Norsk Redaktørforening

Dato: 10.02.2024 Svartype: Med merknad Norsk Redaktørforening, Skippergata 24, 0154 Oslo, post@nored.no – www.nored.no Nærings- og fiskeridepartementet postmottak@nfd.dep.no Deres ref: 23/6722 Høring – forslag om endringer i lov om offentlige anskaffelser Norsk Redaktørforening (NR) organiserer rundt 800 norske redaktører fra alle typer medier. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet, redaksjonell uavhengighet og gode rammevilkår for journalistikken er blant våre hovedarbeidsoppgaver. Vi viser til høringsbrev av 10. november 2023. Innledning NR mener det er behov for å øke innsynet i offentlig forvaltning og den demokratiske kontrollen av både sentrale og lokale forvaltningsenheter og saksbehandling. En rekke saker den senere tid har vist at det er gode grunner for å styrke det grunnlovsfestede offentlighetsprinsippet. Blant de områdene hvor det har vist seg å være svært gode grunner for å styrke offentlighetsprinsippet er offentlige anskaffelser. For at pressen skal kunne utføre sitt samfunnsoppdrag, og bidra til å avsløre uregelmessigheter i forbindelse med disponering av offentlige midler, motvirke kameraderi og korrupsjon og sørge for rettferdige vilkår for konkurrenter innenfor samme bransje, er innsyn i offentlige innkjøps- og anbudsprosesser svært viktig. Lovfesting Dagens lov om offentlige anskaffelser har ingen tydelig henvisning til offentleglova eller prinsippene for innsyn i forvaltningens dokumenter. Det er likevel uomtvistet at når offentlige forvaltningsorganer foretar innkjøp så vil alle dokumenter som utarbeides eller mottas i forbindelse med disse prosessene som utgangspunkt være omfattet av offentleglovas virkeområde og dermed også kunne gjøres til gjenstand for krav om innsyn. Vi mener like fullt det er viktig at det i en ny lov slås uttrykkelig fast at offentgleglova gjelder for disse dokumentene, slik det fremgår av høringsnotatet: «For allmennhetens innsyn i dokumentene knyt­tet til en offentlig anskaffelse gjelder offentleglova.» Dette er viktig fordi det samtidig innebærer at eventuelle unntak fra offentlighetsprinsippet må ha sin hjemmel i nettopp offentleglova. I høringsnotatet vises det til at «Bestemmelsen kodifiserer EU-domstolens praksis knyttet til artikkel 21.» I og med at direktivet opererer med det vi oppfatter som en videre forståelse av hva som kan unntas som «fortrolig» enn det som ligger i den norske taushetspliktbestemmelsen, mener vi det er ekstra viktig å knytte dette til gjeldende rettstilstand i Norge. Dette bør tydeliggjøres også i de videre forarbeidene, slik at det ikke oppstår misforståelser om rammene for innsyn i offentlige anskaffelser. Vi mener også det er viktig at det i utredningens punkt 24.15.12 understrekes at: «Bestemmelsene om taushetsplikt og offentlig­het bør gjelde alle anskaffelser som er omfattet av loven. Bestemmelsene er en videreføring av gjel­dende rett, og tidligere praksis knyttet til innsyn og taushetsplikt vil fortsatt være relevant .» Hensynet til det offentliges forhandlingsposisjon mm Offentleglovas § 23, tredje ledd inneholder et eget unntak for «tilbod og protokoll etter regelverk som er gitt i medhald av anskaffelsesloven, til valet av leverandør er gjort.» Henvisningen til «anskaffelsesloven» er bevisst bredt anlagt, slik at endringer i anskaffelsesreglene ikke uten videre medfører endringer i offentleglova. I høringsnotatet heter det følgende om forholdet mellom taushetsplikten og unntakshjemmelen i § 23, tredje ledd: «Forvaltningslovens taushetspliktbestemmel­ser omhandler både forretningshemmeligheter og opplysninger om noens personlige forhold. Henvisningen til forvaltningsloven § 13 i lovforsla­get omfatter også § 13 bokstav a. til e. Reglene om taushetsplikt må ses i sammenheng med offent­leglovas regler om innsyn. Oppdragsgiver kan ved en innsynsbegjæring fra leverandør eller andre unnta dokumenter og opplysninger som går utover de rene taushetsbelagte opplysninger, f.eks. opplysninger som kan brukes til å vri kon­kurransen, enten under en pågående anskaffel­sesprosess eller under en senere anskaffelse, jf. offentleglova § 23 første ledd.» Vi mener det ikke er grunnlag for at ikke protokollene ved offentlige anskaffelser kan gjøres offentlige fortløpende i anbudsprosessen. Det er vanskelig å se hvordan innsyn i protokollene skal kunne svekke det offentliges forhandlingsposisjon. Primært mener vi også de respektive tilbudene burde kunne offentliggjøres fortløpende, med unntak av opplysninger som vil være underlagt lovbestemt taushetsplikt. Primært mener vi derfor at både tilbud og anskaffelsesprotokoller i utgangspunktet bør være offentlig fra de kommer inn eller blir opprettet. Vi mener dette bør fastslås positivt i loven, men med unntak for taushetsbelagte opplysninger, og eventuelt for opplysninger som ellers kan unntas fra offentlighet. Subsidiært bør dette gjøres gjeldende for protokollene. I tillegg til å lage tydelige regler for hva som skal føres i anbudsprotokollen, og gjøre denne tilgjengelig, bør det lages klare regler for at den endelige kontrakten mellom det offentlige og tilbyder vil være gjenstand for offentlighet. Begge deler bør gjøres i lovs eller forskrifts form, og tas inn som standardvilkår i alle offentlige anbudsdokumenter. Det ville skape forutsigbarhet for anbyderne, enkel saksbehandling for forvaltningen og stor grad av innsyn for allmennheten. Oslo, 2024-02-10 Med vennlig hilsen for Norsk Redaktørforening Reidun Kjelling Nybø Arne Jensen generalsekretær seniorrådgiver Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen