Dato: 08.07.2025 Svartype: Med merknad HØRINGSSVAR Jeg ønsker med dette å gi min tilbakemelding på regjeringens forslag om å innføre en øvre grense på 20,8 millioner kroner for erstatning til personer som har blitt urettmessig straffeforfulgt. Innledning Jeg er sjokkert og opprørt over at vi har en statsminister og en regjering som mener det er akseptabelt å overkjøre egen befolkning spesielt når staten selv har gjort alvorlige feil. Dette handler om kompetanse og ansvarlighet i statsleddet. Det er avgjørende å ha dyktige folk på plass som ikke ødelegger livene til enkeltpersoner gjennom feilaktig maktbruk. Det er en selvfølge at staten skal være forsiktig og bevist forsiktig med utøvelse av makt og påtalemyndigheten må være svært avholden mht å ødelegge et liv. Prinsipielle innvendinger • Rettssikkerhet: Staten har et objektivt ansvar for å erstatte tapene til personer som blir frikjent etter å ha vært utsatt for straffeforfølgning. Å sette et tak på erstatningen sender et signal om at staten ikke fullt ut tar ansvar for konsekvensene av egne feil. (Jeg tenker bla på justismord hvor bla NAV-Skandalen endte opp med at over 70 uskyldige mennesker fikk fengsels-straffer. Dette er enda ikke kompensert og har ødlagt livet for mange. Disse er bla ofre av statlig inkompetanse.) • Likebehandling: Det er ikke rimelig at personer som har lidd store økonomiske tap på grunn av feil fra staten, ikke skal få dekket sine faktiske tap, kun fordi beløpet overstiger en vilkårlig grense. Dette fremstår som svært utrygt og feil ihht menneskerettighetene som Norge også har underskrevet. • Forebygging av justismord: Store erstatningsbeløp er ikke bare en kompensasjon, men også et viktig insentiv for staten til å unngå feilbehandling og justismord. Kommentar til regjeringens begrunnelse Regjeringen argumenterer med at store erstatningsbeløp kan føre til at politiet og påtalemyndigheten blir mer tilbakeholdne med å etterforske økonomisk kriminalitet: Dette er etter mitt syn et svakt argument, da rettssikkerheten til den enkelte må veie tyngre enn statens behov for å beskytte seg mot økonomisk ansvar. Videre hevdes det at personer med svært høy inntekt ofte har bedre evne til å bære tapet selv. Dette er en problematisk holdning som bryter med prinsippet om at alle borgere skal være like for loven, uavhengig av inntekt. Dette bygger ikke opp omkring nettsikkerhet. Konkrete eksempler • I Baneheia-saken ble det i 2024 utbetalt 45,5 millioner kroner i erstatning etter grov feilbehandling. • Det finnes flere saker med krav på mellom 100 og 150 millioner kroner, ofte knyttet til økonomisk kriminalitet. • Regjeringens forslag vil i praksis frata disse personene retten til full erstatning for sine tap. Forslag til endringer • Maksgrensen på 20,8 millioner kroner må fjernes. Erstatning bør utmåles etter det reelle økonomiske tapet, uavhengig av beløpets størrelse. • Staten må ta fullt ansvar når den begår grove feil som fører til store økonomiske og personlige tap for enkeltpersoner. • Det må sikres at rettssikkerheten til den enkelte alltid veier tyngst. Oppjustering av satser for urettmessig varetekt Det er positivt at regjeringen foreslår å øke satsene for oppreisning ved urettmessig varetektsfengsling, men dette kan ikke kompensere for det prinsipielle overgrepet det er å innføre et tak på erstatning ved langt større tap. Dette skulle vært indeksregulert hvert år, ikke kun justert når det behager staten. Det er viktig at folk som har sittet uskyldig fengslet kompenseres. Avslutning Jeg oppfordrer regjeringen til å trekke forslaget om maksgrense for erstatning tilbake, og heller styrke rettssikkerheten og tilliten til rettsstaten. Det er avgjørende at staten tar fullt ansvar når den gjør feil, uansett hvor store konsekvensene måtte være for den enkelte. Justis- og beredskapsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
