregelverket.

NHN mener at de grunnleggende prinsipper for offentlige anskaffelser, slik de i dag kommer samlet til uttrykk i anskaffelseslovens § 4 bør videreføres. Prinsippene er implementert, god forankret og sentrale for forståelse og god praktisering av anskaffelsesregelverket, både over og under EØS-terskel.

Forholdsmessighetsprinsippet anses i den sammenheng svært velegnet til ivaretakelse av de relevante hensyn uavhengig av terskelverdi. Selv om hensynet til konkurranse inntas i formålsbestemmelsen, bør også konkurranse beholdes som et grunnleggende prinsipp.

NHN anser det som positivt at lovteksten oppdateres ift. anskaffelsesdirektivet, som bl.a. innebærer en nødvendig avklaring av retten til å forhandle om vesentlige avvik.

Begrepene ikke-diskriminering og gjennomsiktighet vurderes ikke å innebære noen forbedring ift. de gjeldende prinsipper, som er forankret i EU-retten, men som er implementert og anerkjent i norsk anskaffelsesrett. Vi oppfatter at begrepet etterprøvbarhet bedre gjenspeiler anskaffelsesprosessen og at forholdet til graden av gjennomsiktighet som forutsetning for etterprøvbarhet, hensiktsmessig kan omtales i veiledning. Det samme gjelder ift. begrepet ikke-diskriminering under likhetsprinsippet.

NHN anser ikke at en fjerning av uklarhetsregelen innebærer noen forenkling eller forbedring av regelverket og er uenig med utvalget i at det "kan vanskelig se for seg situasjoner der oppdragsgiver skal kunne legge risikoen for uklarheter over på andre". Uttrykkelige krav til klarhet på begge parters side anses å bidra til god forutberegnelighet, fremfor etterfølgende unødvendig tvist.

Kontraktsvilkår som kan gjelde ift. forslagets § 19-1 bør følges av "f.eks". Behovet for en oppdeling i første og annet ledd fremstår som uklart.

Unntaksbestemmelser i hht. dagens forskrift (egenregi, sikkerhet, tvist, eiendom mv.) bør henføres under fellesbestemmelser. Det samme gjelder generelle bestemmelser om terskelverdi, beregning av anskaffelser verdi og avgrensninger bl.a. mht. forsyningsaktivitet. Tilsvarende bør av veiledningshensyn også vurderes for blandende anskaffelser.

NHN er uenig i det anførte behovet for et større skille mellom reglene under/over EØS-terskelverdi og at "forvaltningsrettslige prinsipper" og "ulovfestet god anbudsskikk" skal erstatte gjeldende implementerte og anerkjente prinsipper. EØS-retten er sentral i anskaffelsesregelverket og NHN anser at en opprettholdelse og samlet angivelse av de grunnleggende prinsippene er sentrale for forståelsen og en god praktisering og håndheving av regelverket, både over og under EØS-terskel. En utdyping av forholdsmessighetsprinsippet for ikke kunngjøringspliktige anskaffelser gjennomføres mest hensiktsmessig i forarbeider/veileder.

NHN har isolert sett ikke innvendinger mot at nasjonal anskaffelsesregelverket kun skal gjelde for anskaffelser over kr. 300 000 og at anskaffelser under EØS-terskel sin helhet unntas fra kunngjøringsplikt.

For anskaffelse av lavere verdi vil forvaltningsmessige prinsipper uansett komme til anvendelse.

NHN anser imidlertid ikke at en fjerning av regler eller mindre grad av regulering nødvendigvis innebærer en forenkling for anskaffelser under EØS-terskelverdi, til dette kommer at dagens regelverk for ikke kunngjøringspliktige anskaffelser heller ikke har detaljregulering. Regelendringen forutsetter ivaretakelse av en økende risiko for forskjellsbehandling og økt korrupsjon i mindre markeder, herunder med mindre kontroll og økt risiko for arbeidslivskriminalitet, i en tid med økt fokus på denne problematikken i Norge og Sverige.

Dette innebærer også risiko for negativ påvirkning på tilliten og omdømmet til det offentlige og redusert incitament til innovasjon.

Risikobasert kontroll i kontrakter følger av forholdsmessighetsprinsippet, og bør ikke kun fremheves for anskaffelser over terskelverdi.

NHN er ikke enig i at det ikke lengre skal foreligge plikt til samtidig begrunnelse i tildelingsbeslutningen, og at begrunnelse kun må gis på anmodning. En begrunnelse er forutsetningsvis gitt allerede i evalueringen, og en etterfølgende begrunnelsesplikt innebærer risiko for en nedprioritering av begrunnelsen og en økt risikoen for feil og mangler når offentlig begrunnelse først må gis. Dette medfører også uklarhet ift. frivillig karens.

Angivelsen av at det ikke skal skje en favorisering av én/noen få leverandører "over tid" gir implisitt en stilltiende aksept av favorisering av leverandører og krever ytterligere presiseringer ift. lovens formål og de grunnleggende prinsipper om forholdsmessighet, likebehandling og konkurranse.

Det er positivt at kontraktsinngåelse skal offentliggjøres. Det bør imidlertid reguleres nærmere hvordan offentliggjøring (også frivillig kunngjøring) skal skje, det vil være ressursbesparende først og fremst for små og mellomstore bedrifter og bidra til økt rettssikkerhet dersom kunngjøringer skjer på samme sted. Doffin foreslås tilpasset alle kunngjøringer.

Utvalget foreslår at anskaffelser under EØS-terskelverdi som likevel har klar grensekryssende interesse innen EØS skal "annonseres". Dersom anskaffelsen har klar grensekryssende interesse innen EØS bør det av hensyn til omgåelse fastsettes vilkår om kunngjøring i Doffin/TED, jf. ovenfor.

Utvalget bør i den sammenheng også vurdere manglende krav om samtidig begrunnelse som utgangspunkt for eventuell karenstid.