Dato: 02.02.2024 Svartype: Med merknad Norsk Industri viser til høring på NOU 2023:26 Ny lov om offentlige anskaffelser. Nedenfor finnes våre høringsinnspill. Vi har valgt å gi innspill til utvalgets forslag knyttet til å legge størsteparten av anskaffelsesreglene til lovs nivå (istedenfor at flesteparten av kravene fremkommer i forskrift), ny formålsparagraf, vektlegging av klima-/miljøhensyn ved offentlige innkjøp og krav til bruk av lærlinger. Forslag om å løfte store deler av anskaffelsesregelverket til lovs nivå Utvalget foreslår en ny anskaffelseslov som vil konsumere mye av dagens forskriftsverk for offentlige anskaffelser. Utvalget mener at anskaffelsesregelverkets praktiske og prinsipielle betydning tilsier at større deler av det løftes til lovs nivå og at dette vil føres til at reglene bringes i overensstemmelse med det som er vanlig regelverksstruktur i Norge. Samtidig inneholder EUs anskaffelsesdirektiv en rekke detaljer som det etter utvalgets syn ikke er naturlig å gjennomføre på lovs nivå. Utvalget foreslår derfor at loven suppleres med en forskrift, hvor mer tekniske detaljer kan reguleres. Norsk Industri har ikke sterke meninger om dette spørsmålet, men oppfordrer departementet til å vurdere å beholde dagens struktur, med mindre det er tvingende nødvendig å gjøre store endringer i loven. En større omarbeiding av hele regelverket for offentlige anskaffelser vil medføre store endringer for innkjøpere og leverandører. Samtidig har vi ikke noen indikasjoner på at næringslivet etterspør en større endringer av dagens regelverksstruktur. Det kan således kanskje være like greit å gjøre endringer innen dagens lov med forskrifter, da dette nå er et system innkjøpere og leverandører er kjent med. Forslag om ny formålsparagraf Utvalget foreslår en ny formålsparagraf til loven. Utvalgets forslag til formålsparagraf er at " ny lov om offentlige anskaffelser har til formål å fremme effektiv og bærekraftig bruk av samfunnets ressurser ". Norsk Industri støtter forslaget. Klima- og miljøhensyn Utvalget mener at virkemidler som er sektorovergripende, generelle og som gjelder alle som forurenser, belaster miljøet eller påvirker klimaet, normalt er mer effektive virkemidler enn grønne anskaffelser. I en tenkt situasjon, hvor nasjonale klimamål fullt ut oppnås gjennom de mest kostnadseffektive virkemidlene, vil offentlige anskaffelser som tar klimahensyn utover det som er lønnsomt i et livsløpsperspektiv ikke være nødvendig. Grønne anskaffelser kan likevel ha en effekt og bidra til å nå klima- og miljømål. Dessuten kan myndighetene velge å bruke grønne anskaffelser som virkemiddel i miljøpolitikken, f.eks. når det blir oppfattet som rettferdig ut fra et fordelingsperspektiv. Videre mener utvalget at det mest effektive tiltaket for at offentlige anskaffelser kan bidra til den grønne omstillingen, i de fleste tilfeller, vil være klima- og miljørelaterte krav til selve ytelsen. Dette gjelder særlig for modne markeder hvor det er lite som skiller beste og nest beste tilbud, slik at tildelingskriterier for å fremme klima- og miljø hensyn er mindre egnet enn krav. Utvalget mener derfor at bruk av et tildelingskriterium på 30 % ikke er det mest effektive virkemiddelet til å nå klimamålene. Utvalget anbefaler at klima- og miljøbestemmelsen i anskaffelsesreglene gjøres mer fleksibel enn i dag. Norsk Industri deler ikke utvalgets vurderinger. Norsk Industri ser på krav fra offentlige innkjøpere som et svært godt virkemiddel for å nå klima- og miljøpolitiske mål og for å skape et robust hjemmemarked for miljøvennlige produkter og produksjonsprosesser. Vi har derfor støttet endringene i anskaffelsesforskriften som skjerper vektleggingen av miljø ved offentlige innkjøp fra og med 1. januar 2024. Vi mener at klima- og miljø som hovedregel bør vektes med minst 30 % i offentlige innkjøp, og gjerne høyere der det er relevant. Vi opplever også det nye kravet til vektlegging av klima og miljø ved innkjøp som forholdsvis fleksibelt, i og med at offentlige oppdragsgivere kan erstatte bruk av tildelingskriterier med klima- og miljøkrav i kravspesifikasjonen, så lenge dette gir en bedre klima- og miljøeffekt. Dagens forskriftskrav avgrenser også plikten til å