Dato: 05.02.2024 Svartype: Med merknad Norsk psykologforening har ikke innsigelser mot endringene i seg selv. Vi vil imidlertid få peke på en mulig manglende differensiering av søknadsgebyret for autorisasjon for utdannede innenfor EU/EØS. Det antas at saksbehandlingen av søknader for harmoniserte (automatic recognition) helseprofesjoner er mindre ressurskrevende enn for ikke-harmoniserte (general system). I 2023 tildelte Helsedirektoratet lisens til 264 søkere med psykologiutdannelse fra EU/EØS-området. (Det samlede antallet psykolog- autorisasjoner var 441 i 2023.) Det påhviler Helsedirektoratet ansvaret for å angi hva slags utdanning søkeren mangler, for at søkeren skal kunne fullføre eller supplere utdanningen som lisens-psykolog [1] . Siden psykolog er en ikke-harmonisert helseprofesjon etter EØS-direktivet (DIRECTIVE 2005/36/EC) kreves det en vesentlig grundigere gjennomgang av søkerens kvalifikasjoner enn for de harmoniserte helseprofesjonene. Universitetene evaluerte den teoretiske delen av kompletterende tiltak for ELTE-kandidater i perioden 01.10.2018-31.12.2022. Som konklusjon anbefales ikke det gjennomførte programmet som tilrådelige/forsvarlige kvalifiseringstiltak for den aktuelle målgruppen. Det er en indikasjon på at behovet for kompetansehevende tiltak, både teoretiske og praktiske kan være svært omfattende for utenlandsk utdannede i psykologi. Arbeidsgiver i helseforetak har ansvaret for at lisenspsykologen tilegner seg kompetanse jevngod med norskutdannet psykolog. Det er neppe mulig hverken å gjennomføre eller dokumentere, uten at det foreligger en spesifisert oppgave over hvilke kvalifikasjoner lisenspsykologen mangler. De lisensvedtakene Psykologforeningen er kjent med er ikke egnet til å sette arbeidsgiver i stand til å gjennomføre nødvendige kompetansehevende tiltak. Dette kan ha alvorlige konsekvenser for pasientene. Lisenspsykologen får ikke oppfylt sin rett til en oversikt over hvilken kompetanse som mangler. Arbeidsgiver, direkte og via lisenspsykologens veileder, påtar seg et ansvar de ikke har mulighet til å oppfylle. Også psykologers omdømme som kompetent helseprofesjon er utsatt. Når søknadsgebyret for autorisasjon for utdannede innenfor EU/EØS ikke differensieres, er det et tydelig signal om at det ikke brukes ressurser på kompetansevurdering i det omfang som EØS-direktivet krever. [1] «…I lys av det foranstående har EFTA-domstolen kommet til at svaret på spørsmål 4.b må være at en vertsstat må sammenligne alle søkerens diplomer, attester, andre kvalifikasjonsbevis og yrkeserfaring med sine egne krav for å utøve det aktuelle yrke. Dersom søkerens kunnskap og kvalifikasjoner som dokumentert ved diplomet og relevant yrkeserfaring, ikke tilsvarer eller bare delvis tilsvarer det som kreves, må vertsstaten angi hva slags utdanning som mangler slik at søkeren skal kunne fullføre eller supplere utdanningen…» (EFTA-domstolens dom i sak E-4/20, side 22, pkt 92) Helse- og omsorgsdepartementet Til høringen Til toppen <div class="page-survey" data-page-survey="133" data-page-survey-api="/api/survey/SubmitPageSurveyAnswer" data-text-hidden-title="Tilbakemeldingsskjema" data-text-question="Fant du det du lette etter?"
