I. K. Lykke AS/Bunnpris

Dato: 09.02.2024 Svartype: Med merknad Høringssvar fra Bunnpris Bunnpris er en dagligvarekjede med om lag 240 butikker og 3,5% markedsandel. Vi solgte vår egen grossistvirksomhet i 1969, og har deretter handlet denne tjenesten der vi får de beste vilkårene. I kronologisk rekkefølge har vi vært innom ASKO, Figro, Køff, ASKO og Reitan Distribusjon, før vi fra 2017 igjen har vært kunde hos Norgesgruppen/ASKO. Vi opplever at markedet for grossisttjenester har fungert og fungerer godt, til tross for at det ikke lenger er veldig mange igjen å velge blant. At grossisttjenester er tatt inn i det nye forslaget til forskrift mener vi strengt tatt ikke er nødvendig for oss etablerte aktører, men det kan kanskje senke terskelen for nye. Selv om store deler av betingelsessettet forhandles av vår grossistforbindelse, så forhandler vi fellesmarkedsføring (heretter JM (Joint Marketing)) direkte med industrileddet (Orkla, Mills, Tine, Ringnes, Nortura etc). Dette kan dreie seg om ekstra eksponering av leverandørens produkter og merkevare i butikk, eksponering i kundeavis og i avisannonser, prisnedsettelser i kortere eller lengre perioder, samarbeid i forbindelse med viktige sesonger, eller ved nyhetslanseringer. Er vi dyktige til å gjennomføre skaper vi en troverdighet hos leverandøren som gjør det lettere for oss å oppnå bedre avtaler i fremtiden, eller opprettholde de vi har. I følge undersøkelser blant leverandørene selv (Remark kontra), er vi på førsteplass av kjedene i Norge når det gjelder å gjennomføre det vi avtaler, en posisjon vi er meget stolte av, og som vi har jobbet hardt for å oppnå. Like fullt opplever vi at med 3,5% markedsandel, så utøves det relativ markedsmakt fra deler av leverandørene. JM-betingelsene er helt vesentlige for å kunne være konkurransedyktig i dagligvaremarkedet. Vi har selvsagt ingen mulighet til å anslå hvordan våre betingelser står seg mot våre konkurrenters, da slike betingelser både er og skal være hemmelige. Vi forventer at alle kjedespesifikke JM-ytelser er på bakgrunn av motytelsene som blir gitt, ikke på bakgrunn av volum eller kjedens markedsandel. Like motytelser fra en liten kjede må telle like mye som fra en større kjede i prosent. Allikevel har vi altså en følelse av at vi som en liten aktør totalt sett må gi større og dyrere ytelser til industriaktører med relativ markedsmakt for å oppnå de samme rabattene som konkurrentene våre. I neste rekke kan dette bidra til at de største får et større overskudd knyttet til denne ytelsen (JM), som gjør dem i stand til å holde lavere priser eller åpne flere butikker. Slik sett skal det nye forslaget i teorien kunne hjelpe oss til bedre konkurransekraft. I praksis kan det bli en del mer komplisert. Det er for det første ikke beskrevet hvordan forskriften skal håndheves. Skal avtalene overvåkes av Konkurransetilsynet, eller må detaljisten gå til anmeldelse av grossisten/leverandøren basert på «følelsen av å ikke oppnå det man burde»? Det siste går på tvers av måten en liten aktør er nødt til å operere til vanlig, nemlig å oppnå gode avtaler ved å lokke i stedet for å true, - og vil sannsynligvis bli en svært lite benyttet fremgangsmåte. På den annen side vil overvåkning av Konkurransetilsynet på sikt kunne svekke incitamentet til forhandlinger. Dersom denne muligheten utelukkende gis de aller minste i markedet, er det imidlertid ikke sikkert denne svekkelsen har så stor betydning i det store og hele. Dette forslaget til forskrift er bedre enn det forrige, men i praksis tror vi ikke det vil endre stort i dagligvarebransjen. Vi vil derfor gjenta vår bekymring fra forrige runde, om at dette ikke må bli starten på en reguleringsspiral, som i sum kan gjøre det relativt vanskeligere for små enn for store aktører å operere i markedet. Med vennlig hilsen Christian Lykke I.K. Lykke AS/Bunnpris Nærings- og fiskeridepartementet Til høringen Til toppen