stille klima- og miljøkrav mot offentlige innkjøp som har en uvesentlig miljøbelastning. Anskaffelsesreglene legger rammene for hvordan 743 mrd. kroner benyttes av det offentlige hvert eneste år, dvs. om lag 13 % av Norges BNP. For Norsk Industri er det åpenbart at disse midlene bør benyttes til å stimulere til miljøvennlige produksjonsprosesser og mer miljøvennlige varer og tjenester. Utvalget synes å legge til grunn at kriterier ved offentlige anbud bør utformes slik at det er reduserte klimagassutslipp som bidrar til Norges klimamål som bør prioriteres. Slik vi leser NOUen mener utvalget også at anbud bør utformes slik at utslipp fra prosesser omfattet av EUs kvotemarked (ETS) ikke bør belønnes (se f.eks. boks 14.3). Norsk Industri er ikke enige i en slik tilnærming. For at den nye lovgivningen skal gi noen reelle klima- og miljøgevinster, er det nødvendig at industri både i og utenfor Norge gis et insentiv til mer miljøvennlig produksjon. Dette gjelder også industri som omfattes av ETS. Oppsummert mener Norsk Industri at dagens bestemmelser om plikt til å vekte klima- og miljøhensyn er mer balansert og egnet enn utvalgets forslag. Direktoratet for forvaltning og økonomistyring og Leverandørutviklingsprogrammet utarbeider nå veiledere og beste praksis-initiativer for grønne og innovative anskaffelser. Disse må få sette sitt preg på innkjøpspraksis før det vurderes regelendringer. Avslutningsvis vil Norsk Industri føye til at vi er overrasket over at utvalget er såpass negative til reglene om miljøvektig som tredde i kraft fra 1. januar. Vi har vanskelig for å se at det er mulig å gjøre en evaluering av ny miljøbestemmelse i anskaffelsesreglene, uten at kravet engang har fått tid til å virke. Dette skaper uforutsigbare rammevilkår, noe næringslivet ikke er tjent med. Vi minner om Riksrevisjonens undersøkelse fra 2022 som dokumenterte at mulighetene til å vektlegge klima og miljø ved offentlige innkjøp så langt ikke har blitt utnyttes godt nok. Norsk Industri mener at løsningen på dette må være å gjøre innkjøpsreglene mest mulig forpliktende mht. vektlegging av miljø. Standardiserte minimumskrav Utvalget foreslå å ta i bruk standardiserte minimumskrav på prioriterte områder, dvs. at offentlige anbud skal ta i bruk eksisterende standardiserte minimumskrav, nye minimumskrav som kommer fra EU og evt. supplere med nasjonale minimumskrav for enkelte sektorer. Norsk Industri er enige i at standardiserte minstekrav gjerne kan tas i bruk ved offentlige oppdrag der det kan dokumenteres at dette gir en bedre klima- og miljøeffekt enn bruk av tildelingskriterier. Dagens regler åpner for dette. Utvalget viser til regelverksutviklingen i EU og utvikling av standardiserte minimumskravene iht. øko-design forordningen, byggevareforordningen og andre produktregler. Norsk Industri har oppfattet at minstekrav til ulike produkttyper og materialer som nå utvikles vil gjelde generelt for alle produkter som omsettes på det europeiske markedet. Dette er et omfattende arbeid som vil gå over mange år. Som utvalget påpeker fremkommer det av EUs handlingsplan for sirkulær økonomi at EU-kommisjonen vil foreslå minimumskriterier for grønne offentlige anskaffelser i sektorspesifikk lovgivning. Vi er ikke kjent med at det foreligger noen slike minimumskriterier per nå. Vi er heller ikke kjent med at slike standardiserte minimumskrav til bruk ifm. offentlige innkjøp er under utvikling. Slik vi forstår det prioriterer Kommisjonen i første omgang å utarbeide delegerte rettsakter og produktstandarder, med krav til dokumentasjon av egenskaper for alle produkter som skal omsettes i EU. Minstekrav som gjelder for alle produkter, kan neppe brukes for å fremme klima- og miljøhensyn ved offentlige innkjøp. Utover dette er vi enige med utvalget i norske myndigheter naturligvis kan utvikle egne og mer ambisiøse standardiserte minstekrav til bruk ved offentlige innkjøp av prioriterte produkter/tjenester. Bruk av lærlinger Utvalget foreslår å videreføre reglene om krav om bruk av lærlinger. Norsk Industri støtter dette. Dagens krav er med på å fremme et seriøst arbeidsliv og bidrar til å sikre tilstrekkelig antall læreplasser. Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
